Internasjonalisering i praksis

Snart post-Norge. Over helga skrus navneskiltet hans ned. Da er post.doc Ian Karlin tilbake i USA. Foto: Tore Oksholen
Arne Sølvberg
Publisert: 09.12.2011 kl. 13:31
Endret: 09.12.2011 kl. 14:17

En ung amerikansk postdoc har i høst hatt kontorplass nær meg. Han avbryter oppholdet ved NTNU og reiser hjem til USA om et par dager.

Årsaken er at kona etter et halvt år ikke har fått avgjort sin søknad om arbeidstillatelse i Norge. Det blir for tungt å fortsette å være i Norge når partneren vantrives med å gå ørkesløs. Han forteller en relativt sørgelig historie om manglende støtte fra NTNU for å hjelpe til med å få papirene i orden slik at begge kunne få et meningsfullt opphold, om å bli sendt fra det ene offentlige kontoret til det andre, i en slags Kafka-liknende byråkratisk verden.

Slikt skaper selvfølgelig et dårlig inntrykk av NTNU. Og dårlige inntrykk har en tendens til å bli kjent i videre kretser. Folk innen samme fagmiljø snakker jo sammen over landegrensene, og unge mennesker snakker også sammen over faggrensene.

Hvis dette var et engangstilfelle kunne man føyse det unna. Men ut fra andre historier jeg hører virker det som om manglende administrativ støtte fra NTNU sentralt er det vanlige heller enn unntaket. Problemet ser ut til å ligge i manglende helhetlige rutiner i byen og på NTNU, heller enn i manglende hjelp fra saksbehandlere ved fakulteter og institutter. I Stavanger og Oslo har man etablert ”fast-track” ordninger for slike tilfeller som dette. Ved NTNU blir våre utenlandske korttidsansatte henvist til å klare seg selv i køen av asylsøkere. Dette er ikke noe NTNU alene kan løse. NTNU har ikke makt og myndighet over Politi og UDI, men NTNU kan bidra, sammen med SINTEF og kommunen til at Trondheim får bedre service hos de nasjonale organene.

Målet omøkt internasjonalisering høres flott ut i strategier og festtaler. Men internasjonalisering er i praksis også forbundet med dagligdagse problemer som på ett eller annet vis må løses. Det ville kunne hjelpe på internasjonaliseringen og på vårt rykte dersom sentraladministrasjonen ved NTNU bestemte seg til å bidra med større kraft til å etablere mer effektive støttefunksjoner enn det vi har i dag.

LES også: Siste pizzza med gjengen

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

300 nye ingeniører

Ingeniørmangelen: NTNU kan utdanne 300 flere sivilingeniører enn i dag, slår prorektor Johan E. Hustad (bildet) fast. Det kan skje uten å be regjeringen om én eneste krone ekstra.

 

- UiB brøt loven

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener UiB brøt loven da en ph.d.-kandidat ble utestengt forrige uke. Nå anbefaler han kandidaten å ta saken til Sivilombudsmannen.

 

Norges raskeste studenter

Hvem raser gjennom studiene? Ferske tall forteller hvem som er de mest effektive studentene i landet. Les om NTNUs "raskeste" og "langsomste" fakultet.

 

Fellesløft etter brøkmetoden

I alt 28 prosjekter fra NTNU knivet om ekstramidlene i Fellesløftet for mer fri grunnforskning. At bare ni prosjekter fra NTNU passerte nåløyet, mens Universitetet i Oslo fikk 35 prosjekter gjennom, har med brøkregning å gjøre.

Normalstudentuka

Jobber studentene livet av seg, og har sivilingeniørstudentene ei arbeidsbelastning på 48 timer i uka slik Studenttinget hevder? Nei, sier dekan og FUS-leder Mads Nygård. Han tror fasiten ligger på rundt 40 timer. 3