RSS: Abonner på siste nytt
Fremskrittspartiet mener sivilingeniører har gode nok matematikkunnskaper til å undervise i norsk skole. FrP la for kort tid siden fram et representantforslag vedrørende realfagene i hele utdanningsløpet. Partiet ber regjeringen se på opptakskriterier for PPU-studiet for sivilingeniører. Etter at Tekna tok opp saken, har departementet bedt UiO og NTNU revurdere praksisen sin, og NTNU har svart med å sette ned en komité.
I en melding på Teknas hjemmeside, er gjengitt en e-post om temaet fra Tord Lien, 2. nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen:
"Det finnes nesten ikke ord for hvor tåpelig dette er. Dersom det faktisk hadde være korrekt at norske siv.inger har så dårlige matematikk-kunnskaper er det jo oppsiktsvekkende. Men det er det jo ingen som tror. Med andre ord er dette bare tull, for å bruke et lite akademisk begrep.
Saken har også skapt heftig debatt i UAs spalter.
LES MER: For høye krav
Også på Tekna-konferansen i vår var dette et tema, både Siv Jensen (FrP) og Marianne Aasen (Ap) mener at NTNU må rydde opp i dette.
"Så gjenstår det å se om NTNU mener at sine egne sivilingeniører er kvalifiserte til å undervise i matematikk eller om de må sette seg et halv år på skolebenken igjen før de kan undervise i faget", skriver Tekna.
Saken skal behandles ved NTNU 1. oktober 2010.
Diskuter denne saken
Innsendt av Tord Lien 23.06.2010 kl 09:12
Jeg ser at det lite akademiske språkbruket i mailen jeg sendte til Tekna medførte at noen av de som kommenterer ikke ville se hva det var jeg egentlig ville frem til. Så får jeg bare beklage min bruk av ordet "tåpelig" om avgjørelsen." Men når dette er sagt står jeg fast ved at den ikke var riktig sett fra ett nasjonalt perspektiv, og jeg er trygg på at den vil bli omgjort i løpet av året.
For det første støtter jeg det aller meste av ambisjonene i Kunnskapsløftet av hele mitt hjerte og det samme gjelder NTNUs ambisjon om å utdanne matematikklærer som faglig og didaktisk sett er helt i front. Integrert masterutdanning for lærere er også helt etter mitt og partiets hjerte og forhåpentligvis velger flest mulig fremtidige lærerkandidater dette løpet i årene fremover. Men en liten titt på regjeringens strategi for realfagene viser at vi rett og slett ikke har tid til å vente på realfagslærerne fra NTNUs integrerte masterutdannelse for lærere. Antallet lærere med realfagskompetanse er lavt og fallende. Mange lærere med realfagskompetanse nærmer seg pensjonsalder slik at tendensen vil fortsette. Selv de lærerene som faktisk underviser i matematikk i ungdomsskolen og videregående har mange bare ett eller sogar ett halvt år matematikk. Regjeringens "Realfag for fremtiden." finnes enkelt på regjeringens nettsider.Jeg er som noen påpekte Cand.Philol. med historie og statsvitenskap i fagkretsen, og dermed tydeligvis ikke skikket til å mene noe om realfagene. (Et noe elitistisk perspektiv på politikk vil jeg si. Hvilke politiske områder mener de samme folkene at Dr.Ing.er ikke får mene noe om?) Jeg kan imidlertid etter 12 års grunnutdanning litt om pluss og minus. Når langt flere realfagslærere slutter i skolen hvert år enn det begynner så er det en trend som ikke er bærekraftig. På lang sikt vil dette kunne koordineres av at flere lærere kommer ut fra HIST og NTNU m.fl. På kort sikt må vi få inn lærere med annen akademisk bakgrunn. I denne situasjonen mener jeg det må være bedre å få siv.ing.er inn i skolen enn at lærer med god pedagogisk kompetanse, men liten eller ingen matematikk og annen realfagskompetanse må ta undervisningen. På prisbelønnete Dønski VGS er det siv.ing. Frøydis A. Baadshaug som styrer realfagsutdanningen, med suksess. I fremtiden bør hun få følge av flere, kanskje noen av de mange jentene hun har "sendt" til NTNU. Når dette er sagt står jeg fast på at det ville være oppsiktsvekkende om en siv.ing. faktisk kan mindre matematikk enn en lærer som har tatt matematikk i ett halvt til ett helt år.Innsendt av Ove Kristian Haugaløkken 24.06.2010 kl 01:48
Det er femten år siden NTNU og UiO varslet om behovet for å utdanne flere lærere innen realfagene. Begrunnelsen var enkel: alderssammensetningen i lærerkollegiet tilsa at mange ville nå pensjonsalderen i løpet av en tiårs periode. NTNU har i hele denne perioden rekruttert og kvalifisert både sivilingeniører og søkere med annen høyere utdanning til læreryrket. Lien synes det ville være "oppsiktsvekkende om en siv.ing. faktisk kan mindre matematikk enn en lærer som har tatt matematikk i ett halvt til ett helt år". Det er det vel ingen som har hevdet? Forholdet ved NTNU er at et halvt års fordypning i matematikk ikke er tilstrekkelig som opptaksgrunnlag til lærerutdanningen (PPU). Nå er det altså nedsatt et faglig utvalg ved NTNU som skal vurdere sivilingeniørenes undervisningskompetanse i matematikk i forhold til de faglige kravene etter Kunnskapsløftet. At faglige vurderinger foretas av fagfolk på området er ikke oppsiktsvekkende ved NTNU. Det er vanlig arbeidsmåte, og tilhører universitetets mandat. Det som ville være oppsiktsvekkende, var om stortingspolitikere skulle svekke universitetenes autonomi og se bort fra institusjonenes faglige kompetanse ved å overprøve råd som gis av eksperter innen de respektive fagfeltene.
Innsendt av Tord Lien 25.06.2010 kl 13:37
Jeg har vel ikke tatt til orde for å overprøve noe som helst. Bare sagt at jeg finner det underlig at siv.ing.er ikke kan ta matedidaktik ved NTNU all den tid de kan ta det ved Høyskolen i Volda eller stort sett alle andre PPU-programmer i Norge, unntatt ved NTNU (og UiO) Ser også at det er forhold som taler for at min tilnærming ikke er optimal, men det beste må ikke bli det godes fiende. Du har rett i at advarslene har kommet lenge, men på nasjonalt plan er lite gjort. Derfor haster det å få flere realfagskandidater ut i skolen. Et krav om fordypning i matematikk etter en viss periode i skolen kunne være et kompromiss. Forøvrig setter jeg pris på at du både står frem med fullt navn og argumenterer svært saklig.
Innsendt av Ove Kristian Haugaløkken 27.06.2010 kl 22:41
Vi er enige om at det haster med å få flere realfagslærere ut i skolen. Vi er også enige om at det tjener liten hensikt å laste sittende eller tidligere regjeringer for manglende innsats. Jeg tror også vi er enige om at de realfagslærerne som sertifiseres til arbeid i norsk skole skal ha svært høy kompetanse. Ikke minst er dette viktig for at interessen for realfag skal vekkes hos en større andel av norske ungdomsskoleelever. De som nå blir tatt opp på den femårige lektorutdanningen ved NTNU har nær 5 i snitt fra videregående. Jeg har hatt det privilegiet å få undervise disse vordende lektorene i noen år, og må bare slå fast at de gir grunnlag for optimisme. De vil bety et viktig bidrag til norsk skole, men vi skulle selvsagt hatt flere av dem! Så er spørsmålet om en kan plusse på med sivilingeniører. NTNU har alltid hatt en åpning her, men fikk noen utfordringer etter Kunnskapsløftet. Årsaken er ikke vrangvilje. Men vi er avhengige av at våre studenter skal få praksis både i ungdomsskolen og i videregående skolen før de gis vitnemål som lektorer. I ungdomsskolen går det greit. Fra den videregående skolen er meldingen klar: uten relevante studiepoeng (som omfatter geometri og tallteori) kan ikke studentene få praktisere på vg2 og vg3 i matematikk. Jeg synes vi ved NTNU har gjort mye for å bøte på problemet. Disse emnene tilbys som nettbaserte kurs, og de som ikke har mulighet til å plusse på med disse kursene, kan ta dem ved Institutt for matematiske fag. Å renonsere på inntakskravene synes jeg ikke er noen god løsning, og jeg vil ikke anbefale å senke standarden for evt. å tilpasse den andre utdanningsinstitusjoner som Lien henviser til. De som tar imot kandidater fra NTNU skal være trygge på kvaliteten! Initiativet med at flere utdanningsveier kan føre inn i læreryrket er etter min mening positivt. Men da må vi samtidig passe på å unngå slike forhold som vi nå ser eksempler på, og som fører til at enkelte kommuner avlønner lærere med godkjent praktisk-pedagogisk utdanning som ufaglærte. Her trenger både aspirerende lærere og lærerutdanningsinstitusjoner politisk drahjelp.
Innsendt av Ove Kristian Haugaløkken 23.06.2010 kl 00:53
Da ble det innført nye emner i læreplanene i matematikk for videregående skole som vanligvis ikke inngår i sivilingeniørprogrammene. Det førte til at lærerstudentene med siv.ing.-bakgrunn ikke kunne ha praksis og dermed gis undervisningskompetanse på de mest avanserte kursene i vg2 og vg3. Både det matematikkfaglige miljøet ved NTNU og skoleverket som har studentene i praksis meldte fra om problemet, og NTNU tok konsekvensen av dette. Jeg finner det urimelig når Lien omtaler rådene som kom fra disse faglige instansene som tåpelige. Nå har NTNU satt ned et utvalg med representanter fra både matematikkmiljøet ved NTNU og fra skoleverket som skal vurdere problemet på nytt. Jeg antar at Lien slutter seg til NTNUs ambisjon om å utdanne matematikklærere som faglig og didaktisk er helt i front, og at han og andre politikere vil lytte til råd fra fagfolk på området. Det er mange gode argumenter for at flere sivilingeniører bør bli lærere, men det er vanskelig å finne argumenter for at en skal renonsere på kravene til faglig kompetanse i forhold til læreplanenes mål og skolens behov.
Innsendt av Dr Ing 22.06.2010 kl 14:54
Fra wikipedia: "Lien har studert historie og statsvitenskap og er cand.philol. fra NTNU 2003. Han ledet et team som drev med møtebooking via telefon i Norsk Privatøkonomi fra 2003. Han var medlem av Trondheim bystyre 2003–2005, leder av Trondheim FpU 1997–1999 og Trondheim FrP 1999–2003. Han var leder av Sør-Trøndelag volleyballkrets 2003–2005. Han har også vært volleyballtrener."
Uten å ta stilling til hvorvidt hans uttalelser holder vann eller ikke så lurer jeg likevel på hva av dette som gjør at han kan uttale seg såvidt skråsikkert.
Det er ikke spesielt greit at de som ikke har kompetanse skal sette i gang prosesser som bunner ut i et allerede vedtatt resultat all den tid fagekspertisen mener noe annet. Liens bakgrunn burde ha fungert bedre som bremsekloss mot en slik "fra hofta" skyting. Populisme rettet mot sivilingeniører er ikke vesentlig bedre enn annen populisme.
Innsendt av Marius G 22.06.2010 kl 22:31
...men det er vel ingen i 2010 som fortsatt tror at politikere kun styrer og mener ut i fra sitt eget hode? Man kan være så uenig man vil med FrP, Tord Lien, Cand Philoler og tidligere volleyballtrenere fra Sør-Trøndelag, men det er vel ingen tvil om at Tord Lien og alle andre politkere i Norge har knyttet til seg rådgiverkompetanse nettopp for å kunne uttale seg om fler saker enn de saker som de direkte har inngående kjennskap til.
Hvis kriteriet for politkere var personlig dyptgående innsikt så måtte vi vel ha hatt utrolig mange fler for å kunne gjøre noe som helst?Innsendt av Dr Ing 22.06.2010 kl 23:43
men her tviler jeg faktisk på at det er andre hoder enn hans eget som har tenkt. Jeg vil bli relativt overrasket om det er noen rådgivere, selv til en politiker i utdanningskomiteen, som har særlig kunnskaper om matematikk, og langt mindre såpass gode kunnskaper som kreves for å kunne argumentere faglig for sitt syn i denne saken. Videre så vil jeg tro at de ville ha hatt evnen tilå formulere seg på en vesentlig bedre måte. "Det finnes nesten ikke ord for hvor tåpelig dette er" samt "Dersom det faktisk hadde være korrekt at norske siv.inger har så dårlige matematikk-kunnskaper er det jo oppsiktsvekkende" som forøvrig impliserer at matematikklærere ikke trenger særlig faglig tung ballast, er særlig lite velformulerte. Et interessant poeng er at han synes å mene at matematikklærere trenger vesentlig mindre matematikk i utdanningen enn siv.inger. FrP sin offisielle politikk sier blant annet at de vil øke kunnskapen til hver lærer samt oppgradere lærerutdanningen til masterstudium (hva de som ønsker å bli matematikklærere da skal bruke de resterende drøye fire årene på blir et mysterium). Slike selvmotsigelser tror jeg en rådgiver ville ha sett før e-mailen ble sendt.
Konklusjonen blir at her har selvtilliten vært fullstendig dominerende over kunnskapen, uansett hvem som har stått for tenkearbeidet.
