Opoku på en fredag

Trondheim et levende laboratorium for det grønne skiftet

Da jeg noe tilfeldig ble valgt inn i kommunestyret første gang i 2003, spøkte jeg med mine statsviterkolleger om at jeg bare skulle på et lite feltarbeide, skriver denne fredagens gjestekommentator. Feltarbeidet endte med at hun ble varaordfører.
- Vi diskuterer allerede hvordan Elgeseter gate kan bli en

- Vi diskuterer allerede hvordan Elgeseter gate kan bli en "living lab", skriver gjestekommentator og varaordfører Hilde Opoku. Foto: Kristoffer Furberg

Da Bystyret i Trondheim sent i går kveld vedtok sin nye ambisiøse klimahandlingsplan. lå en forventning om et nært samarbeid med ulike fagmiljø ved NTNU til grunn.

Da jeg noe tilfeldig ble valgt inn i kommunestyret første gang i 2003, spøkte jeg med mine statsviterkolleger om at jeg bare skulle på et lite feltarbeide. Det viste seg at både kunnskap om offentlig forvaltning og industrielle kretsløpssystem var særdeles relevant for en by som sto på terskelen til å lede an i klimaarbeidet.

Det har etter hvert blitt et forholdsvis langt feltarbeid, og flere hypoteser har blitt testet og styrket: En av dem er at en ikke skal undervurdere innovasjonskraften i politiske krav og vilje. Kommunen har satt krav og standarder som har endret byggebransjens energikrav og materialvalg, og vi har snudd transporthierarkiet. I dag er det gange, sykkel og kollektiv som prioriteres. Når kollektivsystemet i 2019 blir utslippsfritt og kraftig forbedret, må vi ta i mot nye virkemidler for å gå fra nullvekst til reduksjon av biltrafikken. Nå innfører vi nye krav og standarder for anleggsprosesser og bygging av infrastruktur. Her henger både kartleggingsverktøy og maskinparken etter for å imøtegå de nye kravene som må til skal vi innfri vår del av Parisavtalen. Klarer vi sammen å få til samme positive utviklingen i denne sektoren?

I 2030 skal driften av Trondheim kommune være klimanøytral, og klimagassutslippene fra bysamfunnet være redusert til 20 prosent av dagens utslipp. Vi har jobbet målrettet med ambisiøse klimamål over tid. Derfor står vi ikke nå overfor de samme dramatiske strategiene som for eksempel Oslo må legge opp til. De lavthengende fruktene er imidlertid plukket, nå er vi over på den litt mere krevende oppløpssida.

En annen hypotese var at Trondheim med sin tilgang til høyst kompetente fagmiljø kunne bli et levende laboratorium for utvikling av framtidas løsninger. Visjonen var at Trondheim kommune skal være en internasjonal foregangskommune for utvikling av gode klima og miljøløsninger. Nå er vi der. Visjonen er vedtatt og kommunen har tett samarbeid med NTNU om blant annet Climate Cick, Smart City Zero emission Neigborhoods.

SiT har alt levert et viktig bidrag til byen med Moholt 5050 som i dobbel forstand bygger videre på erfaringene vi har fra utvikling av den moderne trebyen Trondheim. Den helhetlige planen som er utviklet for energi og transport er også forbilledlig for nye større byggeprosjekt i byen. At de nye tårnene er bygget på en tidligere parkeringsplass er noe NTNU bør bite seg merke i. Mens kommunen har transformert hele sin parkeringspolitikk for ansatte, er det påfallende at kunnskapens høyborg ligger i bakevja på dette.

Nå blir Campus-prosjektet en viktig premissleverandør for utvikling av nye løsninger. Derfor har De Grønne i Trondheim jobbet opp mot Stortingert og fått vedtatt et kostnadspåslag for selve byggingen som gir rom for at bygg og infrastruktur skal ligge i forskningsfronten når det gjelder klima og miljømål. Vi diskuterer allerede hvordan Elgesetergate kan bli en ”Living Lab”, men vi er åpne for flere forslag. Da er det også viktig at Campus henvender seg mot byen for å bli en viktig og relevant kunnskapsutvikler. De fleste klimakutt må tas gjennom endring av det bestående, og endring av holdninger og vaner hos folk. Vi som er politikere må levere på løsninger som gjør det så enkelt, billig, trivelig og morsomt som mulig å få med folk på omstillingen. Frøbibliotek og støtteordninga for urbandyrking er allerede en suksess, og viser samme bi-effekt som de fleste grønne prosjekt; økt trivsel og livskvalitet. Som èn representanter fra Studenthagen sa på en av urbandyrkingsamlingene; -  Nå som vi kan stikke fingrene i jorda om våren trenger vi ikke lengre gå til psykologen i eksamensperioden. Dette er bare begynnelsen. I løpet av våren kan du låne verktøy på biblioteket, og i løpet av året vil det bli mulig å låne el-lastesykler på byens biblioteker. Men vi trenger flere gode ideer. Skal studenter og forskere bidra med framtidas løsninger er det viktig at de ikke bare tøfler rundt på Gløshaugen, men faktisk er en del av det levende bymiljøet hvor oppdraget skal løses og kunnskap for en bedre verden skal implementeres og testes ut.

Med vår tilgang til løsninger i forskningsfronten vil dette være et viktig bidrag til å nå de globale klimamålene satt i Parisavtalen. Stadig flere byer og land ser til Trondheim for å finne løsninger på veien mot sine klimamål, det betyr at vårt bidrag som bysamfunn blir viktig i den globale kampen for å hindre at flere barn må legge på flukt fra miljøkatastrofer, bremse utryddelsen av arter, hindre at flere viktige korallrev dør, at livsviktige økosystemtjenester forsvinner og at ekstremvær får eskalere uhemmet. Teknologibyen Trondheim med internasjonalt anerkjente forskningsinstitusjoner som NTNU og Sintef, har alle forutsetninger for å lykkes. I kraft av rollen som studenter, forskere og medborgere er dere herved invitert med på vårtids viktigste dugnad! Sjølv håper jeg selvsagt at hypotesene mine innfris og feltarbeidet kan summeres opp.

Hilde Opoku
Hilde Opoku.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Hilde Opoku. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Utdannet statsviter fra NTNU. Tidligere ansatt ved Senter for Miljø og Utvikling og Industriell Økologi. Innvalgt i Trondheim Bystyre i 2003, og tidligere nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne. Sosial entreprenør for ulike miljø- og utdanningsprosjekt i Ghana.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

KD slår fast at NTNU brøt loven da de krevde egenbetaling for studieturer

Samtidig åpner departementet for å diskutere hvor linjene skal trekkes, og har bedt om tilbakemeldinger fra sektoren.

Studenter tar opp forbrukslån for å dekke månedlige utgifter

6 prosent av unge mellom 18 og 29 år tar opp kreditt- eller forbrukslån for å forsørge seg selv, viser en undersøkelse. 

Tøffere kamp om studentboligene

Mindre enn 15 prosent av studentene i Norge vil kunne bo i studentbolig i år, ifølge Norsk studentorganisasjon (NSO).

Titusenvis får ønsket studieplass, men ikke alle utdanninger leverer

Når om lag 55.000 nye studenter møter opp ved høyskoler og universiteter i høst, kan ikke kunnskapsministeren garantere at alle vil få god nok undervisning.