RSS: Abonner på siste nytt
Kjære kollega, la meg først takke for tilliten ved styrevalget i april i fjor! Den nye 4-års styreperiode startet 1.8.2009, og jeg mener det er nyttig å spre informasjon om viktige saker gjennom UA.
Endret: 24.02.2010 kl. 11:17
NTNU har fått god skikk på lederprogrammet for våre instituttledere.
Slik jeg ser det har NTNU et godt styre i den forstand at kjemien er god og det synes å være betydelig vilje til å jobbe sammen for å bidra til gode løsninger på NTNUs utfordringer. Videre er samarbeidet med rektoratet godt, og det er gledelig å se at forankring ute i organisasjonen nå synes å feste seg i konkrete handlinger. Saken om medvirkning (S-sak 74/09) understøtter dette inntrykket, da rektors tiltaksplan fikk gode skussmål i høringen. Så nå gjelder det å operasjonalisere denne planen.
Høsten 2009
I løpet av høsten var det 4 styremøter. Den saken som dominerte i media, var selvfølgelig boikott-saken. Det ble en vanskelig sak som jeg i etterpåklokskapens lys mener aldri burde vært en styresak.
I første styremøte 26.8 startet drøftingene av budsjettet for 2010 (S-sak 49/09). Dette ble videreført i møte 3.12 (S-sak 72/09). Det kan være greit å være klar over at departementet og Riksrevisjonen i dag legger strenge krav til grunn for sin 2010-bevilgning på NOK 3,3mrd. Dette gjelder dokumentasjon av forbruk og anskaffelser, og risikovurdering i forhold til måloppnåelse, for eksempel antall doktorgrader og uteksaminerte master-studenter. Det har vært flere diskusjoner om dette. Det viktige blir å utvikle regler og prosedyrer som er innenfor regelverket, og som samtidig oppfattes som effektive og fleksible for oss brukere.
Personalreglement og spesielt rekruttering til faste vitenskapelige stillinger er særs viktig. Forutsetningene for reglementet som ble vedtatt 26.8 (S-sak 50/09), er at ’NTNU skal rekruttere de beste innen aktuelle fagområder, og da med særlig fokus på å rekruttere fremragende forskere’. Dette er et riktig utgangspunkt, og utfordringen blir nå å omsette dette i effektive prosesser av god kvalitet ute på instituttene.
I møtet 8.10 drøftet styret prinsipper for utsatt publisering. En publikasjon kan utsettes for å sikre intellektuell eiendom med tanke på videre forskning og dersom resultatene kan tas i bruk av nærings- og samfunnsliv. Diskusjonen og vedtak pekte tydelig på ønsket om en streng praktisering av utsatt publisering. Vedtaket sier: ’Det presiseres at hver enkelt publikasjon må vurderes særskilt med tanke på utsettelse, og at publisering i alle tilfelle skal skje så raskt som mulig’.
Studieprogramporteføljen ble også vedtatt 8.10. Det er tydelig at NTNU er inne i en konsolideringsfase i den forstand at antall programmer ikke lenger øker. Jeg mener dette er riktig, da det med få unntak er viktigere å videreutvikle eksisterende program enn å foreslå nye programmer.
NTNU har fått god skikk på lederprogrammet for våre instituttledere. Tilbakemeldingen fra høstens program er gode. Instituttlederne synes å være tilfredse, noe som er et godt utgangspunkt for en god instituttleder-gjerning.
2010
2010 blir et viktig år for NTNU, og det er ikke bare fordi at NTH ble grunnlagt for 100 år siden. NTNUs strategier skal revideres, og dette er faktisk viktig, da dette legger premisser for framtidige budsjett-prioriteringer. Et element er valg av prioriterte måltall, da disse er viktige drivere for langtidbudsjettet for fram mot 2013. Et måltall som jeg selv har løftet fram, er ’antallet fast vitenskapelig ansatte / totalt antall vitenskapelig ansatte’. Dette tallet er i dag 0,50, noe som enkelt sagt betyr at en fast vitenskapelig ansatt i gjennomsnitt vil ha en stipendiat. Tallet bør være 0,25-0,30 for et ambisiøst forskningsuniversitet. Slik jeg ser det vil det framtvinge noen riktige strukturelle endringer ved NTNU.
Forholdet til SINTEF er viktig for NTNU. Styret har tatt et initiativ til å videreutvikle dette, og også dykke ned i en del krevende problemstillinger. To slike områder er pengeflyten og husleieproblematikk i grenseflaten mellom organisasjonene.
Et tredje område er strategier for å få mer sammenhengende tid til forskning. Et tiltak er å redusere antall obligatoriske fag som gis ved instituttene, og sørge for at disse fagene er av topp kvalitet. Færre fag gir færre bundne forelesninger og øvinger, noe som bidrar til mer sammenhengende tid til forskning. Erfaringer fra mitt eget institutt (teknisk kybernetikk) hvor vi har gått langt i denne retningen, har vært veldig gode. Strategien har gitt oss mye tid til sammenhengende forskning!
Sluttord
Jeg mottar fra tid til annen innspill fra kollegaer. Slike innspill er velkomne.
La meg understreke at dette er å anse som et uformelt innlegg hvor all informasjon er å betrakte som mine egne synspunkter.
