Skitten campus

Ille: -Saltet binder til seg smuss og skitt fra sanden og danner sammen med snø/is en klebrig masse som blir med skosålene opp gjennom trapper og inn i korridorer/vrimleområder/auditorier, og videre inn i laboratorier og kontorer, skriver innsenderen. Foto: Sølvi W. Normannsen
Tor Ytrehus
Publisert: 08.02.2010 kl. 12:41
Endret: 08.02.2010 kl. 12:45

Nå er det å håpe at personer med nok ansvar og myndighet kan ta affære og få avviklet dette forurensende og skitne vintervedlikeholdet.

Tor Ytrehus

Vi har nå hatt en flere uker lang, tørr og kald vinterperiode hvor landskapet fra naturens side har vært innbydende hvitt og rent. Men ikke på Gløshaugen! Her er det blitt skitnere dag for dag både ute og innendørs, og årsaken til dette er åpenbart saltinnblanding i strøsanden som brukes på fortau og ved innganger. Saltet binder til seg smuss og skitt fra sanden og danner sammen med snø/is en klebrig masse som blir med skosålene opp gjennom trapper og inn i korridorer/vrimleområder/auditorier, og selvsagt også inn i laboratorier og på de enkeltes kontorer.

Situasjonen er opp i øynene påfallende særlig på ”Stripa” i Sentralbyggene, hvor denne skitten blir tråkket videre inn i matvarebutikken og helt inn til matdisken i kantina. Dette er både utrivelig og direkte uhygienisk, idet man må huske på at også andre ingredienser enn sand og saltlake følger med i den klebrige blandingen fra uteområdene i en tid av året hvor det hostes og harkes (og spyttes) basiller av ulike slag.

Gulv blir flekkete og stygge og krever mye større innsats på renhold for å se noenlunde ut på grunn av salt-sand inntråkket. –Eksempelvis er de pene tretrappene ved søndre inngang til Realfagbygget mekbart (og antakelig varig) skjemmet fra inntråkket salt-sand masse gjennom de siste vintrene. I tillegg gjør saltet mange av gangveiene glattere, på grunn av tining ved noen få minusgrader om dagene og så ny tilfrysing ved lavere nattetemperaturer. Og den potetmel-aktige massen man får ved denne formen for vintervedlikehold er ikke noe godt underlag hverken for fotgjengere eller for syklister.

Noen av oss har påpekt disse forholdene for NTNU Drift flere ganger etter lignende vinterperioder her på platået- og har skrevet om det i Universitetsavisa også- men uten at det har ført til noen synlig forbedring. Nå er det å håpe at personer med nok ansvar og myndighet kan ta affære og få avviklet dette forurensende og skitne ”vintervedlikeholdet”. -Det holder lenge å strø ren sand på is og snø når det er glatt; ihertfall hvis dette gjøres rettidig. Billigere blir det sikkert også, særlig når vi tar hensyn til merbelastningen på internt renhold og slitasje på gulv og trapper som salt-sand inntråkket fører til.

Vi har et HMS-utvalg her på bruket, som akkurat i disse dager har vært ute i Universitetsavisa og tatt selvkritikk for slapp miljøinnsats ved institusjonen. Dessuten påberoper NTNU seg som universitet en innsats for miljøet både gjennom minst to av sine studieprogrammer, og ved oppslåtte honnørord av typen ” FOR ET RENT MILJØ” midt i det verste salt-sand tråkket på Stripa. Hva om HMS-utvalget tok seg en tur gjennom de mest belastede områdene ute og innendørs her på Gløshaugen utpå ettermiddagen idag eller i morgen (torsdag/fredag)? Kanskje dette kunne bringe utvalget litt mer på offensiven, og helt gratis, eller til og med med pluss-regnskap, få gjennomført et tiltak som drastisk ville forbedre MILJØET for de mange av oss som gremmes over den skitne hverdagen som vi nå opplever: La oss få sand uten salt!

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

Et halvt århundre på jobb

Da H. M. Kong Olav V (bildet) besøkte NTH under 50-årsjubileet i 1960, hadde Torstein Langjord allerede jobbet der en måneds tid. I 2010 er universitetet NTNU 100 år. Og Langjord feirer gullbryllup med arbeidsplassen.

 

- Eia har litt rett

- Vi har nok undervurdert betydningen av at vi er ulikt utrustet. Slik sett har nok Harald Eia rett i noe, sa sosiologiprofessor Willy Pedersen på bokbad i Trondheim.

 

Førstereis på styrerommet

Marianne Årvik (23) og Jone Rivrud Rygg (21) heter de to nye studentrepresentantene i universitetsstyret. Målet for det neste året er bedre kommunikasjon med studentene i forkant av styremøtene.

 

- Eutanasi kommer

- Jeg tror eutanasi (dødshjelp) kommer også hit, sier filosofiprofessor Lars Johan Materstvedt. - Vi blir stadig mer individualistiske, og å kontrollere egen død er noe stadig flere vil ønske.

En dag i glasshus

Fra hjernerystelse til klimadebatt og fjesbok-undersøkelse. I dag åpnet Dragvoll dørene for nysgjerrige byborgere.