Humanister og etikk ved NTNU

"Det er alltid lurt å sjekke fakta før man smeller til, særlig når man selv er utdannet ved NTNU", skriver Lars Johan Materstvedt i dette innlegget, hvor han går i rette med Daniel Johansen.




I Signert-spalten i Adressa skriver kunsthistoriker Daniel Johansen: ”Og hva med NTNU selv? Bør ikke et universitet med ambisjoner sørge for at medisinerne og biologene jages av et offensivt etisk fagmiljø?” NTNU har et slikt fagmiljø. Program for anvendt etikk, som har eksistert siden 2001, fra 2004 fullfinansiert av NTNU, ledes av filosofiprofessor May Thorseth. Programmet har tre vitenskapelig ansatte, og har et tverrfaglig styre med representanter fra en rekke av NTNUs fakulteter. ”Programmet skal bidra til utvikling av kompetanse i anvendt etikk både innenfor forsknings- og undervisningssektoren”, heter det på nettsiden.

Det betjener således hele NTNU, og driver bl.a. Master-kurs i bioteknologi og etikk, bedrifters samfunnsansvar, og multikulturelle konflikter. Programmet er også inne i doktorgradsutdanningen. Dertil arrangeres internasjonale og nasjonale konferanser.



Hva gjelder medisinerne, har de et eget opplegg i medisinsk etikk gjennom hele studiet. Det medisinske fakultet har en egen professorstilling i faget, og denne innehas av filosofen Berge Solberg. Dertil startet Institutt for filosofi og religionsvitenskap (IFR) høsten 2013 en spesialvariant til ex.phil. for nye medisinstudenter, der 1/3 av pensum bl.a. er vinklet mot kompliserte etiske problemstillinger som morgendagens leger vil møte i sitt virke. Jeg kan vel ikke si at jeg ”jaget” medisinstudentene da jeg foreleste i kurset, men jeg gjorde det ikke akkurat lett for dem. Men de la for dagen et stort engasjement, og ville sågar ha enda mer etikkstoff å bryne seg på.



Og for rundt 2000 sivilingeniør- og realfagstudenter har IFR årlig et lignende ex.phil.-opplegg, der 1/3 av pensum tar for seg ” etikk og vitenskap”. Studentene melder at de finner temaet – som ikke minst fokuserer på forholdet mellom forskning og samfunn – både spennende, relevant og utfordrende.



Johansen skriver at ”det er mulig at det er humanistene selv som må si ... til rektor” hva de har å bidra med. Vår rektor, nevrologiprofessor Gunnar Bovim er selvsagt godt kjent med det ovenfor nevnte. Og i et intervju med Teknisk Ukeblad i fjor uttalte han: ”Utviklingen av teknologi må skje på en måte som gagner samfunnet, og vi trenger humanistiske perspektiver”. Bovims interesse for humanistiske og etiske problemstillinger i NTNU-sammenheng har jeg forøvrig selv erfart i møter med ham da han var dekan ved Det medisinske fakultet, og undertegnede ledet Enhet for medisinsk etikk ved det samme fakultetet.



Det er prisverdig at Johansen slår et slag for humanioria, og friske formuleringer kan både vekke tanken og ha underholdningsverdi. Men det er alltid lurt å sjekke fakta før man smeller til, særlig når man selv er utdannet ved NTNU.

Materstvedt til Johansen: Å sjekke fakta er alltid bra.
(Foto: Tore Oksholen)

Materstvedt til Johansen: Å sjekke fakta er alltid bra. Foto: Tore Oksholen

Relaterte artikler

Debatt om humanister og etikk

Etikk som "coaching"

"Kjære Daniel – if I may. Du spør i UA om jeg har lest teksten din. Joda, det har jeg", skriver Lars Johan Materstvedt i den pågående debatten med Daniel Johansen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.