Forskerne misfornøyde med Kristin

Fire av ti forskere er misfornøyde med regjeringas forsknings- og utdanningspolitikk, viser Forskerforbundets velgerundersøkelse.

Misnøyen kommer til uttrykk ved at færre forskere sier at de vil stemme på de rødgrønne ved høstens stortingsvalg. Og ved at flere av forskerne vender tommelen ned for SVs innsats i statsrådstolen.

Nesten 7 000 av Forskerforbundets 18 000 medlemmer har svart på undersøkelsen. De har blitt spurt hvilket parti de stemte på ved forrige valg, og hvilket de ville stemt på hvis det var valg i dag. De har også svart på hvor stor betydning forsknings- og utdanningspolitikk har for partivalget, og hva de synes om regjeringas politikk på dette området.

Undersøkelsen er gjengitt i forskerforum.no.

Høyre på frammarsj

I utgangspunktet står de rødgrønne sterkt blant forskerne. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fikk til sammen 66,7 prosent av forskerns stemmer ved forrige stortingsvalg. Det er atskillig høyere enn befolkninga ellers, der 47,8 prosent stemte på de tre partiene.

Nå har oppslutninga om de rødgrønne sunket med 14,6 prosentpoeng. Det er Høyre og Venstre som tjener på denne tilbakegangen. Høyre går fram med 8 prosent og Venstre med 2,5 prosent.

Forskerne gir SV hard medfart. Hver fjerde forsker stemte på SV ved forrige stortingsvalg, nå er oppslutninga redusert med 8,4 prosentpoeng.

Ingen jubel

Valgforsker Bernt Aardal sier til Forskerforum at endringa kan knyttes til den generelle velgerflukten fra de rødgrønne.

- Nedgangen for de rødgrønne i målingene er kanskje litt mindre enn vi har sett i de totale målingene. I Forskerforbundets undersøkelse er det særlig Høyre som går klart fram, men de rødgrønne er betydelig større, selv om de har gått ned. Det betyr at forskerne er en veldig sterk og viktig velgergruppe for de rødgrønne, sier han.

Og forskernes dom over regjeringas forsknings- og utdanningspolitikk er streng. Bare 0,4 prosent av de spurte svarer at de er svært tilfreds med denne politikken. 10 prosent oppgir at de er fornøyd. Til gjengjeld svarer 41 prosent at de enten er svært lite tilfreds eller lite tilfreds.

- Det er en betydelig misnøye med forskningspolitikken, men det er overraskende mange som stiller seg nøytrale. Det er ikke helsvart for de rødgrønne, men forskningspolitikken trekker ikke så mange velgere til de rødgrønne som man kanskje kunne ha forventet, sier Bernt Aardal.

Taler for døve ører? Universitetsansatte kan styre sin begeistring med kunnskapsministeren .
(Foto: Tor H. Monsen)

Taler for døve ører? Universitetsansatte kan styre sin begeistring med kunnskapsministeren . Foto: Tor H. Monsen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Söderqvist om livet som forsker:

Forskning som kall

Medan driften till att göra karriär har slocknat helt och hållet, är känslan av forskning som kall lika stark inom mig som den alltid har varit.

Bevar den brysomme medbestemmelsen!!

Den 7. desember skal styre ved NTNU ta opp saken «Medvirknings- og medbestemmelsesordninger ved fakultet og institutt».

Essahli på en fredag:

Kunnskap i polariseringens tid

Fremmedfykten øker, de ytterliggående kreftene vinner fram. Hvor er akademia, spør denne ukas gjestekommetator.

Digital eksamen –advarsel for kurs i programmering

Ved Høgskolen i Molde, som ved NTNU, har vi tatt i bruk eksamensverktøyet Inspera. Nå hadde jeg forventet at et system som skulle brukes på eksamen var gjennomtestet.