Det liberale demokratiets fundament

«Mange henger med på resonnementet om at antikkens Hellas og grekerne var demokratiets vugge. Færre henger kanskje med når man sier at vikingtiden også hadde betydning for styrken i de skandinaviske demokratiene», skriver vår gjestekommentator Tord Lien.
- Det er i disse valgtider viktig å huske at de liberale demokratiene er en historisk og en geografisk anomalitet. I tid og rom er de liberale demokratiene unntaket, ikke regelen, skriver Tord Lien i denne kronikken.
(Foto: Tor H. Monsen)

- Det er i disse valgtider viktig å huske at de liberale demokratiene er en historisk og en geografisk anomalitet. I tid og rom er de liberale demokratiene unntaket, ikke regelen, skriver Tord Lien i denne kronikken. Foto: Tor H. Monsen

Det er straks bare en uke igjen av valgkampen, noe både vi lobbyister og politikerne nok setter pris på. Årets valgkamp har i enda større grad enn tidligere handlet om hvem som går opp og ned på målingene og hvordan et flertall kan bli seende ut, enn om hvilke politiske saker partiene er opptatt av og hva de vil prioritere i neste fireårs periode. En av årsakene til dette er kanskje at mangfoldet på venstresiden ser ut til å bli større enn på flere tiår.

I anledning valgkampen burde jeg sikkert brukt muligheten til å skrive i Universitetsavisa til å si noe om behovet for å skape mer verdier, styrke produktiviteten og få flere i jobb nå som eldrebølgen snart slår inn over norsk økonomi. Det skal jeg ikke.

Norge er et liberalt demokrati, hvor alle partiene som er representert i nasjonalforsamlingen går til valg på opprettholdelse av dette, herunder ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, borgernes rettsikkerhet, prinsippet om likhet for loven og retten til eiendom. Heldigvis er vi ikke alene om å leve i et slikt samfunn. Både i Nord-Amerika og i Vest-Europa er de liberale demokratiene regelen, ikke unntaket. Samtidig er det i disse valgtider viktig å huske at de liberale demokratiene er en historisk og en geografisk anomalitet. I tid og rom er de liberale demokratiene unntaket, ikke regelen.  

I den norske samtalen om det demokratiet er begivenhetene etter Napoleonkrigenes slutt i 1814 ofte langt fremme. 17. mai feiring med barnetog, pølser, brus og festtaler gjør at de fleste av oss har et forhold til de begivenhetene.

Mange henger med på resonnementet om at antikkens Hellas og grekerne var demokratiets vugge. Færre henger kanskje med når man sier at vikingtiden også hadde betydning for styrken i de skandinaviske demokratiene.

Når de greske bystatene ble mer og mer avhengig av bondehæren, hoplitene, ble også bøndenes politiske makt større. Utviklingen av militær teknologi påvirket altså det politiske maktforholdet mellom konge, aristokratiet og folk flest. Overskudd av matvarer og tilgang på andre råvarer ga også grunnlag for en kulturell, vitenskapelig og filosofisk vekst og utvikling. I århundrene etter jernets inntog falt allikevel de greske bystatene for romersk ekspansjon. Romerne adapterte dog i noen grad prinsippene om at flere enn aristokratiet skulle delta i beslutninger om det sivile samfunn. Når disse prinsippene igjen forsvant ut i natten har mange historikere pekt på at Kirkens (den romersk katolske) innflytelse over politikk utover i Middelalderen var hovedårsaken til det. Konge av Guds nåde var i århundrer styrende for maktfordeling i mange europeiske riker. Verken kirkens tekster eller prekene var tilgjengelige for vanlige folk, da det var latin og gresk som gjaldt. Befolkningens tilgang på Guds ord var dermed også avhengig av Guds mellommenn som ikke nødvendigvis så seg tjent med å motarbeide de verdslige makthaverne og som også representerte en kirke som ikke kom dårlig ut av datidens samfunnsordning.

Jeg vil imidlertid igjen peke på militærteknologien som driver for at monarkiet og aristokratiet igjen fikk mer eller mindre all makt. De romerske legionene og de greske hoplitene, massehærene, var ikke lenger dominerende på slagmarken. Tilgang på jern sammen med tilgang på store hester gjorde at pansret kavaleri ble dominerende militærteknologi i flatlandet i det kontinentale Europa. Dette medførte i sin tur at forsvaret av staten ble avhengig av beiteland for hester og aristokratiet og kongemakten kunne igjen blomstre.

Men det føydale systemet satte seg aldri i Norge. Den militære fordelen av å ri tunge store pansrede hester i kuperte Norge er langt mindre enn i det flate Europa. Tilgjengelig beiteland tilsa heller ikke at det var mulig å fø på massevis av store hester (en ridder måtte ha minst 2, gjerne 3 stridshester). Selv om det var konger i Norge, både norske, danske og svenske, var de norske rikene allerede fra 600-tallet også styrt av tingene. Om «likhet for loven» neppe var gjeldende da som nå, kunne ikke Kongen styre på tvers av det tingene hadde bestemt. En medvirkende årsak til dette var at forsvaret av både landsbyer og regioner i Norge ikke var avhengig av riddere med tung og svært kostbar utrustning, men av en bondehær med sterke soldater og utstyr som hadde en helt annen kostnad og noe trening i våpenbruk.

Selv om de frankiske ridderhærene og karolingernes etterfølgere går på flere tunge militære nederlag i møte med bondehærer (eksempelvis engelske bueskyttere i Azincourt), er kavaleriet den dominerende militærteknologi i Europa i århundrer. Noe som også gir grunnlag for opprettholdelse av kongemakt og aristokratiets særlige rettigheter. Først med innføringen av stadig mer effektive skytevåpen basert på krutt, endres dette. Den engelske langbuen var riktignok et bondevåpen, men det krevde årelang trening fra barndom til voksen alder å bruke effektivt på slagmarken. Kanskje var dette årsaken til at det heller aldri ble populært utenfor England og Wales. Etter hvert som skytevåpen utover på 1700-tallet blir enklere og raskere å lade, kom borgerne igjen til å dominere på slagmarken. Napoleons Grande Armé besto i all hovedsak av borgere med skytevåpen.

Rousseau ga i 1762 ut sin «Du Contract Social.» Kanskje ville Rousseaus tankegods bidratt til å endre Europa selv om pansrede ryttere fortsatt dominerte europeiske slagmarker. Selv tror jeg borgernes og bondehærenes gjenerobring av europeiske slagmarker banet vei for gjennomslaget for tankegodset til Rousseau, Montesquieu og Mill.

Det er uansett verdt å tenke på: At hoplitter, romerske legionærer og kruttdrevne håndvåpen har betydd mye for utviklingen av vårt politiske system. At ulendt terreng og mangel på beiteland gjorde at konge og aristokrati ikke fikk det samme grep om Norge som andre deler av Europa. At vi således var bedre rustet for demokrati når Opplysningstiden lyste opp Europa.

Prof. Em. Torgrim Titlestad har skrevet om noe av dette, særlig tingene i norsk vikingtid.

Her kan du lese flere ytringer.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Selv tror jeg borgernes og bondehærenes gjenerobring av europeiske slagmarker banet vei for gjennomslaget for tankegodset til Rousseau, Montesquieu og Mill.

Tord Lien
  • Tord Lien kommer opprinnelig fra Øksnes i Nordland. Han har en master i historie fra NTNU.
  • Han var olje- og energiminister ut 2016. Før det stortingsrepresentant for Frp i Sør-Trøndelag fra 2005 til 2013.
  • Lien er i dag regiondirektør for NHO i Trøndelag.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU samarbeider med Flyktninghjelpen:

Lager hub for entreprenører i Kenyas største flyktningleir

Entreprenører og arkitekter fra NTNU jobber sammen med Flyktninghjelpen for å lage et knutepunkt for entreprenørskap i Kenyas største flyktningleir.

Badekarpadlingen:

Øker beredskapen for å unngå nye ulykker

Politiet, brannvesenet og Røde Kors er på plass når studentene skal krysse Nidelva i selvbygde farkoster. - Nidelva er kjempefarlig, sier politibetjent.

LO støtter forbud mot nikab

Lovforslaget fra regjeringen sørger for åpenhet og kommunikasjon på arbeidsplassene, heter det i høringssvaret fra LO.

NTNU for flyktninger:

- NTNU kan gjøre mye mer for flyktningene

Sukhanwar Gulabuddin møtte åpne dører på NTNU, og nå har han fått jobb ved Litteraturhuset. Han mener NTNU kan gjøre enda mer for flyktninger.