Skitten campus

Ille: -Saltet binder til seg smuss og skitt fra sanden og danner sammen med snø/is en klebrig masse som blir med skosålene opp gjennom trapper og inn i korridorer/vrimleområder/auditorier, og videre inn i laboratorier og kontorer, skriver innsenderen. Foto: Sølvi W. Normannsen
Tor Ytrehus
Publisert: 08.02.2010 kl. 12:41
Endret: 08.02.2010 kl. 12:45

Nå er det å håpe at personer med nok ansvar og myndighet kan ta affære og få avviklet dette forurensende og skitne vintervedlikeholdet.

Tor Ytrehus

Vi har nå hatt en flere uker lang, tørr og kald vinterperiode hvor landskapet fra naturens side har vært innbydende hvitt og rent. Men ikke på Gløshaugen! Her er det blitt skitnere dag for dag både ute og innendørs, og årsaken til dette er åpenbart saltinnblanding i strøsanden som brukes på fortau og ved innganger. Saltet binder til seg smuss og skitt fra sanden og danner sammen med snø/is en klebrig masse som blir med skosålene opp gjennom trapper og inn i korridorer/vrimleområder/auditorier, og selvsagt også inn i laboratorier og på de enkeltes kontorer.

Situasjonen er opp i øynene påfallende særlig på ”Stripa” i Sentralbyggene, hvor denne skitten blir tråkket videre inn i matvarebutikken og helt inn til matdisken i kantina. Dette er både utrivelig og direkte uhygienisk, idet man må huske på at også andre ingredienser enn sand og saltlake følger med i den klebrige blandingen fra uteområdene i en tid av året hvor det hostes og harkes (og spyttes) basiller av ulike slag.

Gulv blir flekkete og stygge og krever mye større innsats på renhold for å se noenlunde ut på grunn av salt-sand inntråkket. –Eksempelvis er de pene tretrappene ved søndre inngang til Realfagbygget mekbart (og antakelig varig) skjemmet fra inntråkket salt-sand masse gjennom de siste vintrene. I tillegg gjør saltet mange av gangveiene glattere, på grunn av tining ved noen få minusgrader om dagene og så ny tilfrysing ved lavere nattetemperaturer. Og den potetmel-aktige massen man får ved denne formen for vintervedlikehold er ikke noe godt underlag hverken for fotgjengere eller for syklister.

Noen av oss har påpekt disse forholdene for NTNU Drift flere ganger etter lignende vinterperioder her på platået- og har skrevet om det i Universitetsavisa også- men uten at det har ført til noen synlig forbedring. Nå er det å håpe at personer med nok ansvar og myndighet kan ta affære og få avviklet dette forurensende og skitne ”vintervedlikeholdet”. -Det holder lenge å strø ren sand på is og snø når det er glatt; ihertfall hvis dette gjøres rettidig. Billigere blir det sikkert også, særlig når vi tar hensyn til merbelastningen på internt renhold og slitasje på gulv og trapper som salt-sand inntråkket fører til.

Vi har et HMS-utvalg her på bruket, som akkurat i disse dager har vært ute i Universitetsavisa og tatt selvkritikk for slapp miljøinnsats ved institusjonen. Dessuten påberoper NTNU seg som universitet en innsats for miljøet både gjennom minst to av sine studieprogrammer, og ved oppslåtte honnørord av typen ” FOR ET RENT MILJØ” midt i det verste salt-sand tråkket på Stripa. Hva om HMS-utvalget tok seg en tur gjennom de mest belastede områdene ute og innendørs her på Gløshaugen utpå ettermiddagen idag eller i morgen (torsdag/fredag)? Kanskje dette kunne bringe utvalget litt mer på offensiven, og helt gratis, eller til og med med pluss-regnskap, få gjennomført et tiltak som drastisk ville forbedre MILJØET for de mange av oss som gremmes over den skitne hverdagen som vi nå opplever: La oss få sand uten salt!

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

Kunsten å være sin egen forretning

Kunsthistoriker Eva Furseth så forretningsmulighetene i sin egen viten, og startet Kunstkontoret as. Hun mener flere studenter innen humaniora og samfunnsvitenskapene kan vinne mye på å bli mer bevisst verdien av sin egen kunnskap.

 

HF vil ha mer nyskaping

Entreprenørskap er fortsatt nærmest upløyd mark innen humaniora og samfunnsvitenskapene. Det prøver Det humanistiske fakultet å gjøre noe med. Dekan Kathrine Skretting skulle gjerne sett flere nyskapinger á la spillselskapet Ablemagic og deres ´tisu-figurer.

 

Skal vurdere fast ansettelse for "lausunger"

Mulighet for å ansette oppdragsforskere fast, er et av tiltakene NTNU ønsker å se på for å få ned andelen midlertidig ansatte.

 

Nyvinning på Dragvoll

E-bøker, lesebrett, digitale tidsskrift- og litteratursamlinger. Bibliotekenes tilbud utvides stadig. Siste nyvinning ved Universitetsbiblioteket på Dragvoll er eget videokonferanseutstyr. Førsteamanuensis Julie Feilberg er begeistret over de nye mulighetene.

"Reflexions" over fortid og framtid

Med monumentet ”Reflexions” forenes vitenskap og kunst i en høyere eksistens. – Vitenskapsselskapet ønsket et verk som sier noe både om fortida og framtida, forklarer Mats Olofgörs og Torbjörn Johansson. Det greide de to kunstnerne, ved hjelp av DKNVS’ 7. medlem, Johan Daniel Berlin.