Laget kart over
sosial sårbarhet

Nye kart. Forskerne utarbeider et helt nytt bilde av hvordan sårbarhet fordeler seg i Norge. Det skjer ved å sammenholde kart over sosial sårbarhet, og kart over den fysiske sårbarheten, som økt fare for flom og skred. Foto: John Armstrong-Millar
Publisert: 23.02.2011 kl. 11:12
Endret: 23.02.2011 kl. 11:27

Geografisk institutt ved NTNU har utarbeidet kart over sosial sårbarhet i landets kommuner og regioner. Sammenholdt med kart de vil utarbeide over den fysiske sårbarheten, som økt fare for flom og skred, får vi et helt nytt bilde av hvordan sårbarheten fordeler seg i Norge.

– Denne kartleggingen av generell sosial sårbarhet er første forsøk i Norge på å kvantifisere graden av håndterbarhet ved mulige naturkatastrofer, forteller førsteamanuensis Jan Ketil Rød i nyeste nummer av forskningsmagasinet Gemini.

Men «sosial sårbarhet», sårbarheten overfor klimarelatert flom og skred handler ikke bare om fysiske og naturgeografiske forhold. Derfor forsøker geografene å måle det indirekte ved å inkludere flere variabler som hver forteller sin «historie» om sosial sårbarhet. Sosioøkonomiske forhold, som økonomi, demografi og bosettingsmønster vil fortelle noe om sårbarheten i et lokalsamfunn – hvem som vil greie seg godt og hvem som får det vanskelig hvis en naturkatastrofe oppstår.

– Så det blir det vi kan kalle en sosial sårbarhetsindeks, utarbeidet i ulike varianter, sier Rød.

Bor du i Nord-Norge eller Hedmark, vil du være blant de mest utsatte under en naturkatastrofe som ras eller flom. Oslo og Trondheim, og deler av Hedmark, Finnmark, Oppland og Telemark, er heller ikke de tryggeste stedene å bo. I hvert fall ikke hvis du bor i et lokalsamfunn der mange innbyggere tilhører en såkalt «sosialt sårbar» kategori. Det kan bety at stedet har mange gamle, mange innvandrere, mange småbarnsfamilier, mange arbeidsledige eller mange lavtlønte.

Forskningsprosjektet VulClim, som kartlegger sosial og fysisk sårbarhet, løper ut 2011. Arbeidet med mer detaljerte sårbarhetsindekseringer for Norge blir ført videre i et nytt Nordisk senter for forskning på klimatilpasning (Nord-Star).

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

NTNU kan utdanne 300 flere ingeniører

Ingeniørmangelen: NTNU kan utdanne 300 flere sivilingeniører enn i dag, slår prorektor Johan E. Hustad (bildet) fast. Det kan skje uten å be regjeringen om én eneste krone ekstra.

 

- UiB brøt loven

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener UiB brøt loven da en ph.d.-kandidat ble utestengt forrige uke. Nå anbefaler han kandidaten å ta saken til Sivilombudsmannen.

 

Norges raskeste studenter

Hvem raser gjennom studiene? Ferske tall forteller hvem som er de mest effektive studentene i landet. Les om NTNUs "raskeste" og "langsomste" fakultet.

 

Fellesløft etter brøkmetoden

I alt 28 prosjekter fra NTNU knivet om ekstramidlene i Fellesløftet for mer fri grunnforskning. At bare ni prosjekter fra NTNU passerte nåløyet, mens Universitetet i Oslo fikk 35 prosjekter gjennom, har med brøkregning å gjøre.

Normalstudentuka

Jobber studentene livet av seg, og har sivilingeniørstudentene ei arbeidsbelastning på 48 timer i uka slik Studenttinget hevder? Nei, sier dekan og FUS-leder Mads Nygård. Han tror fasiten ligger på rundt 40 timer. 3

Nytt kart. Dette kartet viser sosial sårbarhet i norske kommuner og regioner. Rødt betyr mest sårbar, og grønt minst. Kart: Ivar S. Holand, NTNU.