Lærere og humanister får slappfisk-stempel

Studentene på lærerutdanning og humaniora har lav studieinnsats. Nokut-sjef Terje Mørland er bekymret over de lave ambisjonene.

Mange fagmiljøer innen høyere utdanning har lave faglige krav og forventninger til studentene. I en pressemelding slår Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) fast at mange studenter også har lave ambisjoner for studiene sine. Meldingen er basert på en ny analyse fra Studiebarometeret.

Med 43 timer i uka bruker studenter ved arkitektur/landskapsarkitektutdanning mest tid på studiene. Studenter ved lærerutdanningene og humanistiske fag bruker minst med rundt 25 timer i uka, viser analysen.

- En betydelig andel studenter i Norge får ikke nok faglige utfordringer i sine studieprogrammer. I noen utdanninger er det nok å bruke vel 20 timer i uka på studiene for å få gode karakterer. Det burde ikke være mulig, sier direktør i Nokut Terje Mørland.

Han mener universitetene og høyskolene må ta tak i dette.

- Studentenes egne ambisjoner og institusjonenes forventninger til dem avgjør hvor stor innsats som legges ned av hver enkel student. Jeg er spesielt bekymret for den lave studieinnsatsen hos lærer- og humaniorastudentene, sier Mørland.

Tall fra analysen viser blant annet at den samlede studieinnsatsen ligger på 28,4 timer per uke. På heltidsprogrammer jobber mastergradsstudenter i gjennomsnitt mer med studiene (32 timer per uke) enn bachelorgradsstudenter (27,3 timer per uke).

Arkitektur-/landskapsarkitekturstudenter skiller seg ut med høyest samlet studieinnsats av utdanningstype som er undersøkt med et gjennomsnitt på 43,1 timer per uke. Studenter innen realfag, teknologi og medisin ligger høyere enn gjennomsnittet.

Lærer/pedagogikk- og humaniorastudentene (språk, historisk-filosofiske fag) har studieinnsats godt under gjennomsnittet. Under snittet ligger også statsvitenskap og økonomi og administrasjon.

Analysen av svarene i den nasjonale studentundersøkelsen Nokut gjennomførte i høst viser tydelige sammenhenger:

Studieinnsatsen varierer betydelig, både mellom utdanningstyper og mellom de enkelte studenter. Studentene jobber mer med studiene der de er mest fornøyd med utdanningene sine og der opplevelsen av at de faglige utfordringene er høyest. Disse studentene synes også studiet er utfordrende og er mer ambisiøse på egne vegne. Dataene i Studiebarometeret.no bygger på studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Disse ble hentet inn i nasjonal spørreundersøkelse høsten 2013, der hensikten var å avdekke studentenes vurderinger av utdanningskvalitet.Undersøkelsen ble besvart av 32 prosent av studentene som ble invitert til å delta(i alt 17600).

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUs ledersamling:

Gir råd om hvordan strategien får effekt

NTNUs nye strategi blir presentert på ledersamlingen på Oppdal. Sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe er hyret inn for å snakke om hvordan sørger for at strategien blir noe annet enn en ren papirøvelse.

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.

Når staben med forskere er mer likestilt blir forskningen bedre

Ny studie av medisinsk forskning viser at mangfold i forskergrupper gir bedre og mer konkret kunnskap.

Annenhver student frykter arbeidsledighet

Selv om arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, frykter hele 50 prosent av norske studenter å stå uten jobb etter fullførte studier.