Gjesteskribenten:

Likestilling må til for å fremme omstilling

«Skal vi få de best egnede hodene og hendene inn i disse nøkkelområdene for Norge nytter det ikke å rekruttere bare fra halve befolkningen», skriver UAs gjestekommentator Tord Lien.

Til uka arrangerer NHO, med støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), vår årlige kampanje «Jenter og teknologi». Når BLD er involvert skulle man tro at dette handler om likestilling, og det gjør det jo i og for seg også. Vi vet at den relative andelen menn som studerte realfag og teknologi for 20-30 år siden var svært høy, og vi vet at mange av dagens toppledere og konserndirektører har slik utdanningsbakgrunn. Altså er det grunn til å tro at dersom flere jenter velger realfag og teknologi, så vil det også bidra til at vi i fremtiden får se en høyere andel kvinner i ledende stillinger i næringslivet. At en av fem på ingeniørstudiet i dag er jenter er i så måte et skritt i riktig retning, dog ikke godt nok.

«En rimelig solid utfordring»

Når jeg, over mange år og i flere forskjellige verv, har engasjert meg i å få flere jenter til å søke seg til realfag og teknologi så handler det dog mer om omstilling enn om likestilling. Som jeg tidligere har vært inne på i denne spalten, står norsk økonomi overfor store utfordringer i tiden fremover: Flere skal fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse, ungdomskullene er relativt sett rekordlave, petroleumsindustrien vil utgjøre en lavere vekstimpuls i økonomien, vi må produsere større økonomiske verdier med lavere påvirkning på naturen. I sum en rimelig solid utfordring.

Løsningene på disse utfordringene er grovt sett todelte. Flere eldre må leve lenger hjemme, og de må få rett bistand til rett tid. Der det i dag er mennesker innom annenhver time for å se etter at sovende eldre har det bra, må teknologi i fremtiden gjøre det mulig for dem som er på vakt å få varsel om at den eldre er våken, eller ikke ligger i sengen, slik at rett hjelp kan gis til rett tid. Det vil både kunne bidra til effektiv utnyttelse av det personell som er tilgjengelig og det vil gjøre at eldre som i dag i verste fall ligge 1 time og 55 minutter på gulvet etter å ha ramlet ut, får hjelpen de trenger raskere. Med andre ord, sykepleiere er viktig, nå og i fremtiden, men kanskje kan en dyktig teknolog gjøre en minst like viktig innsats for en verdig eldreomsorg i fremtiden.

Teknologi handler også om å håndtere naturkrefter og om å omgjøre naturressurser til finanskapital til fordeling mellom eier og ansatte i næringslivet og Staten. Vår evne til å temme fossene, til å utvinne kvarts, kobber, sølv og andre mineraler, til å flytte varer og tjenester effektivt på elver og verdenshavene,  til å høste fra skogen og lage bygningsmaterialer og papir, og i de siste år, til å produsere silisium og aluminium, til å omsette våre enorme petroleumsressurser til høyverdig energi og inntekter til statskassa, har vært helt sentralt for utviklingen av det norske samfunnet vi kjenner i dag. Ikke bare har inntektene fra disse næringene gjort det mulig å bygge velferdssamfunnet vi alle i dag nyter godt av. Disse næringene var også grunnlaget for det organiserte arbeidslivet og partssamarbeidet.

Farlig å satse på én hest

Når vi nå skal finne ut av hva vi skal leve av i fremtiden er det farlig å satse alle pengene på én hest. Det er allikevel grunn til å anta at vi også i fremtiden skal leve av det vi lever av i dag, eller i alle fall noe som ligner. En slik næring er havbruksnæringen. Til å begynne med delvis bygd på kompetanse fra de grønne næringene. I dag er havbruk en høyteknologisk næring bygd på kompetanse hentet fra maritim industri og fra petroleumsnæringen. Den mekaniske industrien i Trøndelag lever også i beste velgående, stadig mer automatisert, digitalisert og robotisert. Skal vi også i fremtiden hente det maksimale ut av dagens store næringer, og skape nye, vil det innebære at våre fremtidige ansatte ikke bare må mestre grunnleggende mekanikk, teknikk og elektronikk, men også virtuell virkelighet, Internet of Things, 3D-modellering, avansert sensorikk, kunstig intelligens, digital visualisering, robotstyring og helt sikkert mye vi, eller i alle fall jeg, ikke har hørt om.

Så tilbake til poenget. Om flere som meg tror at teknologi i fremtiden som i fortiden vil være helt avgjørende for vårt samfunn, om teknologien til sitt fulle potensial skal kunne gi eldre og syke best mulig tjenester og om teknologi skal bidra til å skape flest mulig lønnsomme arbeidsplasser, ja så må det også bety noe for hvem vi rekrutterer til disse fagene. 

Skal vi få de best egnede hodene og hendene inn i disse nøkkelområdene for Norge nytter det ikke å rekruttere bare fra halve befolkningen. Så har dette også, dessverre, fått en kjønnsdimensjon. Nå er det jentene som i snitt har sterkest faglig grunnlag etter både grunn- og videregående skole. Det er en utfordring som må håndteres, men inntil det er håndtert er det desto viktigere at vi lykkes med å få flere jenter til å velge realfag og teknologi.  

Så når BLD og NHO står bak «Jenter og teknologi» handler det om likestilling, men det handler også om Norges evne til å bære den omstillingen vi må igjennom, samtidig som vi opprettholder vår evne til verdiskaping og velferd. Til beste for både gutter og jenter, kvinner og menn.

   

Altså er det grunn til å tro at dersom flere jenter velger realfag og teknologi så vil det også bidra til at vi i fremtiden får se en høyere andel kvinner i ledende stillinger i næringslivet

Tord Lien
  • Tord Lien kommer opprinnelig fra Øksnes i Nordland. Han har en master i historie fra NTNU.
  • Han var olje- og energiminister ut 2016. Før det stortingsrepresentant for Frp i Sør-Trøndelag fra 2005 til 2013.
  • Lien er i dag regiondirektør for NHO i Trøndelag.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.