Hvorfor belønne formering?

Etter min mening er vi globalt sett blitt skadedyr, uverdige til å bebo «den blå planeten», skriver innsenderen.
Atle Kjærvik
Publisert: 23.01.2010 kl. 22:38

Jo flere vi blir, desto mindre uberørt natur, plass, varer og tjenester blir det å dele på.

Atle Kjærvik

I forbindelse med valget skumleste jeg de største partienes programmer. Mange er opptatt av miljø, ressurser og bærekraftig utvikling. Men selv om det er helt avgjørende for samfunnsplanleggingen, gjør ingen partier forsøk på å tallfeste landets optimale befolkning! Et ideelt befolkningstall kan defineres som en økologisk bærekraftig befolkning, med forbruk og gjenvinning av fornybare og ikke-fornybare ressurser som sikrer alle en god livskvalitet på lang sikt.

Dette viktige temaet er en ikke-sak i Norge. Heller ikke mediene ofrer saken mye oppmerksomhet. Neida, det er ikke noe akutt problem. Men jeg får følelsen av at vi dytter problemet foran oss, som om vi befant oss på vår egen uberørte klode... Norges befolkning økte med 55.000 i 2009. Ifølge NRK skyldes 36 % fødselsoverskudd, 64% innvandring. Samlet fruktbarhetstall (SFT) i 2008 var 1,96 barn pr. kvinne, det høyeste tallet siden 1975 (da det var 1,98) og et av de høyeste nivåene i Europa. Hvis SFT fortsetter å øke, kan tallet komme opp i 2,1 barn pr. kvinne (fra 2012).

Ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser vil folketallet i Norge trolig passere passere 5 millioner i 2012. Prognosene viser også at folketallet vil fortsette å stige de neste 51 årene, fra 4,8 millioner i 2009 til rundt 6,9 millioner i 2060. Men det er stor usikkerhet i beregningene.

Hovedårsaken til at norske kvinner velger å få flere barn, er trolig gode velferdsordninger. I større grad enn andre land «belønner» vi barnefødsler (generøse fødselspermisjoner, barnetrygd, gunstige skatteordninger, god barnehagedekning etc.) Samtidig øker verdens befolkning eksplosivt. Ifølge FN vil folketallet passere 9 milliarder i 2050, for så å flate ut. Andre prognoser viser at verdens befolkning kan ligge rundt 12 milliarder på samme tid! Situasjonen på jorda er kritisk: Daglig sulter 1 milliard (delvis på grunn av urettferdig fordeling). En tredjedel av jordas befolkning mangler tilstrekkelig tilgang på rent ferskvann.

Milliarder lever i konstant energikrise. Vi forbruker ikke-fornybare ressurser i økende tempo. Trolig har avgasser etter industriell aktivitet og forbrenning av fossilt, ikke-fornybart brensel bidratt til å sette hele klodens økosystem og klima i ubalanse. Muligens passerte jordas befolkning bærekraftig nivå i 2003 med rundt 5,1 milliarder. I 1977 var Norges befolkning ca. 4,2 millioner. Trolig passerte vi landets bærekraft dette året. Etter den tid har vi levd av å overforbruke landets og jordas ressurser. Hvis prognosemakerne får rett, kan vi i 2050 komme til å forbruke tre ganger så mye som i dag. Etter min mening er vi globalt sett blitt skadedyr, uverdige til å bebo «den blå planeten».

En stabil, bærekraftig befolkning er et stort gode! Det gir forutsigbarhet og trygghet. Jo flere vi blir, desto mindre uberørt natur, plass, varer og tjenester blir det å dele på. Norske par eller enslige kvinner som velger å få barn i dag, bør tenke 80 år framover. Husk bl.a. at befolkningssammensetningen endrer seg -antall personer over 67 år vil trolig dobles fram mot 2060. Mitt råd er at staten ikke bør «belønne» mer enn 2 barn.

Ut over dette bør formering være en privatsak -uten offentlig støtte.

Diskuter denne saken

Innsendt av Karl Espen Ruud 02.03.2010 kl 01:37

Betimelig artikkel!
Hele den vestlige verden har vokst, og opprettholdes, på grunnlag av ikke fornybare energibærere. Vi fortærer energibærerne en etter en og bygger enorme ikke opprettholdbare samfunn. Et bærekraftig samfunn må baseres på varig fornybare prosesser. Det forekommer meg meningsløst å bygge infrastruktur for x mrd mennesker når kloden kun kan opprettholde et betydelig lavere befolkningsvolum. I min levetid har befolkningen i Norge økt med ca 1 million, og bilparken med 1,6millioner. Jeg kan ikke se annet enn at disse endringene har tilført Norge betydelig større ulemper enn fordeler. Vår selvforsyningsgrad av korn er vel ca 40%, og avtagende! Jeg kan ikke skjønne annet enn at det haster med å finne bærekraftig befolkningsvolum og styre dit raskest mulig!
2010-03-02, Karl Espen Ruud.
Sivilingeniør-NTH.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

-En trist dag

NTNUs ledelse har vedtatt å kutte båndene til Midgard Media Lab én dag før de åpner nytt redigeringsstudio på Nova kinosenter.

 

Avvikler Midgard Medialab

NTNU avvikler støtten til Midgard Medialab. Universitetets ledelse mener det ikke er grunnlag for å opprettholde virksomheten slik den er nå, og avvikler multimedielaben fra 30 april.

 

Kongelige forberedelser

Bombehunder, snekring og opprydding. Vitenskapsmuseet er nesten klart for kongelig visitt i morgen.

NTNU og forbannet statistikk

Hvor stor er andelen midlertidig ansatte i vitenskapelige stillinger, egentlig? Rektor Torbjørn Digernes hevder ved hjelp av statistikk at NTNU er best i klassen. Forskerforbundet hevder gjennom statistikk at NTNU er en versting. Hvem har rett? 1

I kø for Eia på Hydrodagen

Hydro har hatt et særdeles effektivt døgn ved NTNU. Toppmøter er unnagjort, strategier for forskning er lagt frem, og samarbeidsavtaler høytidelig signert. Men om han aldri så mye er leder for 19 000 ansatte i 40 land; Det var ikke Svein Richard Brandtzæg som fikk studentene til å storme til på Hydro-dagen.