Det er på tide å rydde opp etter oss

Vår gjestekommentator bruker siste dagen på varaordførerkontoret til å drodle litt omkring NTNUs visjon. Mandag er hun på plass i Ghanas hovedstad Accra, hvor hun vil sende oss nye rapporter utover høsten og vinteren.
Hver stemme teller: Det er fredag litt over klokka 15, og Hilde Opoku er på vei inn i Trondheim Folkebibliotek for å avgi sin forhåndsstemme. Dette var en av de siste tingene hun gjorde før hun forlot viseordførerkontoret og Trondheim. På valgdagen er hun på vei til sin første arbeidsdag i Accra, hovedstaden i Ghana.
(Foto: Tore Oksholen)

Hver stemme teller: Det er fredag litt over klokka 15, og Hilde Opoku er på vei inn i Trondheim Folkebibliotek for å avgi sin forhåndsstemme. Dette var en av de siste tingene hun gjorde før hun forlot viseordførerkontoret og Trondheim. På valgdagen er hun på vei til sin første arbeidsdag i Accra, hovedstaden i Ghana. Foto: Tore Oksholen

I dag har jeg min siste dag på jobb i og for fødebyen Trondheim på ett år. Mandag, på selve valgdagen, skal jeg flytte inn i kontorene til Ghanas finansminister i Accra, med utsikt mot palmenes sus og havet i Guinea bukta.

Oppdraget er å bistå landets president som sammen med Norges statsminister ut 2018 leder FN sin «advocacy» gruppe for bærekraftmålene (The UN Sustainable Development Goals - SDG). De 17 bærekraftsmålene som verdenssamfunnet etter lange forhandlinger entes om. Paris-avtalen legger rammene for ett av dem, men dette er ikke en meny man kan velge fra, alle 17 mål skal styre utviklinga vår fram til 2030 – og våre to statsledere har et ansvar for framdrifta for den første økta. Det er sikkert derfor Erna og de andre partiene har snakket så mye om dem i valgkampen? (Om du er ny i Trondheim så er dette trøndersk ironi, som det kan være lurt å vende seg til).

Mens vår leder har valgt å løse oppdraget i en minimumsvariant hvor hun reiser rundt i verden og bedriver forkynnelse om bærekraftsmålene for andre, holder hun dem nærmest hemmelige for oss her hjemme. Samtidig har Ghanas statsleder forpliktet seg til å bruke denne posisjonen til å utvikle en rollemodell for landene i sør på hvordan transformasjonen mot et bærekraftig samfunn kan skje i praksis. Under FN’s generalforsamling senere i måneden vil han bekjentgjøre at Ghana som det første land i verden skal utforme sitt statsbudsjett rundt bærekraftsmålene. Men som det står i jobbforespørselen jeg fikk; ”Let us make the SDGs a part of Ghana’s DNA and not just for the budget cycle.”

Ingeniører utdannet på NTNU

Landet og folket som ledet an som Afrikas lysende stjerne under frigjøringa fra kolonimaktene, vil igjen påta seg en lederrolle i samspill med sitt folk. Dette er en prisverdig men langt fra en enkel oppgave, og vil kreve samspill også med aktører over hele verden som kan bidra på ulikt vis. Det er nærliggende å utfordre norske institusjoner i dette krafttaket – med verdens øyne rettet mot oss kan vi nå gjøre en forskjell sammen med det landet som har forutsetningene for å sette standarden for lav og mellominntektsland i verden. I mitt hode peker særlig en institusjon seg ut; den som har som motto å utvikle ”Kunnskap for en bedre verden”.

Siden 70-tallet har NTNU mottatt studenter fra Ghana. Vannkraften der er stort sett bygd ut av ingeniører utdannet i Trondheim, men også andre fagfelt har rekruttert dyktige fagfolk. Selv endte jeg opp med etternavnet til en av dem. Da jeg besøkte Ghana første gang for over 20 år siden, var selv hovedstaden et småskala-samfunn, uten elektrisitet, med lite søppel og bilder. De hvite strendene var slik jeg så dem for meg når jeg hadde forestilt meg selve paradis når jeg hørte Erik By synge ”Tømmerkoievise” på radio.

Plasten hoper seg opp

I dag er landet verdens 7. mest forsøpla. Med fravær av effektive avfallssystemer, hoper plasten seg opp i vannavløpene og på strendene. Det skaper flom og menneskelige lidelser. De vakre strendene er i ferd med å spises opp av et stadig varmere og mer aggressivt hav, og som langs hele den vest afrikanske kysten tar havet for seg av stadig flere hus og landsbyer – mennesker må flytte ikke bare fra hjemmene sine, men også den livsstil og arbeidsinntekt de kjenner til. Vårt eget elektroniske søppel finner veien til små barnehender som lever av den giftige prosessen det er å ta ut metallene fra telefoner og PCer for gjenbruk i nye duppedingser. Dette skjer parallelt med en enorm økonomisk utvikling som utvikler kultur, familiemønster og livsgrunnlag i rekordfart – mens leilighetskompleks og kjøpesenter fylles av varer som ikke lenger får innpass på våre markeder på grunn av miljøkrav.

Da Brundtlandkommisjonen differensierte ansvaret for bærekraftig utvikling mellom fattige og rike land for at de skulle vokse og vi begrense oss, ble det ikke lagt noen føringer for veksten i sør. Resultatet er at produkter og løsninger som måtte ut av vår økonomi havnet hos de mest sårbare. Med bærekraftsmålene er ansvaret det samme for alle land. Det er på tide vi rydder opp etter oss.

NTNUs visjon

Uansett hvem som er Norges statsminister etter mandag har vi som land, og NTNU som kunnskapsinstitusjon, en unik sjanse til nettopp å gjøre det mens verden ser på. Vi er så opptatt av anerkjennelse for den mangfoldige kunnskapen og kapasitet vi har, nå kan vi også få vist fram den reelle transformasjonsstyrken som ligger i denne kunnskapen, enten det er den sosiologiske eller teknologiske.

Den første trønderen jeg vet om som dro til Ghana – den gang Gullkysten - var Søren Schieldrup fra Levanger. Han ble guvernør på det Dansk-Norske slavefortet Christianborg i Accra, før han bygde sitt eget handelsfort Fredensborg. Det hadde vært stas om vi i framtida ble husket for å ha bidratt til et nytt paradigmeskifte i Vest-Afrika, denne gangen ved å dele vår «Kunnskap for en bedre verden». La det bli en del av vårt DNA, også å gjøre godt for andre og oss selv. Det er på tide å handle globalt også for lokal effekt hos oss selv. Det er bare å ta kontakt, det er vår vakt og det haster.

Her kan du lese flere ytringer.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Hilde Opoku
Hilde Opoku.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Hilde Opoku. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Hilde Opoku er utdannet statsviter fra NTNU. Tidligere ansatt ved Senter for Miljø og Utvikling og Industriell Økologi. Hun ble innvalgt i Trondheim Bystyre i 2003, og er tidligere nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne.

Hun kjenner forholdene i Ghana svært godt. Opokus ektemann bor i landet, og hun har i flere perioder oppholdt seg i det afrikanske landet. 

Opoku har permisjon fra vervet som varaordfører det kommende året for å være regjeringen i Ghanas spesialrådgiver for bærekraftig utvikling. Hun fortsetter som UAs gjestekommentator gjennom dette året.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny studentleder:

- Når en har vært et sted en stund, merker en jo at mye kan forbedres

Den nye studentlederen tok et år på folkehøyskole fordi foreldrene anbefalte det, og ble med i Studenttinget fordi forbildet hans spurte om han ville.

Gjesteskribenten:

Likestilling må til for å fremme omstilling

«Skal vi få de best egnede hodene og hendene inn i disse nøkkelområdene for Norge nytter det ikke å rekruttere bare fra halve befolkningen», skriver UAs gjestekommentator Tord Lien.

Intelligente nettverk kan bli farlige for oss

Nå blir datamaskinene smartere enn menneskene. Det er ikke nødvendigvis godt nytt for oss, sier NTNU-professor Keith Downing.

AP konfronterte statsråden om nedgangen i fattige studenter

- Er det en villet politikk fra regjeringen at det kommer færre studenter til Norge fra Afrika? spurte Arbeiderpartiets Nina Sandberg i Stortingets spørretime.