Merete Kvidal leder NTNUs campusprosjekt:

Ønsker seg en campus som vrimler av liv døgnet rundt

Merete Kvidal drømmer om å bygge en levende ny by, der studentene vrimler på bycampus 24/7. Det er bare noen visjoner og mål, konsepter og kriterier, utredninger og prinsipper som skal samordnes først.
Mer liv. Når det er ettermiddag og tid for at Merete Kvidal skal hente yngstemann i barnehagen, er Gløshaugen allerede i ferd med å tømmes. Det er et stykke igjen før luftige visjoner kan trekkes ned på gateplan og NTNUs campus kan by på formiddags-espresso og kveldsøl. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Mer liv. Når det er ettermiddag og tid for at Merete Kvidal skal hente yngstemann i barnehagen, er Gløshaugen allerede i ferd med å tømmes. Det er et stykke igjen før luftige visjoner kan trekkes ned på gateplan og NTNUs campus kan by på formiddags-espresso og kveldsøl. Foto: Sølvi W. Normannsen

Noen lett oppgave er det ikke, men NTNUs ganske så ferske campussjef Merete Kvidal insisterer på at hun liker det. Den som spør henne om detaljer rundt hvordan campus for et samlet universitet kan bli, spør forgjeves. Foreløpig.

- Tørsten etter at vi skal være konkrete er stor, større enn det som er realistisk akkurat nå. Vi kan ikke foregripe noe. Vi må sørge for å ivareta helheten og at prosessene vi kjører er reelle, sier Kvidal.

Og fortsetter:

- At en tomt nær Gløshaugen er ledig, betyr ikke at den vil gi NTNU bedre undervisning eller forskning. Organisasjonens mål skal forenes med prinsipper for god campusutvikling, som igjen egentlig er det samme som byutvikling.

LES OGSÅ: Regjeringen samler NTNU

Drømmer om en ny by

Hun kommer rett fra dekanmøte når UA møter henne. Der har hun orientert om status i arbeidet, om alt som er viktig, og om hovedprinsipper for campussamling som skal drøftes på styreseminar i Ålesund i neste uke.

- Det jobbes på mange fronter nå. Dette er en svær sak, som involverer mange. Det skal jobbes fort, og alt henger sammen med alt, sier hun.

LES OGSÅ: "Vi skal bygge en campus for nasjonen"

Kvidal er sivilingeniør i bygg, og stiller også med et grunnfag i sosiologi i verktøykassa. Hun har jobbet i Sintef, og hun har undervist ved NTNU. Hun har jobbet med prosjektutvikling i Miljøpakken i Trondheim, prosjektledelse for opprusting av Torvet, og hun har vært avdelingsleder i Reinertsens arkitektkontor tegn_3. Der var hun blant annet involvert i arbeidet med rom- og funksjonsprogam for regjeringskvartalet.

Da hun begynte i den nye jobben ved NTNU erklærte hun at hun drømte om levende NTNU-campus med faglig og geografisk tverrfaglighet, en 24/7 by der studentene vrimler på campus døgnet rundt.

Sentralblokkene som studentboliger

Derfor røper hun stor sans for idéen om å gjøre de ragende sentralbyggene om til studentboliger.

- Det hadde vært fint da. Da ville vi fått litt av denne funksjonsblandingen, der det blir så tett mellom folk og ulike funksjoner at det blir som en byvrimmel. Det er det vi ønsker å få til.

Hun viser til at noen universiteter faktisk krever at bachelorstudenter bor på campus,- selv om det jo ikke er aktuelt for NTNU. Dessuten; høyblokkene er lite fleksible til annen bruk, så Kvidal ser det som nærliggende å tenke at de blir boliger. Om det blir sånn, verken vil eller kan hun forskuttere.

Hun er også opptatt av at alle bygg må forholde seg åpne og inviterende på gateplan, og viser til kantina/kaféen på Kjelhuset som har glassfasade ut mot gangstiene utenfor.

- De har til og med uteservering!

Det er et stykke igjen før luftige visjoner kan trekkes ned på gateplan og vi får vite hvor vi kan ta en fortaus-espresso, eller en kvelds-øl på campus. På campussjefens framdriftsplan er en mulig stortingsbeslutning plugget med en rød prikk i slutten av 2019. En tenkt byggestart, formet som en grønn stjerne, er plassert på våren 2020.

LES OGSÅ: Flytting kan ta 20 år
LES OGSÅ: Skal spare 100. mill midt i fusjon og campussamling

Gamle visjoner skal avføde konkrete mål

Det er drøyt to måneder siden hun inntok campusprosjektets kontorer i sokkelen på Hovedbygningen. Fortsatt befinner innholdet i prosjektet seg i konseptvalgutredninger, kvalitetssikringsrapporter, i NTNUs visjonsprosjekt og i en felles masterplan for Trondheim bycampus.

Det som skjer nå, er en omforming av dette til en nasjonal visjon, en regional og lokal visjon, samt ”ambisjonsmål og kriterier”. Målet er å sikre at universitetets evne til å løse sitt samfunnsoppdrag styrkes gjennom de neste fasene, med programmering, idékonkurranse, prosjektering og bygging.

Støtter seg på arbeid som er gjort før

Kvidal har et prosjektstyre over seg, og en prosjektgruppe rundt seg. Hun jobber tett med dekan på Fakultetet for arkitektur og billedkunst, Fredrik Shetelig, som leder arbeidet med konkretisering av mål og visjon og alternativer for overordnet lokalisering.

Ganske mange folk, Kvidal har ikke det eksakte tallet på hvor mange, er nå i sving. Det er dekaner, tillitsvalgte, folk fra kommunen, Sintef, Studentsamskipnaden, Siva og St. Olavs Hospital. Mye av arbeidet skjer i workshops. Ulike scenarier testes ut for at prosjektet skal treffe veistikkene fram mot 2060 best mulig.

- Vi klatrer opp på skuldrene til de som har gjort ting før her. Vi kan ikke starte alt på nytt. Det er gjort så mye bra som vi nå kan bygge videre på, sier hun, og sikter blant annet til visjonsrapporten som peker mot NTNU i 2060.

Norges mest spennende campusprosjekt

Kvidal snakker på inn- og utpust og med stor entusiasme om jobben, som altså er beskrevet som Norges mest spennende campusprosjekt. 26 kandidater søkte, og Kvidal som stakk av med jobben, beskriver den som noe av det gjeveste som kan være å oppdrive om man er interessert i samfunnsutvikling. Miksen mellom kommunikasjon, organisasjon og politikk er spesielt interessant, mener hun.

- For en byplanlegger er dette en "Once In A Lifetime"-mulighet. At det er i hjembyen min, og på vegne av en stor organisasjon med et uttalt samfunnsoppdrag, gjør det ekstra motiverende. Veldig, understreker hun.

Lager et program for brukermedvirkning

I arbeidet med regjeringskvartalet ble det laget et program for brukermedvirkning. Det ble et godt verktøy, og derfor lager de et slikt program på NTNU også. Planen er å være ferdig med det i løpet av mai. Kvidal sier det er viktig å gi folk et bilde av fremdriften, og å få dem til å forstå når det er riktig å engasjere seg. Går du hardt ut og mener noe om noe i 2015, men som kanskje ikke kan påvirkes før i 2017, kan innspillet ditt fort forsvinne.

- Innspill må ikke komme for tidlig og ikke for seint. Vi setter opp en plan for når det er tid for å ta de ulike tingene, altså sikre at timingen blir riktig. Vi tar ikke lett på dette. Alt skal forankres, i organisasjonen, hos myndighetene, hos samarbeidspartnere.

Vil ha NTNUs fagmiljø med helt til mål

Og enten det er problemstillinger innen byggutforming, prinsipper for byggmessig eller sosial bærekraft, samhandling, undervisning, klima, miljø eller andre ting som skal drøftes: Kvidal ser at det ligger mye fremragende kompetanse innomhus på NTNU. Den kan brukes på mange områder, i alle faser av arbeidet. Hun vil gjerne utfordre fagmiljøene til å komme på banen.

- Dette skal bli et foregangs utbyggingsprosjekt for offentlig sektor. Vi har mye kompetanse her, og vi må ha ambisjoner om å flytte kunnskapsfronten framover i takt med prosjektet. Det til en hver tid sist oppførte bygg skal være "State of The Art". Samtidig er det selvsagt viktig at vi ser flytting og samling mest mulig under ett, så vi slipper å føre opp ventearealer.  

Fusjon betyr både belastning og muligheter

- Campusprosjektet løper parallelt med fusjonsarbeidet. Er det utfordrende?

- Det er ingen tvil om at alt som skjer nå gir stor belastning på organisasjonen. Samtidig er det en enestående mulighet for NTNU til å få løftet dette med organisering slik at vi får best mulig effekter. Vi kan ikke forholde oss til alt som skjer, samtidig. Det blir for komplisert og da skjer det fort ingenting.

Bygg og prosjekter som allerede er under oppføring går som planlagt, før fusjon og vedtak om campussamling. De skal flyttes inn i, folk skal ha kontorer, studenter skal undervises. Målet er at byggene skal være så fleksible at de kan tilpasses endringene som skjer om 5 år eller på mye lengre sikt.

- Så det er sånn nå, at fusjonen gradvis rykker fram og campusprosjektet rykker fram. Vi jobber med ulike modeller for hvem som skal være sammen med hvem, og må ha fleksibilitet både i bygg og samboerforhold. Vi skal se 50-60 år fram i tid, og det er mange bygg vi ikke kan flytte på. Målet er å få til alt innen akseptabel nærhet og akseptabel avstand innen et campus som er tett nok.

Farvel til busslinje nummer 5

Kvidal viser til at både Rambølls konseptvalgutredning og Metier og Møreforsknings kvalitetssikring konkluderer med at samling av Dragvollmiljøene i området rundt Gløshaugen er best. Hun deler troen på om man omgås og bor tett, så øker mulighetene for å finne hverandre på tvers av fag.

- Man kan alltids argumentere med at buss nummer 5 går til Dragvoll, men jeg tror veldig sterkt på at det best å slippe å ta den bussen. Jeg hadde ikke søkt denne jobben om jeg ikke hadde trodd det.

- Hva kan eventuelt stikke kjepper i hjulene for framdriften?

- KS1 antyder en trinnvis utbygging, mens NTNU har vært klar på at en samlet utbygging er best. Om det kan bli kjepper i hjulene av det, eller om det løses med utbyggingsfaser i et helhetlig vedtak, vet vi ikke. Samtidig er det krevende tider i Norge, som krever tøffe, politiske prioriteringer. Men, dette prosjektet er viktig for omstilling og utvikling av Norge og jo godkjent av regjeringen ganske nylig, så vi har trua. Kanskje vet vi mer når statsbudsjettet kommer.

Man kan alltids argumentere med at buss nummer 5 går til Dragvoll, men jeg tror veldig sterkt på at det best å slippe å ta den bussen. Jeg hadde ikke søkt denne jobben om jeg ikke hadde trodd det.

Har en plan. - For en byplanlegger er dette en Once In A Lifetime mulighet. At det er i hjembyen min, og på vegne av en stor organisasjon med et uttalt samfunnsoppdrag, gjør det ekstra motiverende. Veldig, understreker Merete Kvidal, som leder campusutviklingen for NTNU.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Har en plan. - For en byplanlegger er dette en Once In A Lifetime mulighet. At det er i hjembyen min, og på vegne av en stor organisasjon med et uttalt samfunnsoppdrag, gjør det ekstra motiverende. Veldig, understreker Merete Kvidal, som leder campusutviklingen for NTNU. Foto: Sølvi W. Normannsen

Grupper i arbeid. Merete Kvidal (i midten) har et prosjektstyre over seg, og en prosjektgruppe rundt seg. Hun jobber tett med dekan på Fakultetet for arkitektur og billedkunst, Fredrik Shetelig og med rådgiver Kirsti Jensen i organisasjonsdirektørens stab.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Grupper i arbeid. Merete Kvidal (i midten) har et prosjektstyre over seg, og en prosjektgruppe rundt seg. Hun jobber tett med dekan på Fakultetet for arkitektur og billedkunst, Fredrik Shetelig og med rådgiver Kirsti Jensen i organisasjonsdirektørens stab. Foto: Sølvi W. Normannsen

Bygger videre. - Vi klatrer opp på skuldrene til de som har gjort ting før her. Vi kan ikke starte alt på nytt. Det er gjort så mye bra som vi nå kan bygge videre på, sier Merete Kvidal og sikter blant annet til visjonsrapporten som peker mot NTNU i 2060.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Bygger videre. - Vi klatrer opp på skuldrene til de som har gjort ting før her. Vi kan ikke starte alt på nytt. Det er gjort så mye bra som vi nå kan bygge videre på, sier Merete Kvidal og sikter blant annet til visjonsrapporten som peker mot NTNU i 2060. Foto: Sølvi W. Normannsen

Byvrimmel. Merete Kvidal har stor sans for idéen om å gjøre de ragende sentralbyggene om til studentboliger. - Det hadde vært fint da. Da ville vi fått litt av denne funksjonsblandingen, der det blir så tett mellom folk og ulike funksjoner at det blir som en byvrimmel. Det er det vi ønsker å få til, sier hun.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Byvrimmel. Merete Kvidal har stor sans for idéen om å gjøre de ragende sentralbyggene om til studentboliger. - Det hadde vært fint da. Da ville vi fått litt av denne funksjonsblandingen, der det blir så tett mellom folk og ulike funksjoner at det blir som en byvrimmel. Det er det vi ønsker å få til, sier hun. Foto: Sølvi W. Normannsen

Relaterte artikler

Skal spare 100 mill. midt i fusjon og campussamling

NTNU skal kutte 100 millioner kroner på administrasjon innen 2018.  Kravet er at det skal jobbes mer effektivt - samtidig med at det arbeides på spreng med fusjon og campussamling.

Flytting kan ta 20 år

KS1: Utflytting fra Dragvoll over 20 år. I mellomtida: Ingen investeringer utover rent vedlikehold. Men rektor synes ikke noe om tidsplanen.

Jubelen sto i taket

Se bildene fra da statsminister Erna Solberg presenterte nyheten om at regjeringen går inn for campussamling.

Milliondryss til campussamling

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen avslørte i dag at regjeringen vil bevilge 10 millioner kroner til å planlegge campus på NTNU og nybygg ved HiST.

- Kanskje det går an å ta seg en øl?

Med statsministeren, kunnskapsministeren og olje- og energiministeren en drøy meter foran seg, lanserte leder Jone Trovåg i Studenttinget forslag til hva et samlet NTNU-campus i Trondheim kan inneholde.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny, stor omstilling på vei for Bott:

Nå skal lønn og regnskap settes bort til staten - eller markedet

Lønn og regnskapssystemene kan om kort tid bli foreslått skilt ut fra de fire gamle universitetene. Leveransen i 100- millionersklassen går enten til Direktoratet for økonomistyring, eller settes ut i det private markedet.

KD tvinger universiteter til å etterkomme innsynsbegjæring

To ankerunder til tross: Kunnskapsdepartementet ga denne uka flere norske universiteter og høgskoler ordre om å etterkomme begjæring om innsyn.

NTNUs knoppskyting Kahoot:

Nå har læringsspillet over 70 millioner brukere i måneden

Læringsspillet Kahoot! vokser fortsatt i rekordfart, og har nå over 70 millioner unike brukere verden over – hver måned.

NTNU etablerer egen avdeling i Oslo

NTNU etablerer en avdeling for etter- og videreutdanning i Oslo. Siden kan det bli aktuelt med egne avdelinger i inn- og utland.