Publikasjonspoeng-
systemet bør endres.

Slik tenker IME publisering: Foto: IME
Allan Krill
Professor of Geology
Publisert: 15.02.2012 kl. 11:02
Endret: 16.02.2012 kl. 10:20

Hvordan kunne Norge lage et system for publikasjonspoeng som er så grundig urimelig? Tidsskrifter (publiseringskanaler) er delt inn i to nivåer. De beste 20% (nivå 2) teller 3 poeng og de andre 80% (nivå 1) teller 1 poeng. Det er ingen naturlig grense mellom nivå 2 og nivå 1.

Universiteter får betaling for publikasjonspoeng, og forskere oppfordres til å satse på tidsskrifter som er nivå 2, selv om et tidsskrift i nivå 1 kan være mer passende for den aktuelle publikasjonen. For noen fagfelter er det mange nivå 2-muligheter, for andre fagfelter er det få.

Hvor ellers i vårt samfunn settes det opp en fast grense mellom de 20% beste og de andre, og gir 3 ganger så mye uttelling for de som tilfeldigvis ligger like over 20%-grensen?

Beståtte eksmaner gir også penger til universitetet. Hva om eksamensresultater ble delt inn i to grupper, A-resultater ble belønnet med 3 ganger så mye penger som de andre eksamensresultatene?

Professorer har også ulik produktivitet. Hva om professorer ble delt inn i to grupper med en skarp grense i mellom. Og de 20% mest produktive fikk nøyaktig 3 ganger så mye driftsmidler som de andre?

NTNU-sentralt er nødt til å få sin betaling fra dette urettferdige publikasjonspoengsystemet. Men det betyr ikke at fakultetene er nødt til å akseptere systemet uten å markere at det er urimelig. Når fakultetene fordeler publikasjonspengene til instituttene, kan de gjøre det mer rettferdig. De kunne for eksempel gi 2 poeng for publikasjoner i nivå 2, i stedet for 3 poeng.

Etter hvert bør det komme et mer rimelig system, for eksempel med gradering av tidsskrifter i 10 nivåer og ikke bare 2.

Diskuter denne saken

Innsendt av Torbjørn Rundmo 19.02.2012 kl 07:32

Det er kanskje en god idé å gi de 20 prosent mest produktive forskerne tre ganger så mye driftsmidler som de resterende 80 prosent. Bakgrunnen for det er at forskning viser at det er en positiv sammenheng mellom produktivitet og kvalitet, dvs. jo høyere produksjon desto bedre kvalitet er det på forskningen og desto mer blir den sitert internasjonalt. I henhold til det omvendte likhetsprinsipp vil en slik ordning være både riktig og rettferdig.

Innsendt av Harald HancheOlsen 16.02.2012 kl 09:49

Et hovedpoeng i alt dette er at forskningskvalitet er vanskelig å måle, mens kvantitet er mye enklere, hvis man bare kan telle. Og dét er enhver byråkrat god til.

Systemet med publikasjonspoeng er et fint eksempel på utilsiktede konsekvenser slik man fikk det i sovjetisk planøkonomi. Når skruefabrikken har et mål i femårsplanen om å lage en million skruer, lager de bare bittesmå skruer. Slik holder de materialkostnadene nede. Systemet med publikasjonspoeng var vel ment å skulle virke på institusjonsnivå, som en slags indikator på forskningsaktiviteten med dertil hørende bevilgninger. Men ettersom presset for å få publikasjonspoeng forplanter seg nærmere individnivå, blir det hele bare mer og mer absurd. For eksempel skaper systemet fort et press for å dele opp et arbeid i flere småarbeider (mange små skruer heller enn noen få store), eller å publisere tett beslektede resultater i fleng, heller enn å konsentrere seg om virkelige nyvinninger.

Å ha et mer fingradert system er neppe noen løsning. Fagrådene kaster allerede bort betydelige ressurser på klassifiseringen av tidsskrifter i to nivåer. Å gå til ti nivåer er nok fullstendig urealistisk, med mindre man går over til en automatisk tilordning av nivå, for eksempel basert på impact factor og andre «objektive» kriterier. Det er langt fra problemfritt, det heller.

Da var det kanskje mer fornuftig å gå over til bare å ha ett nivå. Man kunne gi poeng etter antall siteringer arbeidene tiltrekker i stedet. Men det vil helt sikkert ha utilsiktede konsekvenser det og. Dessuten vil det ta lang tid fra publikasjon til poeng.

Innsendt av Charlie Li 15.02.2012 kl 14:29

Jeg er helt enig at det er et urimelig system. Jeg støtter foreslaget å bruke et flernivås system i stedet bare to.

Innsendt av Heiko Liebel 15.02.2012 kl 13:45

Nå er det slik at publiseringspoeng blir delt på antall forfattere. Hvis jeg har tre medforfattere på en publikasjon og bare jeg har tilknytning til NTNU. Så får jeg godkjent en fjerdedel av poenget (hvis det er publisert i en "nivå 1 tidsskrift"). Slik som systemet er nå er det ikke motiverende å ha kooperasjoner med andre universiteter. Jeg synes det er uheldig.

Innsendt av John Krogstie 16.02.2012 kl 08:59

Heiko Liebel antyder at system med publiseringspoeng fører til mindre samarbeid. For å se nærmere på dette har jeg sett på publiseringsstatistikk fra egen forskningsgruppe over 10 år (5 år før man innførte systemet, og 5 år etter). En ting er at publiseringsvolumet på artikler der noen i gruppen var medforfattere var doblet. En annen ting var at gjennomsnittlig antall forfattere per artikkel også har økt svakt etter at man fikk publiseringspoeng. Det finnes sikkert eksempler på det motsatte, men er ikke overbevist om at publiseringspoengsystemet fører til mindre samarbeid

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

SAKS-reformen

Får ansatte sparken?

Slik svarte NTNU-rektor Gunnar Bovim, HiST-rektor Helge Klungland og leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet da de møtte til UA-debatt om en mulig sammenslåing av NTNU og HiST. Se video og bilder fra UA-debatten

 

Se Saks-debatten her

Hvem bør slå seg sammen med hvem og hvilke konsekvenser vil dette få? Rektorene for HiST og NTNU, samt Forskerforbundets leder møttes til UA-debatt mandag kveld.

 

ua-debatten mandag kveld

- Derfor er fusjon med NTNU best for HiST

HiST-rektor Helge Klungland ser ikke for seg sammenslåing med noen andre høgskoler eller universiteter enn NTNU.

Ber inn til debatt om olje, forskning og etikk

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi inviterer til åpent debattmøte om forskningsetiske sider ved petroleumsforskning i Norge.

Forsvarer Total Norges nærvær på jobbmesse

- Jeg greier ikke se sammenhengen mellom det som skjer i Norge og det som skjer der. Det sier prorektor Johan Hustad om kritikken mot at oljeselskapet Total får stå på stand ved NTNU.