Debatt om humanister og etikk

Etikk som "coaching"

"Kjære Daniel – if I may. Du spør i UA om jeg har lest teksten din. Joda, det har jeg", skriver Lars Johan Materstvedt i den pågående debatten med Daniel Johansen.

I mitt innlegg tok jeg bare tak i én bit av den, som jeg siterer innledningsvis, i følge hvilken det ser ut som om vi ikke er på banen i det hele tatt. Jeg ville derfor vise at det er vi, og på hvilke baner og i hvilke ulike ”spill” vi deltar.

LES OGSÅ - Skal humanistene skytes?

I resten av teksten er du innom en rekke problemstillinger innenfor den meget knappe rammen et Signert-innlegg er, og jeg er stort sett enig i det du skriver. La meg tilføye at jeg ofte leser dine velskrevne, tidvis satt-på-spissen-betraktninger med interesse.



Du skriver i UA: ”Det er allikevel viktig å skille mellom humaniorafag som støttedisipliner for teknisk-naturvitenskapelige fag og en reell satsning på fri humanistisk forskning”. Enig, men de to henger også sammen.

Ta mitt eget fag filosofi som eksempel: Å bedrive profesjonell anvendt etikk er ikke mulig uten et solid fundament i normativ etisk teori og metaetikk; i motsatt fall forfaller man til ren synsing om rett og galt, noe som selvsagt ikke hører hjemme på et universitet. Derfor må vi ha en fri, filosofisk grunnforskning. Dette vet jeg, i all beskjedenhet, ganske mye om: Min doktoravhandling er abstrakt og filosofisk-teknisk, men jeg har i etterkant i godt over et tiår i hovedsak arbeidet med konkrete, komplekse etiske problemstillinger innen medisin, for eksempel knyttet til kreftbehandling i livets sluttfase og i forhold til organdonasjon. Ved slik å ha en fot i hver leir, har jeg i stigende grad sett behovet for å styrke humanistisk forskning som en helt nødvendig forutsetning for å kunne være ”anvendelig”.



Men vi skal altså ikke bare være det, og det endimensjonale kravet om ”nytte” – hva nå det skal bety – kan nettopp resultere i at det meste reduseres til den coaching-virksomheten du nevner. Dét er en frykt jeg deler.

Du håper jeg er enig i at Bovim må prøve å finne ”friske” penger hos Røe Isaksen i stedet for å ta strupetak på Humanistisk fakultet (min formulering). Tiltres. Vi må også huske at det er fort gjort å rasere et fagfelt, mens det tar årevis å bygge det opp. Og de langsiktige konsekvensene av ”fagdøden” – for studentene, NTNU og samfunnet – er det ingen som har oversikt over.



I det fjerne – for ikke si: det nære – hører man ropet om at dette blir for dyrt, og at vi må prioritere. Prioritering slipper man ikke unna, men dét er alltid også snakk om et vei- og verdivalg. Hva gjelder kostnadene ved å satse bredt på utdanning og forskning i et meget moderne, kunnskapsintensivt samfunn som det norske, vil jeg svare til storting og regjering at vi ikke har råd til å ikke ta regningen. Tidligere Harvard-rektor Derek Bok formulerte dette poenget meget treffende: ”If you think education is expensive, try ignorance”.

Opphavet til holmgangen mellom Johansen og Materstvedt: Førstnevntes innlegg i Adressa (faksimile).

Opphavet til holmgangen mellom Johansen og Materstvedt: Førstnevntes innlegg i Adressa (faksimile).

Å bedrive profesjonell anvendt etikk er ikke mulig uten et solid fundament i normativ etisk teori og metaetikk

Relaterte artikler

Har du lest teksten, Materstvedt?

Det virker på meg som om professor Lars Johan Materstvedt har lest en helt annen Signert-tekst enn den som sto på trykk i Adresseavisen åttende mai.

Humanister og etikk ved NTNU

"Det er alltid lurt å sjekke fakta før man smeller til, særlig når man selv er utdannet ved NTNU", skriver Lars Johan Materstvedt i dette innlegget, hvor han går i rette med Daniel Johansen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.