Nordiske ambisjoner

Potensiale. Norden har potensiale til å bli en forskningsmessig stormakt, mener samarbeidspartnerne bak "The Svalbard Document".
Publisert: 02.05.2012 kl. 10:45
Endret: 02.05.2012 kl. 10:46

Nordiske universiteter og høgskoler vil samarbeide mer for å få sterkere internasjonalt gjennomslag. Ambisjonene er nedfelt i det nye Svalbarddokumentet, som også inneholder felles nordiske perspektiver på EUs nye forskingsprogram Horizon 2020. Dokumentet er et håndfast resultat av et fellesmøte i Longyearbyen 20-22. april.

«Sammen er vi mer interessante som partnere, sammen er vi sterkere og sammen har vi mer innflytelse på resten av verden”, heter det i The Svalbard Document.

På samlingen deltok forskningsutvalget i Universitets- og høgskolerårdet (UHR) sammen med European University Association (EUA) og Nordisk universitetssamarbeid (NUS).

Svalbarddokumentet ble også lagt frem for de nordiske forskningsministrene i Nordisk Ministerråd i forrige uke. Den nordiske alliansen har syv universiteter blant verdens topp-100 universiteter, 25 millioner innbyggere med felles språk, høy utdanning, velferdsstater og robuste institusjoner. Dette gjør Norden til en forskningsmessig stormakt med et stort potensiale, mener samarbeidspartnerne.

I dokumentet beskriver de den nordiske regionen som fremragende, og trolig den beste regionen i verden – toppuniversitetenes plassering på rankingen tatt i betraktning. Videre heter det at Norden trolig er den mest innovative regionen i verden, størrelsen tatt i betraktning. Dynamisk, samarbeidsorientert, inkluderende og trygg, er andre superlativer samarbeidspartnerne bruker om sin samlede styrke.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

styreleder blogger i ua

Vi har et ansvar

"Kunnskap er i utgangspunktet verdinøytralt, og det er vi – vår etikk, moral og verdier – som avgjør om det blir kunnskap i det godes tjeneste", skriver NTNUs styreleder Svein Richard Brandtzæg i dette blogginnlegget. 2

 

Mangler regler for akademisk boikott

Tre av de fire største U/H i Norge har ingen overordnede etiske retningslinjer for akademisk boikott. - Ytterst problematisk, mener Lars Gule.

 

107 stemte

Valgfasit: 12 prosent av studentene, og 6 prosent av de midlertidige, stemte ved årets styrevalg. For sistnevnte gruppe utgjorde det 107 avgitte stemmer.

Årets vikar

NTNU-studenten Dunja Matanovic gikk seirende ut av konkurransen om å bli konsernsjef for en sommer.