Leserbrev:

Profilering av profesjonsutdanninger ved NTNU

Nye NTNU bør etablere et forvaltningsutvalg som tar opp i seg hele bredden i lærer- og lektorutdanningen vår, skriver tre dekaner i dette innlegget.

Skrevet av:
Anne Borg, dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet
Geir Egil Øien, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk

I den siste intense innspurten før styret skal fatte beslutning om fakultetsstruktur, flagges sterke oppfatninger om denne. Vi har med særlig interesse fulgt diskusjonen om organisering av fremtidens lærerutdanning ved NTNU. Det er ingen tvil om at denne blir et viktig satsingsområde, og at vi er mange som må bidra med kompetanse og legge ned mye arbeid for å lykkes med å få til en helhetlig satsing på dette feltet. En enda bedre lærerutdanning i hele løpet 1–13 er prioritert av både politikere og rektorer og er en oppgave som skal ha stort fokus ved NTNU, siden vi dekker hele dette løpet og også tilbyr yrkesfaglærerutdanning. Vi har god tro på at fusjonen gir oss et særlig godt utgangspunkt for å lykkes med dette viktige samfunnsoppdraget.

Synlighet og kraft også uten egne fakultet

Vi har forståelse for at lærerutdanningen ønsker å være et eget fakultet: Det gir synlighet eksternt, og gode muligheter til å dyrke egenart og styrke faglig identitet. Vi har likevel behov for å bringe inn noen nyanser i diskusjonen om forholdet mellom fakultetsorganisering og profilering av profesjonsområder.

Ved gamle NTNU har vi lang erfaring med at det ikke kun er spissede fakulteter alene som gir synlighet og kraft. Verken sivilingeniørutdanningen eller lektorutdanningen har vært eid av ett fakultet alene. De har, som tverrfakultære utdanninger, likevel vært synlige, tydelige og meget vellykkede satsinger.

Forvaltet av alle involverte parter

En viktig grunn til at de har blitt så gode, er at de har blitt forvaltet av alle involverte parter, gjennom Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningene (FUS) og Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene (FUL). Historien viser at disse utvalgene har mange fordeler. Dette er for det første utdanninger som er «sentralstyrte», dvs. de er direkte underlagt Rektor. Dette gir Rektor mulighet til å utøve direkte styring, dersom det er nødvendig. Men utvalgene gir også en tilgang til rektoratet som er få andre utdanninger forunt. Og denne muligheten til tett kontakt med NTNUs toppledelse går også nedenfra og opp: Saker som er viktige for en slik utdanning – og som flere fakulteter står sammen om – kan bringes til Rektors bord med stor tyngde. Slik har det blitt gjort tidligere, for eksempel da en kostbar reform som innføring av ny rammeplan skulle iverksettes på lektorutdanningene, da Teknostart ble utviklet for sivilingeniørene, eller da fellesemner i matematikk, fysikk og IT ble innført for alle sivilingeniørstudenter.

For det andre ligger en vesentlig tyngde i det faktum at utvalgenes medlemmer er rektoroppnevnte og gjerne består av prodekaner for utdanning ved sine respektive fakulteter. Dermed får man et effektivt, og mer hurtigvirkende instrument enn det første, siden prodekanen tar med seg beslutninger tilbake til 2. nivå i linja. Sist, men ikke minst, har utvalgene myndighet til å vedta studieplaner, dette gjør at man sikrer god struktur i studiene og en stram forvaltning.

Ulike fagmiljø bidrar med sin spisskompetanse

Innad i forvaltningsutvalgene møtes representanter for flere fakulteter, og kan bli enige om store og små tiltak for å styrke kvaliteten i utdanningene (slik f.eks. Monica Rolfsen beskriver i Universitetsavisa). Her er diskusjonene faglige og kollegiale. Ulike fagmiljø bidrar med sin spisskompetanse til en felles sak: Best mulig utdanning. Enkeltinteresser må av og til vike for å oppfylle studieprogrammenes felles mål. Vår erfaring er at disse møtene på tvers av fag og fakultet kontinuerlig utfordrer og påvirker hverandre positivt i retning av fornyelse og kvalitetsutvikling. Forvaltningsutvalgene har da også en etablert rolle i NTNUs kvalitetssystem for utdanning.

Våre erfaringer med slike forvaltningsutvalg er altså gode, og mange av innspillene i høringsrunden understreker dette. Denne ordningen er heller ikke til hinder for faglig synlighet: Sivilingeniørutdanningen er trolig NTNUs mest profilerte utdanning. Det samme gjelder lektorutdanningen: Også uten et eget fakultet har lektorutdanningen fått mye politisk oppmerksomhet; den har fått besøk av Erna Solberg to ganger, og ble nevnt i statsministerens nyttårstale som eksempel på god lærerutdanning. Vi er også svært fornøyde med at NTNUs lektorutdanninger har best inntakskvalitet av alle lærer-/lektorutdanninger i landet. Dette er altså mulig selv uten et utdanningsvitenskapelig fakultet.

Godt og reellt alternativ

God representasjon er viktig: I FUL møtes representanter fra fire fakulteter, som har ansvaret for disiplinfagene i lektorutdanning, Program for lærerutdanning, ekstern representasjon fra skolen (en rektor) og en representant for Fylkesmannen, samt studenter. God utdanning er ofte et samarbeid mellom flere miljøer, og det kan representasjonen i et forvaltningsutvalg ta hensyn til.

Nye NTNU bør etablere et forvaltningsutvalg som tar opp i seg hele bredden i lærer- og lektorutdanningen vår. Et revidert mandat – slik sakspapirene til styresaken om fakultetsstruktur åpner for - vil gi lærer-  og lektorutdanningene en ytterligere styrket plass i nye NTNU. Dette vil være et godt og reellt alternativ til et eget lærerutdanningsfakultet.

Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet. Foto: Kristoffer Furberg

Geir Egil Øien, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. (Foto: Kai T. Dragland, NTNU)

Geir Egil Øien, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Foto: Kai T. Dragland, NTNU

Anne Borg, dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
(Foto: Henrik Fjørtoft/NTNU Komm.avd. )

Anne Borg, dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Foto: Henrik Fjørtoft/NTNU Komm.avd.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny utstilling viser døde dyr på innsida

NTNU Vitenskapsmuseet og Institutt for klinisk og molekylær medisin har brukt «Body worlds»-teknikken for å lage en unik utstilling.

Nokut gir HiOA klarsignal til å bli universitet

Nokut har i styremøte i dag tirsdag besluttet å gi Høgskolen i Oslo og Akershus klarsignal til å bli universitet.

Slik forsøker de å stanse bygging i Høyskoleparken

- Vi vil gi trærne i Høyskoleparken en stemme, sier Elisabeth Østgaard i Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken.