Rindal på en fredag:

For mange er ikke mai en spesielt skjønn tid

Endeløse dager, og netter, med pugging og lesing. En langspurt kamuflert som en maraton. Gjesteskribent Eivind Rindal skriver om eksamenstid.
4 – 8 timer i en sal med mange andre, få hjelpemiddel og absolutt stillhet, hvor en får én sjanse på å vise hva en kan – dette er ikke noe en finner ofte i det moderne kunnskapssamfunnet. Hvor samarbeid, kildebruk og kildekritikk er sentrale ferdigheter, skriver Eivind Rindal.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

4 – 8 timer i en sal med mange andre, få hjelpemiddel og absolutt stillhet, hvor en får én sjanse på å vise hva en kan – dette er ikke noe en finner ofte i det moderne kunnskapssamfunnet. Hvor samarbeid, kildebruk og kildekritikk er sentrale ferdigheter, skriver Eivind Rindal. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Kom mai, du skjønne... også videre! For mange er ikke mai en spesielt skjønn tid. For mange er det eksamenstid. Endeløse dager, og netter, med pugging og lesing. En langspurt kamuflert som en maraton. Eksamen slik vi ser det i dag har ofte en tradisjonell form, som mest minner om det som kan kalles den ultimate lekseprøven. En testes i om en har lært sitt pensum, og det er vel og bra, i teorien. Derimot er det et godt spørsmål om en faktisk tar videre lærdom av en slik øvelse.   

Fra studentens side har det lenge pågått et opprør mot håndskrift på eksamen. Greit nok at en i 2017, hvor en ellers stort sett skriver på tastatur eller skjerm også er mest komfortabel med å gjøre det på eksamen, men hvorfor ikke løfte frem selve eksamensformen. 4 – 8 timer i en sal med mange andre, få hjelpemiddel og absolutt stillhet, hvor en får én sjanse på å vise hva en kan – dette er ikke noe en finner ofte i det moderne kunnskapssamfunnet. Hvor samarbeid, kildebruk og kildekritikk er sentrale ferdigheter.

Alternativt kunne en forestilt seg en mer utstrakt bruk av andre former for evaluering, hvor det legges opp til kontinuerlig arbeid gjennom hele studieåret og en tettere dialog med tilbakemeldinger og veiledning for studentene. Et system med én innlevering eller et prosjekt kan være en løsning. Bedre er et sammensatt prosjekt eller mappeevaluering.

Undervisning bygger på en gjensidig tillitt, en samfunnskontrakt mellom lærer og elev, eller på universitetetet mellom professor og student. Tanken om å måtte teste studentenes kunnskap, eller om de har «lest», som noen fortsatt sier, kan sees på som noe som burde vært unødvendig. Derimot er viktig med et kontinuerlig arbeid hvor en kan stole på at både professor og student for eksempel møter forberedt til undervisningsaktiviteter (som også med fordel kan vurderes endret fra monologisk forelesing til varianter av dialogbaserte opplegg). En av de store innvendingene er mangel på resurser. Mangelen på resurser til å fremme bedre opplegg for læring og vurdering, i alle fall på de deler av NTNU jeg kjenner (Dragvoll). Denne mangelen står i kontrast til fokuset sentralt på fornyelse. Her brukes store ressurser på fusjon, samlokalisering og generelt det stoffet festtaler lages av, uten at det ser ut til å hjelpe mine medstudenter og meg nevneverdig. NTNU har selv et ansvar, om en ønsker å heve kvaliteten, for eksempel på HF, i å rette midlene der de kan gjøre nytte direkte.

Et annet aspekt her er selve finansieringssystemet, det er en sammenheng mellom kvalitet og hvilke resurser studentene har tilgjengelig i sitt virke. Her kan en se mot de ledende internasjonale universitetene og hvilke resurser de stiller opp med for sine studenter. For økt kvalitet, spesielt på bachelorprogrammene, trengs det færre studenter på like store lærerressurser, eller like mange studenter med betydelig større resurser. Dette er spesielt viktig i de akademiske modningsfagene, som vi for eksempel finner innen humaniora og samfunnsvitenskapene.

Lakonisk kan en bemerke at det kanskje er for langt fra Hovedbygget til Låven. Men i disse eksamenstider er det på tide å reflektere litt og å lufte frustrasjon mot et system som er flink til å forandre for forandring og ellers sliter med å gjøre nødvendige endringer. Ønsker vi å være et internasjonalt fremragende kompromiss, er det fristende å spørre? Mange svarer nok her ja, jeg ønsker bare å minne om at vi ikke vet hvilke oppgaver teknologer eller økonomer får i fremtiden, men det er ingen ting som tyder på at kompetanse innen filosofi, politikk og religion blir mindre sentralt i en automatisert fremtid, snarere tvert i mot. Så dermed er fristende å oppfordre til en større ressursbruk på de mest fremtidsrettede fagene vi har. 

Som populist i parloetiden er det bare å gå på barikadene og rope «Nei til skoleeksamen!» og «Make Dragvoll Great Again!»

Lykke til både studenter og professorer!            

Eivind Rindal
(Foto: Tore Oksholen)

Foto: Tore Oksholen

Eivind Rindal er en av Universitetsavisas gjestekommentatorer dette studieåret.

  • Har vært student på flere fag på NTNU, deriblant politisk økonomi, statsvitenskap og religion.
  • Har bakgrunn fra studentpolitikken både Velferdstinget og Studenttinget
  • Ble i 2014 utropt til livsvarig medlem på Samfundet  for det talte ordet, lang og tro tjeneste på talerstolen.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny studentleder:

- Når en har vært et sted en stund, merker en jo at mye kan forbedres

Den nye studentlederen tok et år på folkehøyskole fordi foreldrene anbefalte det, og ble med i Studenttinget fordi forbildet hans spurte om han ville.

Gjesteskribenten:

Likestilling må til for å fremme omstilling

«Skal vi få de best egnede hodene og hendene inn i disse nøkkelområdene for Norge nytter det ikke å rekruttere bare fra halve befolkningen», skriver UAs gjestekommentator Tord Lien.

Intelligente nettverk kan bli farlige for oss

Nå blir datamaskinene smartere enn menneskene. Det er ikke nødvendigvis godt nytt for oss, sier NTNU-professor Keith Downing.

AP konfronterte statsråden om nedgangen i fattige studenter

- Er det en villet politikk fra regjeringen at det kommer færre studenter til Norge fra Afrika? spurte Arbeiderpartiets Nina Sandberg i Stortingets spørretime.