Hykleri i offentlig sektor - og hvorfor små endringer er bedre enn de store

Noen ganger må offentlige virksomheter være hyklerske for å være legitime. Hvorfor er det slik?

Den som tror at offentlig sektor vegrer seg for endring, må få hodet opp av sanden. Offentlig sektor er utsatt for svære endringer som preger svært mange av dem som jobber i sektoren. Det gjelder alt fra universiteter, kommuner og sykehus – for å nevne noen. Hvis det ikke er strukturreformer som preger hverdagen, er det gjerne andre omorganiseringer eller reformer. Ofte er endringene mer basert på ideologisk overbevisning enn på evidensbasert kunnskap. Det er vanskelig å ha sikker kunnskap om hva som virker, og hva som gir bedre resultater i organisasjoner. Derfor blir ofte resultatene heller ikke slik som forutsatt.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram

Endring som reklameplakat

Offentlig sektor består av komplekse virksomheter, som gjerne skal oppfylle mange mål samtidig. Dette gjør det vanskelig å måle og isolere effekten av de ulike endringene. Ganske ofte lar man heller ikke endringene virke lenge nok, før en ny ledelse har kommet inn, og foreslår en ny endring. I stedet brukes endringen som et symbol, eller som en slags reklameplakat, for å vise fram til omgivelsene at man er moderne og endrer seg. Ved å vise fram de beslutninger man mener er framtidsrettet og moderne, får virksomheten legitimitet fra omgivelsene. Slik legitimitet er svært viktig for offentlig sektor, fordi i den politiske verden er legitimitet den hardeste valuta. Men den «reklamerte» endringen trenger ikke bety så mye i den praktiske hverdagen.

For å skape legitimitet fra omgivelsene, må alle virksomheter gjøre tre ting: De må snakke om hva de gjør, de må beslutte hva som skal skje, og de må faktisk utføre beslutningene. Men dette behøver ikke å henge sammen. Ofte henger ikke beslutningene sammen med hva organisasjonen sier. Og ofte henger ikke handlingen sammen med beslutningen. Det er fullt mulig å snakke om en ting, beslutte noe annet, og gjøre noe tredje. Den svenske statsviteren Nils Brunsson kaller dette for «hyklerske organisasjoner». Dette kan høres ut som bevisst lureri, men poenget er at virksomheten ved å hykle kan tilfredsstille en større del av sine omgivelser. Brunsson feller ingen moralsk dom over de han studerer, men forsøker å beskrive nøkternt hva han observerer.

Fruktbart med små skritt

Siden alle offentlige virksomheter må håndtere mange mål samtidig, er hyklerske strategier nødvendig for å skaffe seg legitimitet. I barnehagen kan eksempelvis en kommune snakke om at barnehagen må styrke barnas språkforståelse, deres sosiale utvikling og evner for å være forberedt på skolen. Dette kan munne ut i et kommunalt vedtak om et prinsipprogram for barnehager. Men det som faktisk skjer i barnehagene kan være business as usual. Begrunnelsen kan være at barnehagen ikke har nok folk eller ressurser til å følge opp vedtaket, og må konsentrere seg om «brannslukking» og få hverdagen til å henge sammen.

Bakgrunnen for at ansatte ikke gjennomfører beslutningene, kan være at de ansatte føler seg usikre. Det er tryggere å gjøre slik man har gjort før. Ut fra situasjonen de ansatte befinner seg, kan det også være det riktige å gjøre. Dersom mange ansatte føler seg usikre på om den besluttede endringen er klok eller mulig å gjennomføre, eller om den er for krevende å gjennomføre, kan man som leder være ganske sikker på at beslutningen ikke blir satt ut i live.

Offentlige virksomheter er mye mer enn rasjonelle maskiner for gjennomføring av vedtatt politikk. De er komplekse virksomheter som består av personer med egne oppfatninger om hva som er riktig, viktig og mulig å gjøre. Troen på rasjonell styring bør derfor ikke overdrives. Ambisjonene for endring bør ofte dempes. Mye tyder på at de små skritts politikk – det som kalles inkrementell innovasjon - er en mer fruktbar vei for endring, enn de store big bang-endringer.

Det er fullt mulig å snakke om en ting, beslutte noe annet, og gjøre noe tredje

Espen Leirset
Espen Leirset er stipendiat ved Nord universitet
(Foto: Nord universitet)

Espen Leirset er stipendiat ved Nord universitet Foto: Nord universitet

Espen Leirset (39) er ansatt som universitetslektor i statsvitenskap ved Nord Universitet (Levanger), og er for tiden stipendiat.

Leirset har mange års bakgrunn som journalist.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjestekommentaren:

«Typisk norsk»? Ikke veldig interessant.

«Selv om kulturarven er internasjonal, er det et nasjonalt ansvar å forvalte den», skriver Margrethe C. Stang i denne kommentaren, hvor hun foretar en grenseoppgang mellom historiebegeistring og politisk nasjonalisme.

Øystein R. Skjælaaen tok doktorgrad på pub:

Han leverte i barnehagen og gikk direkte på puben

Øystein Rudningen Skjælaaen tror han har norgesrekord i antall timer tilbrakt på pub under doktorgradsarbeidet. Den ferske sosiologiavhandlingen utforsker fellesskapet som oppstår blant dem som bestiller dagens første halvliter i grålysningen.

Studentleder i Bergen melder seg på lederkampen i NSO

Studentleder i Bergen, Håkon Randgaard Mikalsen, melder seg på i kampen om å få lede Norges studenter. Med det er han den fjerde lederkandidaten.

Unge forskerhelter hedres med ny pris:

Vil bruke pengene på å la andre unge lovende forske

Terje Lohndal, Øivind Wilhelmsen og Kyrre Eeg Emblem trekkes fram som forskerhelter av Forskningsrådet.