Rindal på en Fredag:

Det viktigste er at studenter får muligheten til å påvirke

Også vanlige studenter må få være med og påvirke campusutviklingen, oppfordrer denne ukas gjestekommentator, og slår samtidig et slag for flere puber på campus.

Veien videre. Det er utkastet som blir grunnlaget for det videre arbeid med NTNUs fysiske utforming. Et campusprosjekt er selvsagt et spørsmål om bygninger og hvilke premisser vi skal legge for undervisning, forsking og formidling i årene som kommer. De fysiske bygningene påvirker oss i vår hverdag, mer enn vi kanskje er klar over. De er på mange vis rammene som legger føringer for hvordan vi skal arbeide. Dermed blir spørsmålet om arkitektur også et spørsmål om hvilke metoder og former vi skal benytte oss av i vårt arbeide og samarbeid på fremtidens universitet.

Moholt 50/50 - et forbilde

Til nå har debatten, i alle fall for bystyrets politikkere, dreid seg mest om hvilke parker det er greit eller ikke greit å bygge i. Nå når utkastet skal utformes videre, er det viktig at den indre arkitekturen (i samspill med den ytre) bygges i samspill med brukerne. Moholt 50/50 ble for en uke siden hyllet som det beste byggeprosjektet i Trondheim i 2016. Med god grunn. Et prosjekt som ikke bare fremstår som en forskjønnelse av et ellers ikke veldig vakkert området, det er også et prosjekt hvor miljøkrav og funksjonalitet er tatt på alvor.  Et prosjekt som viser at god arkitektur, strenge krav og inkludering sammen kan lede til noe godt for byen. I Moholt 50/50 blir høyhus presset inn på et lite område, tidligere belagt med slitt asfalt (parkeringsplasser), et element som åpner opp et ellers lukket område og skaper en mye mer levende og attraktiv bydel.   

Studenttinget  har i sine ønsker til campusutvikling sagt et nei til klassiske auditorium med skrånende gulv – og når vi ser den klassiske forelesningen opp mot andre måter å lære og undervise på, er det et forståelig krav. For vi ser at den klassiske settingen, hvor en professor foreleser (noen ganger leser  høyt fra et manus eller en mindre pedagogisk lysbildepresentasjon), ikke er særlig effektivt. Ikke for alle og noen ganger for ingen. Å bygge rom som primært egner seg for en ting- er ikke smart. Dagens mantra om fleksibilitet, og flerfunksjonalitet er viktig.

Et annet krav som er kommet fra studentene, i mange runder de senere årene, er ønsket om sterkere tilknytning til det faglige. Ofte har studentene valg linjeforeninger som flaggskipene og symbolet for denne tilhørigheten. Til noen grad er de og andre mer faglige initiativer blant studentene viktige – men faglig identitet henger også sammen med om du som student har god tilgang på dine forelesere. Bygger vi for eksempel campus uten egne lukkede pauseområder for de ansatte, og mer åpne kontorløsninger, hvor skillene mellom ulike ansatte og studenter reduseres, kan dette bidra til bedre dynamikker og mer av den etterlengtete kontakten.

Tett kontakt masterstudent og professor

Et krav som ingen ennå har fremmet, er at en masterstudent ikke skal ha arbeidssted i en annen etasje enn sin professor (neppe mulig i praksis, men hva om vi prøver å strekke oss mot det). Som student på religionsvitenskap ser jeg hvordan Låven fungerer relativt godt som faglig base for studenter og ansatte. Dette bør, sammen med erfaringene fra den (relativt) nye handelshøyskolen i Klæbuveien, tas med videre når nye bygg skal bygges og instituttene fordeles. Ett institutt per bygg kan bidra til styrket faglig følelse og inkludering allerede fra studenten er i bachelorløpet.  Litt gammeldags kanskje, men symbolsk viktig, alle fag bør ha sitt eget fagbibliotek, hvor studenter og ansatte også kan dele sin litteratur, litteratur som i dag dessverre er ofte er lukket inn på kontorer eller gjemt i et magasin.  Selv i den den digitale tid lever vi i en fysisk verden.

Andre bygg kan ha fellesfunksjoner og en rolle som arena for sivilsamfunnsarena og til formidling utover rammene av normalarbeidsdagen. Målet om tverrfaglighet og tanken om NTNU som en samlende identitet, kommer gjennom studenter som er trygge innen sitt eget fagfelt, og som læres til å se at dette feltet har mange grenseflater mot andre felt. Korte avstander og fleksible timeplaner med få forelesninger og  intensive perioder, kan bidra til bedre forhold for den som ønsker å ta fag utenfor sitt eget felt. Campus avgjør her avstandene, for store distanser gjør det vanskelig å være fleksibel. Fellesareal, som felles arbeidsarealer, store forelesningssaler og hovedkantiner må legges slik at de er innen kort avstand fra alle på campus.

Og en pub eller to?

En ting som studentene ikke stemte for, men som jeg gjerne skulle ha sett, hadde vært en eller flere campus-puber. Om dagen kan være en kafé og på ettermiddagen et sted hvor studentforeningen kan møtes for øl og kaffe før de for eksempel drar videre til Samfundet på konsert eller debatt. Allerede i dag ser vi hvordan Cafe SiTo på Dragvoll er blitt en viktig arena for bygging av faglig og sosiale relasjoner, samt i noen grad formidling av vitenskap og kunst til studenter og andre. Men som alt annet, stenger også denne på ettermiddagen. I den nye bydelen langs Klæbuveien må det legges til rette for steder hvor lyset står på og dørene er åpne også etter kl. 17.

Det viktigeste er at studenter får muligheten til å påvirke. Ikke bare gjennom «pampene» (som sikkert ikke selv føler seg så spesielle) i ledene verv i styret og Studenttinget, men også direkte. Det bør være innspillsrunder på alle institutter hvor studentene kan være med å komme med direkte ønsker til arkitektene for på den måten få designet morgendagens universitet på en måte som tar vare på det gode og endrer det som i dag ikke fungerer. Men denne typen påvirkning kan ikke bare skje på det overordnete planet, den må skje når ting er i ferd med å materialisere seg. Veien vider går ikke gjennom bare store visjoner, den går gjennom de viktige små detaljene, og de kjenner brukerne best. Min siste oppfordring er: vær visjonær og modig. Starter vi på en litt gal kurs havner vi langt fra der vi ønsker.          

NB: Ikke bygg i Elgesterpark – den er en av de vakreste og mest elskede blant byens studenter. Og den åpner opp et grønt bånd mellom Gløshaugen og Øya… kanskje er den det mest sentrale av alle rommene i vårt nye universitet.

Eivind Rindal
(Foto: Tore Oksholen)

Foto: Tore Oksholen

Eivind Rindal er en av Universitetsavisas gjestekommentatorer dette studieåret.

  • Har vært student på flere fag på NTNU, deriblant politisk økonomi, statsvitenskap og religion.
  • Har bakgrunn fra studentpolitikken både Velferdstinget og Studenttinget
  • Ble i 2014 utropt til livsvarig medlem på Samfundet  for det talte ordet, lang og tro tjeneste på talerstolen.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dekanmøtet orientert om mulig HiMolde-samarbeid

Det jobbes for utvikle en samarbeidsavtale mellom NTNU og Høgskolen i Molde.

Håkon Åmdal ble beste student, men en forsker er nok gått tapt

I fjor ble han beste avgangsstudent på NTNU, med en master som avslørte et eksepsjonelt talent for forskning. Men dataingeniør Håkon Åmdal liker bedre å utvikle ting enn å skrive artikler.

Åm på en fredag:

«Bare vær glad du kom deg unna i tide!»

Denne ukas gjestekommentator fikk aldri fullført doktorgraden. Han funderer på om det kanskje var det beste som kunne hendt ham.  

Alt teller, men på ulike måter

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning.