RSS: Abonner på siste nytt
Det kan bli vanskelig å unngå tidsregistrering for vitenskapelig ansatte, advarte rektor Torbjørn Digernes under siste styremøte ved NTNU. Dermed kan valget stå mellom tvungen avspasering og store overtidsutbetalinger med derpå følgende brudd på arbeidsmiljøloven. Er løsningen å innføre 48-timers arbeidsuke for forskere?
Endret: 13.06.2010 kl. 20:36
Flere høgskoler, deriblant HIST, har begynt å registrere de vitenskapelig ansattes arbeidstid. Dette kom som en følge av at den såkalte Særavtalen ble sagt opp i 2006. Med denne oppsigelsen sluttet også de egne ordninger om arbeidstid, betaling for ekstraarbeid, bistillinger og ferieavvikling bort.
Endringer i arbeidsmiljøloven og bortfall av særavtalen innskrenker universiteter og høgskolers mulighet til å avvike fra overtidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen. Dermed kan vitenskapelig ansatte komme i en situasjon hvor de lovpålegges å avspasere overtid som er ”opptjent” gjennom forskningsinnsats på kvelds- og helgetid.
Til en viss grad kan dette avhjelpes ved utstrakt bruk av overtidsgodtgjørelse. Men er det enkelte institutt eller forskergruppe villig til det? Da vil i så fall utgifter til lønn spise enda mer av budsjettene, og det blir mindre å forske for.
En annen følge av innføring av timetelling er at arbeidsmiljøet i den enkelte forskergruppe får mer karakter av å være en vanlig arbeidsplass, hvor den enkelte forsker ber sin arbeidsleder om å få avspasere, eventuelt søker om overtidsbetaling.
Situasjonen som har oppstått har sin bakgrunn i en økende frustrasjon fra forskerhold hvor de pålegges mer undervisning uten å få kompensert på et vis som sikrer tid og ressurser til forskningen. Når tellekanter for tida som brukes til forskning etter hvert blir innført, kan en ny type frustrasjon komme til å melde seg: Frustrasjon over tapet av en egenforståelse av at man som forsker har en misjon utover å tjene til salt i maten.
Det rapporteres om begynnende frustrasjoner av denne karakteren i forskerkretser ved HIST. Så kan man prøve å forestille seg hvordan dette vil slå ut hvis og når ordningen innføres ved NTNU som helhet.
Man kan jo undre seg over om hvordan det ville gått om en Ugelstad eller en Balchen som normalordning skulle blitt jaget hjem ved arbeidstids slutt. Man har ingen garanti for at de vitenskapelige gjennombruddene skjer mellom 08:00 og 15:45. Blir timetelling innført som nasjonal normalordning risikerer Forsknings-Norge å bli et fattigere land.
