Publikasjonspoeng-systemet bør endres.





Hvordan kunne Norge lage et system for publikasjonspoeng som er så grundig urimelig? Tidsskrifter (publiseringskanaler) er delt inn i to nivåer. De beste 20% (nivå 2) teller 3 poeng og de andre 80% (nivå 1) teller 1 poeng. Det er ingen naturlig grense mellom nivå 2 og nivå 1.



Universiteter får betaling for publikasjonspoeng, og forskere oppfordres til å satse på tidsskrifter som er nivå 2, selv om et tidsskrift i nivå 1 kan være mer passende for den aktuelle publikasjonen. For noen fagfelter er det mange nivå 2-muligheter, for andre fagfelter er det få.



Hvor ellers i vårt samfunn settes det opp en fast grense mellom de 20% beste og de andre, og gir 3 ganger så mye uttelling for de som tilfeldigvis ligger like over 20%-grensen?



Beståtte eksmaner gir også penger til universitetet. Hva om eksamensresultater ble delt inn i to grupper, A-resultater ble belønnet med 3 ganger så mye penger som de andre eksamensresultatene?



Professorer har også ulik produktivitet. Hva om professorer ble delt inn i to grupper med en skarp grense i mellom. Og de 20% mest produktive fikk nøyaktig 3 ganger så mye driftsmidler som de andre?



NTNU-sentralt er nødt til å få sin betaling fra dette urettferdige publikasjonspoengsystemet. Men det betyr ikke at fakultetene er nødt til å akseptere systemet uten å markere at det er urimelig. Når fakultetene fordeler publikasjonspengene til instituttene, kan de gjøre det mer rettferdig. De kunne for eksempel gi 2 poeng for publikasjoner i nivå 2, i stedet for 3 poeng.



Etter hvert bør det komme et mer rimelig system, for eksempel med gradering av tidsskrifter i 10 nivåer og ikke bare 2.









UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Toril Nagelhus Hernes blir NTNUs nye prorektor for nyskaping

Tre kvinner og tre menn ansatt som nye instituttledere.

Vil fjerne fellesfag for tusenvis av studenter

Ex. fac. og perspektivemnet blir trolig fjernet som obligatoriske fellesemner av NTNU-styret onsdag, men studentene ved de tidligere høyskolene får 15 nye obligatoriske studiepoeng.

Nå kommer tiltakene:

Mangler kunnskap om etnisk mangfold

Det etniske mangfoldet øker, men store kunnskapshull må tettes for å få et godt mangfold i akademia. Nå kommer rådene, men det finnes ingen tiltak som passer alle.

NTNU ønsker seg flere av stipendiatstillingene

NTNUs rektor priser seg lykkelig over at budsjettforliket ikke førte til større effektiviseringskutt enn 0,8 prosent.