NTNU sliter med kjønnsbalansen:

60 lederjobber skal lyses ut, nå kaller Bovim på kvinnene

Rundt 60 lederstillinger ved NTNU skal besettes det neste året. Kvinner og utlendinger står øverst på rektor Gunnar Bovims ønskeliste.
Søker mer balanse. Lederstillingene som nå lyses ut ved NTNU er: Rektor, tre prorektorer, to viserektorer, to dekaner og direktør på NTNU Vitenskapsmuseet, samt instituttledere. Her er rektor Gunnar Bovim, prorektorer og dekaner på første rad under immatrikulering.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Søker mer balanse. Lederstillingene som nå lyses ut ved NTNU er: Rektor, tre prorektorer, to viserektorer, to dekaner og direktør på NTNU Vitenskapsmuseet, samt instituttledere. Her er rektor Gunnar Bovim, prorektorer og dekaner på første rad under immatrikulering. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Landets største universitet sliter tungt med å få orden, både på kjønnsbalanse og mangfold i lederstillinger. Derfor går rektor Gunnar Bovim ut og rir flere hester samtidig, når rundt 60 nye lederstillinger nå lyses ut.

NTNUs rektor vil ha flere kvinner til å søke lederjobber ved NTNU. Han vil ha flere utlendinger til å gjøre det samme. Og han ønsker å se flest mulig av universitetets ledere på Scandic Nidelven i Trondheim den 6. juni. Da arrangerer Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) konferansen Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?

NTNU står som vertskap, og rektor Bovim sier til UA at han har klare forventninger om at NTNUs ledere deltar.

Langt igjen til kjønnsbalanse

Spørsmålet som reises nå er om fusjonene i UH-sektoren ses på som en mulighet til å sette kjønnsbalanse høyere på agendaen – eller om likestillingsarbeidet blir satt på vent.

NTNU er blitt landets største universitet, og står med alle beina plantet i nye utfordringer – inkludert de evig tilbakevendende utfordringene på likestillingsfronten: 24 av de 65 ansatte som i dag har tittel instituttleder ved NTNU er kvinner. Videre er 7 av 21 prodekaner er kvinner, mens 9 av 20 som i dag har tittel dekaner er kvinner.

Første januar 2017 starter en ny lederperiode, og universitetsledelsen har startet et langsiktig motiveringsarbeid for å få kvinner til å søke lederstillingene.

- Vi har sett det tidligere ved slike utlysninger.  Mange menn tar kontakt, de er nysgjerrige, stiller spørsmål og viser interesse for å søke. Det er påfallende få kvinner som gjør det samme. Derfor må vi nå snakke med flere kvinner, motivere dem til å gå inn i ledelse på alle nivå, sier Bovim.

Stor ubalanse innen hovedprofilen

Tallene på kvinnelige professorer ved NTNU har krøpet svært sakte oppover de siste årene: Fra 19 prosent i 2010 til 24 prosent i år. Fusjonen har ikke påvirket tallene nevneverdig. Innen hovedprofilen, teknisk-naturvitenskapelige fag, har NTNU nå 15 prosent kvinnelige professorer. Én av fire førsteamanuenser og postdoktorer kvinner. Innen medisin, humaniora og arkitektur der kvinner enten dominerer totalt eller det er kjønnsbalanse blant stipendiatene - er det fortsatt dobbelt så mange mannlige professorer som kvinnelige.

- Noen vil hevde at likestillingsarbeidet ved NTNU ligger i tilnærmet stabilt sideleie?

- Det er ikke mitt inntrykk at det er slik. Vi er på rett vei, men det går langsomt. Vi har prøvd mye, men vi har ingen rykende ferske tiltak som gjør susen. Det viktigste er god medarbeiderpleie. Vi vokser mer på kvinneandelen blant stipendiater enn vi gjør på kvinneandel i toppstillinger, men maskinen går tross alt framover.

- Men det går svært langsomt. Vil den akselerere?

- Det er jeg usikker på, men jeg er sikker på at det blir kjønnsbalanse. Vi vil få det til, som nå, gjennom rekruttering av flere kvinnelige ledere. De har større perspektiver på dette, en annen oppmerksomhet enn menn har. Bevisstheten vil øke.

Ny plan for likestilling og mangfold

- Planen er å få en politikk for likestilling og mangfold fra høsten. Jeg er utålmodig på det, sier Bovim.

Han sier at inititativene fra Kif-komiteen og dens leder Curt Rice hjelper NTNU til refleksjon. Til å få likestilling og mangfold på dagsorden og inn i bevisstheten.

- NTNU er blitt landets ledende universitet. Det skaper forventninger om at man tar en lederrolle og går foran. KiF-komiteen forventer at dere ikke bare gjør det nødvendige, men også at dere er innovative når det gjelder å få bedre kjønnsbalanse og større mangfold. Hvordan svarer dere på den forventningen?

- Det er bra at vi har forventninger på oss. Det fungerer også som en øyeåpner. Det krever at vi stopper opp og spør oss hvor denne maskinen går, og om den går i riktig retning. Spørsmålene er kanskje ubehagelige, men vi må forholde oss til dem. Nå arrangerer vi denne konferansen, og løfter likestilling og mangfold opp på den nasjonale dagsorden.

- Etter den siste runden med ansettelser av dekaner og prodekaner fikk vi god anerkjennelse for at vi har fått til en bra balanse. Så vi jobber da ikke bare motstrøms.

Det står ikke på viljen

- Prosjektorganisasjonen som loset NTNU- fusjonen i havn bestod av totalt 29 personer. 8 av disse var kvinner. I fusjonssekretariatet var det 1 kvinne og 10 menn. Kunne NTNU ha startet fusjonsarbeidet med et mer kjønnsbalansert utgangspunkt?

- Jeg tror at vi stadig vekk kan bli tatt på fersk gjerning i mye som ikke reflekterer de idealene vi har på likestilling. Dette er et slikt eksempel. Det må vi erkjenne. Vi trenger å bli minnet om dette, hele tiden. Det står ikke på dårlig vilje. Ryggmargrefleksen er ikke alltid den beste. Men vi er på vei mot bedre balanse. Vi lærer, og vi må bare hindre at det ikke skjer igjen.

LES MER: Mannstungt på fusjonstoppen

En opptelling UA har gjort viser at det bare er Det humanistiske fakultet og NTNU Vitenskapsmuseet som har full kjønnsbalanse på instituttledernivå ved NTNU. Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk har 1 kvinnelig og 5 mannlige instituttledere. Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har 1 kvinnelig instituttleder og 9 menn i samme stilling.

Trenger også utlendinger

NTNU-rektoren understreker at NTNU også trenger større mangfold i ledelsen. Universitetet har en svært stor andel utenlandske ansatte, men få på ledernivå og ingen med ikke-vestlig bakgrunn på instituttnivå og oppover.

- I forrige runde, da dekaner og instituttledere ble tilsatt, lyktes vi bra med å bedre kjønnsbalansen. Når det gjelder mangfold var det, for å være helt ærlig, ikke høyt oppe i min bevissthet å tenke kandidater fra utenfor Norge, siere han.

Bovim mener det er enda mer utfordrende å få til mangfold enn likestilling.

- Min erkjennelse er at man ikke kan komme rett fra utlandet og gå rett inn i en lederposisjon ved NTNU. Det er krevende, om man ikke kjenner norsk kultur eller det spesielle norske trepartsamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiversiden og staten. Ikke alle gjør det. Mange av utlendingene som kommer til universitetet kommer primært for å arbeide. De kjenner ikke norsk arbeidsliv og de kjenner ikke arbeidslivskulturen.

Vil ha talentspotting på bred front

Bovim er klar:

- Poenget nå er å motivere folk. Oppfordre dem til spørre seg selv: Kan jeg tenke meg å ha en lederjobb ved NTNU?

Han ber alle som har personer i sin nærhet, som de mener passer til å være ledere og som de ønsker å se som ledere.

- Foreslå dem, oppmuntre dem til å vurdere det, og til å søke.

Han oppfordrer til talentspotting på bred front, også ved andre universiteter og institusjoner. NTNU kjører lederutviklingsprogram hele tiden. Ledelsen snakker også med de som har ansvaret for disse. De ser mange talenter og de favner veldig bredt.

- Vi ønsker også at tillitsmannsapparatet ved NTNU skal hjelpe til. Vi vil vise at det å være leder ved NTNU er en attraktiv jobb.  Og krevende. Det er jo det beste som finnes, å ha en attraktiv, krevende og givende jobb, sier Bovim, som bekrefter at han søker rektorjobben på nytt.

Fusjonen gir gylden mulighet

Bovim sier at det nå byr seg en gylden mulighet, gjennom fusjonen og lederskiftene, til å peke eksakt på hva NTNU trenger.

- Det må gjøres en jobb og den trenger ikke nødvendigvis først å starte med en stillingsutlysning.  Når stillingene er utlyst, og man er i prosess med søkere, er handlingsrommet begrenset, dersom de beste damene eller de beste utlendingene ikke befinner seg i søknadsbunken.

- Tok dere slike grep da de to nye dekanstillingene og viserektorstillingene ble lyst ut?

- Nei. Det burde vi nok ha gjort. Men nå gjør vi det. Dette skal opp i bevisstheten før runden med tilsettingen av instituttledere.

LES OGSÅ: Disse vil bli dekaner for økonomi og helse

LES OGSÅ: Wroldsen og Synnes vil fortsette som viserektorer


Jeg tror at vi stadig vekk kan bli tatt på fersk gjerning i mye som ikke reflekterer de idealene vi har på likestilling.

Gunnar Bovim
Lyser ut nye jobber, ønsker mer balanse
  • NTNU har i dag 14 enheter på fakultetsnivå, og 70 institutter og avdelinger.
  • Lederstillingene som nå lyses ut er:  rektor, tre prorektorer, to viserektorer, to dekaner og direktør på NTNU Vitenskapsmuseet, samt instituttledere.
  • Dette skal utgjøre rundt 60 stillinger, det endelige tallet blir ikke klart før instituttstrukturen blir vedtatt.
  • Dekaner for økonomi og medisin og helse, samt de to viserektorene tiltrer 1.januar neste år, de øvrige 1.august 2017.
  • Per i dag er det bare Det humanistiske fakultet og NTNU Vitenskapsmuseet som har full kjønnsbalanse på instituttledernivå ved NTNU.
  • Det medisinske fakultet og Lærer og tolkeutdanningen er de eneste med flere kvinner enn menn som instituttledere: Tre av fem instituttledere på medisin er kvinner, mens begge instituttene ved lærer og tolk er ledet av kvinner.
  • I den andre enden av skalaen ligger Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk med 1 kvinnelig og 5 mannlige instituttledere.
  • Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi har 1 kvinnelig instituttleder og 9 menn i samme stilling.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

VG: Iselin Nybø kan bli ny kunnskapsminister

Nybø var nestleder i Stortingets utdanningskomite fram til valget i fjor.

Jenteprosjektet Ada:

9 av 10 søkte seg til NTNU

Hele 89 prosent av dem som gikk i 3.-klasse på videregående skole da de deltok på Teknologicampen i 2015 søkte seg til NTNU. Nå skal Teknologicampen og Jentedagen slås sammen til Teknologiuka.

Sturla Søpstad fikk en idé. Det førte til bonus

For første gang skal NTNU gi de administrativt ansatte bonus. Hovedtillitsvalgt Sturla Søpstad i NTL har lenge jobbet for at dette skulle bli noe av.

Kunst på campus

Landets største fagmiljø for skapende disipliner og kunstfag trenger lokaler, skriver Jørgen Langdalen, leder for Institutt for musikk.