Oljenæringen stikker av med klimakompetansen

Å utdanne folk til fornybar energiproduksjon er vanskelig så lenge oljebransen lokker til seg all kompetansen. Det mener Helge Drange, professor ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret.

– Så lenge Statoil og støtteindustrien går så det suser vil de ha et veldig behov for fagpersonale, og lønningene er høye. Det er et dilemma at den industrien som ikke er framtidens industri sluker ressurser for morgendagens industri, sier Drange til På Høyden.

I dag onsdag holdt han åpningspresentasjonen under årets Christiekonferanse avholdes i Grieghallen.

Perspektivet for årets konferanse er «våre felles globale utfordringer og de muligheter disse gir». Under denne overskriften skal Drange snakke om status for klimautviklingen og se på scenarioer i framtiden hvis vi fortsetter med klimagassutslipp på dagens nivå, med endringer i temperatur, tørke, nedbør og vanntilgang.

Christiekonferansen skal knytte akademia og samfunn i samhandling.

– UiB kan være en kunnskapsleverandør når det gjelder de mer grunnleggende sidene ved klimaendringer, slik Bjerknessenteret er i dag. Men vi kan også bidra med informasjon på en mer aktiv måte, ved å være med og tallfeste effektene av ulike tiltak.

Det er ikke automatikk i at den faglige ekspertisen som utdannes ender opp med å jobbe for klimaets gode når olje- og gassindustrien lokker til seg fagkompetansen. Som svar på utfordringen lanserer UiB i år en master i Fornybar energi.

– Vi må vekk fra kull og olje og gass, men vi kommer ikke utenom at vi trenger energi. Det som er beklagelig er at dette er et relativt langt løp, og UiB burde nok vært på banen litt tidligere. Men det er positivt at det nå skjer ting. Det er universitetets ansvar å utdanne personell som kan gå rett inn i arbeidet med å løse fremtidens utfordringer, sier Drange.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Deprimerte blir friske ved å «gi mer faen»

Å lære seg å gruble mindre, er til god hjelp for deprimerte personer, viser ny forskning ved NTNU.

Ytring:

Valgt eller tilsatt rektor – forskning eller ikke

Det kan bli slik at institusjoner som beholder valgt rektor vil ha de største mulighetene til å få en leder med god forskningserfaring, og dermed også muligheter til å prioritere forskning, skriver Kai A. Olsen og Kjetil Haugen.

Ytring:

We should offer training in quantitative methods to all humanities students

Humanities students at NTNU have much to gain from learning to collect, analyze and interpret empirical data, according to Giosuè Baggio.