Innsendt av Tord Lien 10.06.2011 kl 17:04

Jeg skjønner ikke noe av denne debatten. Dersom alle institusjoner i alle disipliner skulle forholde seg til denne normalfordelingen ville jo ikke hverken kvaliteten på studentene som ble tatt opp eller det læringsutbyttet komme til kjenne i karakterene. For å si det på en annen måte, dersom lærerutdanningene på NTNU og Høyskolen i Nesna brukte samme karakterskala ville det gi ett grovt skjevt bilde av hva kvaliteten på kandidatene faktisk var.

Innsendt av Sebastian Benavides 22.05.2011 kl 16:58

fra 0 til 100 enkelt og greit. Hvis en ikke er i stand til å gjøre dette er kanskje jobben din ikke å rette eksamener.

En vet alltid om noe er rett og galt(og dette fra kunnskap i det feltet) og etter det, om hvor rett og galt det var. hva ble tatt til hensyn og hva som ikke var, samt om det er bullshit i mellom som klart viser frem at du "kan" men ikke nok.

Og jeg tror at det brukes a b c osv, sånn at karakterer ikke kunne oppdages når de offentliggjøres. men da er det så enkelt som å vise dem fram som alfabet karakterer allerede fordelt prosentvis(la det være med den store dumme C gap'n eller med noe annet/bedre). viktig å merke seg at det som telle(vist fram som karakter fra ntnu til arbeidsgiver blablabla) er % fordelingen.

og pls drit om eksamen var vanskligere enn tidligere for å fordele. det som burde være viktig er at den ikke blir noe lettere!!!!.

Innsendt av Heidi stakset 10.01.2011 kl 17:23

Hvordan kan diskusjonen om karakterskjema og prosenter nå slik høyder ved NTNU? A er vesentlig mye bedre enn B, mens C ligger så mange prosent unna D, akkurat som "det sømmer seg." Debatten om karaktererer hever seg opp til et internasjonalt nivå, og tillater ikke noe annet svar enn en ren prosentberegning. Men kan karakteren egentlig reduseres til en kalkyle som på ingen måte dekker helheten? Er det bare å fastslå en karakter med absolutt presisjon? Hva slags erkjennelse og mening kan denne debatten gi, når den blir gjenstand for etterprøving i lesernes bevissthet?

Innsendt av Alf Steinar Sætre 09.01.2011 kl 17:56

NTNU og Norge har innført et amerikansk gradsnomenklatur med Bachelor, Master og Ph.D. Vi har også innført et amerikansk karaktersystem.

I dette systemet er hver karakter 10%, det vil si at A er 90% eller bedre, B er 80% eller bedre, C er 70% eller bedre, og D er 60% eller bedre, og der ender skalaen. Under 60% er stryk (E/F). Jeg synes det er formastelig at under 50% gir ståkarakter på NTNU, ja helt ned mot 35 eller 40% gir ståkarakter.

Slik jeg ser det er E kun innført slik at universitetene får betalt for studiepoengene til studenter som egentlig stryker i faget. Dette virker som en ren tilpassing til en budsjettmodell, og som sådan er det forsåvidt greit nok.

Angående påstanden om NTNU studenter med C som "hovedkarakter" kommer hjem med A'er og B'er fra utlandet. Vel dette sier mer om kvaliteten på studiestedet enn noe annet. Akkurat som en A fra Harvard eller Yale ikke er det samme som en A fra Tuscaloosa Community College.

La oss ikke vanne ut karakterene på NTNU. Det skal gi en visse prestisje å få A fra NTNU.

Innsendt av Mats O 06.05.2010 kl 15:01

Slik karaktersettingen er på NTNU i dag favoriseres dem som velger utenlandsstudier høyt fremfor dem som velger å studere i Trondheim. Det er helt normalt at studenter med karakterene C og D kommer tilbake fra studier i f.eks. USA med bagasjen full av A og B. Og når man søker jobb er det ingen som bryr seg om hva prosentgrensene er for en karakter. En A er en A i arbeidsgivers øyne uansett om grensen for den er 90% eller 75%. Studenter fra NTNU stiller også svakt på karakterer i forhold til andre utdanninger i Norge.

Jeg kjenner meg ikke igjen i at 90 av 123 får A på NTNU. I flere av mine fag har det vært mellom 50-70% stryk, og gjerne 1-2 av 100 har fått en A. Et annet problem er at B er alt for smal. I andre fag får de beste studentene B, mens 80% får en C, resten E.

Det finnes en skalafordeling, men svært få fagledere følger den. De setter karakterene akkurat slik det passer dem.

Innsendt av Lars R 04.05.2010 kl 15:21

Selvsagt bør grensene justeres, men et sideproblem slik det er nå er at mange av eksamene er for lette! Tall fra min studweb:1.årsfag på geologi; georessurser for 2 år siden; av 123 møtende kandidater så er det 90 stk som får A! 24 B, 8 C og 1 D. Slik skjevfordeling vil ikke fungere, særlig hvis det skal ligge et prinsipp om normalfordeling bak karakterstatistikken. Først når man med sikkerhet kan si at ytterst få, eller ingen i det hele tatt klarer "full score" kan man se den reelle fordelingen. Å gjøre A-en så stor som i forslaget er kun rimelig hvis prinsippet rundt normalfordeling følges, det er ikke mulig i eksempelet jeg har nevnt over.

Innsendt av Sigurd Skogestad 06.04.2010 kl 18:24

Uansett så er karaktergrensene ulogiske. Jeg har flere ganger hatt problemer når karakter skal settes basert på et gjennomsnitt av flere deloppgaver med forskjellige faglærere og flere temaser. B'en blir rett og slett alt for smal.

Innsendt av Trond Andresen 22.02.2010 kl 14:39

Takk til Skogestad og Bell som drar opp denne debatten. Jeg har aldri hørt noen gode argumenter for hvorfor bokstaven C skal gis for besvarelser som kan ligge så mye som 20 poeng fra hverandre. Når det gjelder poenggrenser, er jeg mye enig med begge, og mest enig med Bell når det gelder krav til A.

Jeg vil ha like stor "bredde" for hver bokstav, dvs. 12 poeng. Hvis man som en liten justering gir C en "bredde" på 13 poeng , blir grensa for å stå 40 poeng, noe jeg synes vi kan leve med.

Men ideelt sett burde vi gitt karakterer på en skala fra 0 til 100. Da hadde vi sluppet hele avrundingsproblematikken.