Publikasjonspoeng-systemet bør endres.





Hvordan kunne Norge lage et system for publikasjonspoeng som er så grundig urimelig? Tidsskrifter (publiseringskanaler) er delt inn i to nivåer. De beste 20% (nivå 2) teller 3 poeng og de andre 80% (nivå 1) teller 1 poeng. Det er ingen naturlig grense mellom nivå 2 og nivå 1.



Universiteter får betaling for publikasjonspoeng, og forskere oppfordres til å satse på tidsskrifter som er nivå 2, selv om et tidsskrift i nivå 1 kan være mer passende for den aktuelle publikasjonen. For noen fagfelter er det mange nivå 2-muligheter, for andre fagfelter er det få.



Hvor ellers i vårt samfunn settes det opp en fast grense mellom de 20% beste og de andre, og gir 3 ganger så mye uttelling for de som tilfeldigvis ligger like over 20%-grensen?



Beståtte eksmaner gir også penger til universitetet. Hva om eksamensresultater ble delt inn i to grupper, A-resultater ble belønnet med 3 ganger så mye penger som de andre eksamensresultatene?



Professorer har også ulik produktivitet. Hva om professorer ble delt inn i to grupper med en skarp grense i mellom. Og de 20% mest produktive fikk nøyaktig 3 ganger så mye driftsmidler som de andre?



NTNU-sentralt er nødt til å få sin betaling fra dette urettferdige publikasjonspoengsystemet. Men det betyr ikke at fakultetene er nødt til å akseptere systemet uten å markere at det er urimelig. Når fakultetene fordeler publikasjonspengene til instituttene, kan de gjøre det mer rettferdig. De kunne for eksempel gi 2 poeng for publikasjoner i nivå 2, i stedet for 3 poeng.



Etter hvert bør det komme et mer rimelig system, for eksempel med gradering av tidsskrifter i 10 nivåer og ikke bare 2.









UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dekanmøtet orientert om mulig HiMolde-samarbeid

Det jobbes for utvikle en samarbeidsavtale mellom NTNU og Høgskolen i Molde.

Håkon Åmdal ble beste student, men en forsker er nok gått tapt

I fjor ble han beste avgangsstudent på NTNU, med en master som avslørte et eksepsjonelt talent for forskning. Men dataingeniør Håkon Åmdal liker bedre å utvikle ting enn å skrive artikler.

Åm på en fredag:

«Bare vær glad du kom deg unna i tide!»

Denne ukas gjestekommentator fikk aldri fullført doktorgraden. Han funderer på om det kanskje var det beste som kunne hendt ham.  

Alt teller, men på ulike måter

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning.