Gjesteskribentene:

Godt skjønn viktigere enn noen gang

"Har forskerne bedre forutsetninger enn foreldrene for å ta gode valg på vegne av barna?" spør UAs gjestekommentatorer. Temaet er barn og digital kommunikasjon. Viktigheten av å utøve godt skjønn gjelder også for forskere, skriver Heidrun og Trond Åm.
Barn må kunne ferdes i cyberspace. De må også kunne ferdes i den virkelige verden, minner denne ukas gjesteskribenter om.
(Foto: Foto: Frank May / NTB scanpix)

Barn må kunne ferdes i cyberspace. De må også kunne ferdes i den virkelige verden, minner denne ukas gjesteskribenter om. Foto: Foto: Frank May / NTB scanpix

Forskning på barns forhold til sosiale medier griper stadig sterkere inn i folks hverdag, både gjennom politiske beslutninger og på normative føringer i hverdagen. Men har forskerne bedre forutsetninger enn foreldrene for å ta gode valg på vegne av barna?

Det vakte reaksjoner da medieforskeren Elisabeth Staksrud nylig frarådet foreldre å ta mobilen eller nettbrettet fra barna. –Vi må innse at sosiale medier er selve livet, uttalte hun til Adresseavisen. Å ta internett fra barna kan gjøre vondt verre. – Fordi det er ikke teknologien du tar bort, det er relasjonen til de andre. Det er en alt for stor inngripen også i de positive relasjonene barnet har og trenger, fortsatte hun.

Staksrud har i en årrekke forsket på barn og unges forhold til sosiale medier. Som forsker er hun også en viktig premissleverandør for politiske beslutninger både i Norge og i EU. Hennes forskning er formidlet «på en så kraftfull og effektiv måte at hun har vært med på å endre EUs policy på området, og med det også hverdagspraksisen i millioner av europeiske hjem», ifølge ansattesida ved Humanistisk fakultet på Universitetet i Oslo.

Vitenskap og forskning har fått stadig større betydning for politiske beslutninger. Men det gjør ikke nødvendigvis beslutningene mer fornuftsbaserte eller objektive. I en kommentar i Forskerforum nylig påpekte Aksel Kjær Vidnes hvordan politikere ofte velger den forskningen som passer best til deres syn i saken, og i enkelte tilfeller dessuten tilpasser forskningen slik at den støtter opp under de «riktige» synspunktene. Men det er ikke bare politikerne som bør utøve selvkritikk i måten de forholder seg til forskning på. Universitetene og forskerne selv bør også utvise ydmykhet når forskning brukes som grunnlag for politiske beslutninger eller som oppfordringer til famlende foreldre. Når fakta tillegges stadig større vekt i politikkutformingen, får forskeren også en autoritet som er vanskelig å utfordre med verdibasert argumentasjon. Men fakta og verdier er ikke atskilte størrelser, heller ikke i forskningen.

Forskere som Staksrud gir viktige bidrag til vår forståelse av konsekvensene av barn og unges bruk av internett og sosiale medier. Men man behøver ikke å være forsker for å utfordre påstanden om at sosiale medier er det eneste av betydning, eller at teknologien er av så avgjørende betydning at det er et mål i seg selv at barna eksponeres for den så tidlig som mulig. Da forfatteren Jan Kjærstad nylig besøkte Trondheim litteraturfest, fortalte han om hvordan han begynte å lese bøker. Som barn måtte han en gang tilbringe ei uke på legevakta. For å utholde oppholdet fikk han boka «Hjortefot på prærien» i gave. Dermed var det gjort. «Hjortefot i skogen» fulgte etter, og siden har Kjærstad vært, med egne ord, en leser.

Hans råd til publikum var at skal du få barna til å begynne å lese, så må de først lære å kjede seg. Et slikt råd lyder umiddelbart gammelmodig, og ligger ikke innenfor den normative virkelighet som medieforskeren Staksrud formidler. Men er det av den grunn feil?  Det virker ganske åpenbart at framtidas mennesker må kunne manøvrere seg på internett og i sosiale medier. Men like åpenbart er det at et «gagns menneske» også i framtida må kunne omgås mennesker i den virkelige verden, og at det ikke vil være noen ulempe å kunne fordype seg i en lang tekst uten å miste tålmodigheten.  

Sosiale medier har for lengst gjort to generasjoner voksne til internettslaver. Nå står barna våre for tur. Men hvilke valg skal vi ta på barnas vegne? Her har vi ikke tidligere generasjoners erfaringer å lene oss til. Men at en sjuåring som ønsker seg mobiltelefon fra julenissen ikke er skikket til å ha ubegrenset tilgang til nett, eller selv skal bestemme hvilke relasjoner han eller hun bygger, er ganske åpenbart. Mange valg gjøres etter hvert som man løpende erfarer hvordan andre foreldre har valgt for sine barn, i kompromisser mellom egne holdninger og andres erfaringer, og bekymringen for at ens egne barn ikke skal få tilgang til den samme virkeligheten som de andre.

Frykten for å ikke være en del av framtida er en underliggende bekymring som preger både foreldre og politiske beslutninger. Men det er ingen grunn til å la frykten gå til hodet. Godt skjønn er viktigere enn noen gang. For foreldre, for politikere – men også forskere.

Fakta og verdier er ikke atskilte størrelser, heller ikke i forskningen.

Heidrun og Trond Åm
Heidrun Åm Trond Åm gjestekommentator
(Foto: Privat)

Heidrun Åm Trond Åm gjestekommentator Foto: Privat

Heidrun Åm er forsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun er østerriker og bosatt i Norge siden 2010, og har en Phd i statsvitenskap fra Universitetet i Wien.

Trond Åm er utdannet idéhistoriker, og arbeider som daglig leder for Litteraturhuset i Trondheim.

Ekteparet Åm skriver under felles vignett som gjesteskribenter for studieåret 2017/18. De skifter på hvem som fører pennen fra gang til gang.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Utdanningskvalitetsprisen gikk til Nasjonal delprøve i medisin

Kunnskapsdepartementets pris for kvalitet i utdanningen går til et samarbeidsprosjekt mellom de fire breddeuniversitetenes medisinske fakulteter.

Macchiarini-skandalen:

43 medforfattere funnet uredelige

En svensk ekspertgruppe har gått gjennom seks artikler i Macchiarini-saken. De konkluderer med at samtlige 43 medforfattere har opptrådt vitenskapelig uredelig.

Nå blir hun svensk æresdoktor

Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU, utnevnes til æresdoktor ved Lunds universitet i Sverige.

NTNU vurderer guttepoeng

NTNU vurderer å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen på sykepleiefag og andre kvinnedominerte studier.