Samlokalisering:

En høyteknologisk transportløsning

SkyTran er det beste "Personal Rapid Transport"-systemet, mener de fire leserbrev-skribentene. Det baserer seg på magnetisk levitasjon og er testet ut i California.

Debatten om samlokalisering er i gang igjen. Dette er en dårlig løsning: teknisk, miljømessig, byplanmessig og økonomisk, hevder de fire artikkelforfatterne fra Institutt for teknisk kybernetikk.

Trond Andresen, Morten Hovd, Odd Pettersen og Øyvind Stavdahl
Publisert: 18.01.2013 kl. 10:24
Endret: 18.01.2013 kl. 10:27

Vi foreslår at man ikke gjennomfører dette på den gammeldagse måten, med milliarder i budsjett, mange års sjenerende og forurensende anleggsperiode, og med sluttresultat at mange tusen flere blir avhengige av å kommunisere inn til en allerede hardt trafikkbelastet sentral del av byen.

I stedet kan man gjøre dette ved å slå sammen campusene "virtuelt": hvis man kan forflytte seg gratis, etter behov og på mindre enn 5 minutter mellom Dragvoll og Gløshaugen, så er man i praksis "samlokalisert". Og denne løsninga er i tillegg så høyteknologisk og framtidsrettet at det gir mye mer -- og raskere -- positiv oppmerksomhet om "teknologihovedstaden" enn en fysisk samlokalisering kan gi. Den gir også en plattform for store og til dels tverrfaglige forskningsprosjekter ved NTNU, noe vi kommer tilbake til.

SkyTran

Et nytt begrep er PRT, "Personal Rapid Transport". Det innebærer at folk forflyttes i små datastyrte førerløse elektrisk drevne moduler som går langs ei "skinne" (monorail) montert på stolper over bakken. Skinnene er plassert i et nettverk i byområdet, og det finnes dermed mange ruter fra A til B -- akkurat som med datatrafikk i Internett. Modulene venter på den reisende eller kan tilkalles til nærmeste holdeplass, som i gjennomsnitt ligger i gangavstand i et urbant område. PRT er et offentlig transportsystem, men man reiser like privat som i taxi. Det skjer uten stopp eller redusert hastighet underveis, fordi holdeplasser har sidespor slik at trafikken ikke bremses av moduler med folk som skal av eller på.

Det beste PRT-systemet er ut fra vår vurdering SkyTran. SkyTran baserer seg på magnetisk levitasjon (sveving). To-personers strømlinjeformede moduler henger under skinna. Se illustrasjon. Men de er ikke i berøring med den, de svever på ei magnetfelt-"pute" inne i skinna. Det er ingen hjul. Dette betyr minimal friksjon og støy, og svært lavt energiforbruk. Det er fullt mulig å kjøre 70 - 90 km/t på rette strekninger i et byområde med slike, og man kan øke hastigheten til 240 km/t utafor tettsteder.

Knytter campusene sammen

Se figur med kart og en inntegnet mulig trasé (som går langs ganske rette, allerede høyt trafikkerte strekninger, og forbi de to studentbyene, hvor det vil være holdeplasser). Traséen er ca. 4.5 km lang fra Gløshaugen til Dragvoll. Med en gjennomsnittsfart på (meget forsiktig anslag) 60 km/t, tar det under 5 minutter mellom de to campusene. Husk, det er ingen stopp underveis og man kan rekvirere en modul pr. SMS eller ta én som står ledig på holdeplassen -- med andre ord er man ikke avhengig av rutetider. Send SMS et par minutter i forveien, og modulen venter på deg. Vi forestiller oss at systemet skal være gratis for studenter og ansatte ved NTNU, men at andre også kan bruke det. Den foreslåtte trasé har også en avstikker til sjukehuset, og en forlengelse til Midtbyen. Traséen går forøvrig nær tre HiST-avdelinger: Moholt, Øya og Kalvskinnet.

Alt virker

SkyTran er mulig takket være kommunikasjonsteknologi, datateknikk, kybernetikk, materialteknologi, elektronikk og elektrisk motorteknologi. Alle komponenter i et slikt system er testet ut gjennom en samarbeidsavtale mellom SkyTran og NASA Ames Research Center, California. Alt virker. Så nå kan man realisere de første transportprosjektene. Men det er tungt å få i gang slikt i dagens kriserammede USA eller Europa -- i motsetning til i vårt økonomiske unntaksland.

Lite vedlikehold

En av oss var vertskap for et par av de sentrale personene i SkyTran høsten 2007, da de presenterte konseptet på et seminar ved NTNU med støtte fra rektoratet (det var også et innslag den gang i NRKs "Schrödingers katt"). De er fortsatt meget interesserte i å samarbeide om et slikt prosjekt i Trondheim. Kalkyler viser at SkyTran med god margin blir langt billigere enn for eksempel trikk: førerløst, lite vedlikehold, minimale kostnader til sikkerhet og signalering, minimalt behov for å erverve og grave i dyre urbane arealer, kort og lite sjenerende anleggsperiode. Likevel har det større kapasitet enn trikk og buss.

Tverrfaglig forskning

Ikke bare blir campus-problemet elegant løst, SkyTran kan også bli et stort og tverrfaglig forskningsprosjekt, hvor følgende fagfelt inngår:

  • programvareutvikling
  • kybernetikk
  • kommunikasjonsteknologi
  • forsyningsnett, kraftelektronikk , elektriske motorer
  • materialvitenskap (kjøretøy og banelegeme)
  • produksjonssystemer
  • byplanlegging
  • prosjektplanlegging og ledelse
  • transportøkonomi
  • miljøspørsmål og -påvirkning
  • teknologi-innvirkning på sosial endring og livsstil

Gradvis utvidelse

Prosjektet kan være første trinn i følgende "flertrinnsrakett":

1. Mulig utvidelse til et transportnettverk for hele byen med omegn. Trondheim som pionér-by. Så Oslo, der problemene er mest akutte.

2. Mulig utvidelse til et norgesdekkende transportnettverk. En hastighet på opp til 240 km/t gjør dette til et utmerket transportalternativ for hele landet (Trondheim til Oslo 2:15 -- og fra bydel til bydel, ikke via sentralstasjoner).

Og i motsetning til det nå skrinlagte lyntogsnettverket, kan man også inkludere Nord-Norge helt til Kirkenes. Denne muligheten til sømløs kombinasjon av lokaltrafikk og fjerntrafikk er unik og et meget godt argument for SkyTran-løsningen. Den har et stort fortrinn fremfor alle konvensjonelle transportsystemer, både persontrafikk og varetransport. Et slikt nettverk kan også brukes til å frakte mindre gods og post, i moduler med små spesialkontainere, og dermed fjerne en betydelig del av vogntog-trafikken.

3. Siste trinn: pionérprosjekt for Europa. Norge går foran, på samme måte som Danmark i sin tid gjorde det når det gjaldt vindkraft.

Forprosjekt

Livskvaliteten til folk i trafikk- og forurensings-belastede områder ville blitt dramatisk forbedret med SkyTran. Biltrafikken ville blitt kraftig redusert. Og dette transportnettet kunne vært bygget ut fort og smertefritt fordi det er basert på spinkle og lite sjenerende strukturer 6 - 9 meter over bakken. Knapt en bygning ville måtte rives, og eksisterende gateløp kunne benyttes.

Siden SkyTran ennå ikke er i drift noe sted, ville et fornuftig første skritt vært å etablere et forprosjekt for å utrede om dette kan implementeres til akseptabel pris og med akseptabel ytelse her i Trondheim.

Visjoner og teknologikunnskap

Det store problemet med å få realisert SkyTran er ikke teknisk, økonomisk eller byplan-messig. Det er "bare" politisk: dette er en så radikalt annerledes måte å forflytte mennesker på, at den politiske terskelen er høy. For det kreves teknologikunnskap, visjoner, politisk mot og vilje å være først med å implementere et slikt system. Men forutsetninga for overhodet å kunne starte prosessen er at publikum og beslutningstakere er informert om slike forslag. Vi håper at dette innlegget kan være et bidrag.

Diskuter denne saken

Innsendt av Brynmor Evans 09.05.2013 kl 11:05

Har SkyTran muligheter for å ha moduler som opptil fem personer kan transporteres i?

Tenker her på hele familier - eller flere studenter - som ønsker å reise sammen. Det er jo vanlig at personbiler har dette volumet, og skal man reise over lengre avstander (by til by), eller har med bagasje fra flyplassen, og skal hjem, så har større volum vært å foretrekke.

Ellers så er SkyTran og lignende systemer noe som man burde ha etablert i Norge.

Da kunne Trondheim og andre studentbyer, med en del intern transport, være ett sted å begynne.

Innsendt av Roger Poka 08.10.2013 kl 09:43

Tanken med Skytran är att umgås före och efter resan eftersom det går så himla snabbt, Men under resan kan man ju alltid umgås digitalt.

Innsendt av Kjell Dahlstrm 21.01.2013 kl 14:27

Hej Norge - detta ekonomiska "undantagsland"!,

Vi har under tre års tid försökt få svenska organisationer, universitet, finansiärer och organisationer intresserade av att utveckla GTS - men "lögn i helvete". GTS är mer funktionellt och tekniskt framåtsyftande än Skytran (vi känner väl till dem), Vectus i Uppsala (bara testbana men godkänd linjärmotorteknik) och framförallt bättre än det ikoniska ULTra på London Heathrow. Är ni intresserade av samarbete - då är vi det också!

Se www.gtsfoundation.org och www.youtube.com/watch?v=rtrB82YObXw

Innsendt av Vemund Warud 21.01.2013 kl 09:11

Dette kan jo sees på som et argument for samlokalisering, hvis man tenker seg at den samme transportformen kan brukes til å transportere ansatte fra innfartsparkering utenfor sentrum og inn til Øya/sentrum. Dermed faller trafikkargumentet bort som et motargument mot samlokalisering. Og biltrafikken til campusene skal jo uansett bort, ifølge NTNU og kommunen, enten det blir samlokalisering eller ikke.

Innsendt av Magne Røyset 18.03.2013 kl 16:22

Hvorfor samlokalisere når man sparer milliarder på å i stedet bygge et effektivt transportsystem mellom campusene? Et stort campus blir så stort at man uansett bruker de fem ekstra minuttene på å gå mellom destinasjoner innad i campus i stedet for å bare gå til nærmeste holdeplass og suse opp til Dragvoll. Når man samtidig får koblet opp studentbyene, Øya og sentrum i et slikt nett er gevinsten enorm.

Innsendt av Trond Andresen 19.03.2013 kl 12:49

Takk, Magne Røyset. La meg legge til at man kan grene av i krysset Dybdahls vei/Jonsvannsveien, og la en ekstra avstikker gå et kort stykke langs Kong Øysteins vei og opp til venstre til NTNUs marin-avdeling og Marintek. Da blir de også integrert i dette nettet. Jeg har i dag marin-studenter som ber meg avslutte forelesninga klokka 1155, så de kan sprinte opp på Tyholt i håp om å rekke neste økt der, noe de ikke helt greier sjøl med 5 minutter ekstra. Dette løses enkelt med SkyTran, hvor forflytninga vil gå unna på under 4 minutter. Fra dem som vil samlokalisere med riving, betong, 7(?) millarder i budsjett og 10 års(?) anleggsperiode, har jeg ikke hørt noe om at de også skal flytte marin-undervisninga ned til Elgeseter. Det er jo ikke helt enkelt.

Innsendt av Jan Onarheim 21.01.2013 kl 09:08

Virkelig noe som vil sette en standard og vise fram NTNU og Trondheim. Trond et al. Støttes 100 prosent!!!!

Innsendt av Torbjørn Rundmo 20.01.2013 kl 17:37

Dette var et utrolig morsomt og kreativt forslag, men underbygger dessverre myten om at det i dag er problematisk å ta seg fram til Dragvoll ved hjelp av kollektive transportmidler. Ettersom jeg gjennomfører en del forskning om hva som skal til for å få til en atferdsendring slik at folk i større grad velger å bruke kollektive transportmidler, bestemte jeg meg for tre måneder siden for å gjøre meg selv til objekt for min egen forskning. Min bil har siden stått i garasjen hjemme og jeg bruker buss daglig til Dragvoll, til og med med en overgang. Jeg kan fortelle at det å ta buss til Dragvoll er helt uproblematisk. AtB har et meget bra tilbud og det er en lettelse å slippe privatbilen. Dessuten kan jeg gå hjem etter endt arbeidstid når jeg har mulighet for det. Det tar meg en drøy time, men gir tid til ettertanke og mulighet til å filosofere. Ettersom man kan enes om at å "lede" betyr å gå foran, og NTNU ønsker å profilere seg som et miljøuniversitet, har jeg et forslag til NTNUs (mer eller mindre) nye ledelse. Forslaget er at man avvikler alle ordninger med tjenestebiler og kjøregodtgjøringer for bruk av egen privatbil, og at ledelsen går foran med et godt eksempel. Det kan den gjøre ved både a reise kollektivt til og fra jobb, og ved å bruke buss i arbeidstiden når det er nødvendig å forflytte seg mellom Dragvoll og Gløshaugen, og i alle andre jobbsammenhenger. Alt i ansettelsesintervjuene for de nye lederne bør det avklares med søkerne til lederstillingene om de er villige til å innordne seg bilfritt regime.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

God sommer!

UA tar ferie, og ønsker alle lesere en fortreffelig sommer. Vi er tilbake i begynnelsen av august.

 

Iraner får bli i Norge

En av iranerne som fikk beskjed om å forlate Norge på grunn av fare for teknologioverføring til Iran har fått medhold i anken.

 

Festivaler og hykleri?

Danske antropologer har gjort feltarbeid på Roskilde og funnet mye som ikke henger på greip. For eksempel: Hvorfor ligger tonnevis med brukbare telt, campingstoler og soveposer igjen etter gjestene når festen er over?

 

Lahlums råd trakk flest lesere

Nok et studieår er i ferd med å gli over i agurktid. UA summerer opp semesterets klikkvinnere.

 

Uærlige forskere og forskere i fengsel

Ansvarlig forskning, tillit og juks var populære tema på EuroScience Open Forum i København i forrige uke.

En inntegnet mulig trasé. Den er ca 4.5 km lang fra Gløshaugen til Dragvoll og går forbi de to studentbyene, hvor det vil være holdeplasser.