Penkowas forskning granskes

Stjerneforskeren som gikk i rottefellen: Professor Milena Penkowa har ifølge dansk forskningsråd ledet nevrovitenskapen inn mot anvendt medisinsk forskning, og gjort viktige oppdagelser innen alvorlige sykdommer som MS, Alzheimers, epilepsi og hjernemalaria. Nå gjenstår det å se om noe av dette stemmer. Foto: KU / Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet

Skandinavias største forskerskandale rulles opp: Det danske forskningsrådet har opprettet en internasjonal komité som skal gjennomgå bortimot 100 av Milena Penkowas vitenskapelige artikler.

Publisert: 02.03.2011 kl. 15:32
Endret: 03.03.2011 kl. 08:56

Det Frie Forskningsråd har fastsatt mandatet for gruppen av seks internasjonale forskere med ekspertise på Penkowas felt, melder Københavns Universitet i en pressemelding. Panelet skal etterprøve eksistensen, sannsynligheten og gyldigheten av eksperimentelle data.

- Københavns Universitet vil følge anbefalingerne fra Det Frie Forskningsråd, så vi kan få gennemført en omfattende undersøgelse af al den forskning, som Milena Penkowa enten er hoved- eller medforfatter til, sier rektor Ralf Hemmingsen.

Det er Københavns Universitet som selv skal administrere arbeidet, men det er opp til panelet å velge fremgangsmåten for undersøkelsene. Forskerne er spesialister innenfor felt som dyremodeller, demens, immunkjemiske reaksjoner (immunhistokjemi).

Det Fire Forskningsråd anbefaler panelet å be alle Penkowas medforfattere om en vitenskapelig ”selvangivelse”, en fortegnelse over arbeidet de har utført i hvert enkelt artikkel. Forskere kan bli bedt om å gi fra seg prøvemateriale, elektroniske data og bilder fra forsøk og resultater fra laboratoriene, melder KU.

Penkowa-saken (se relaterte artikler) er blitt karakterisert som den største forskerskandalen i Skandinavia. Den 37-årige hjerneforskeren har publisert bortimot 100 artikler med flere enn 150 medforfattere, og har således et langt større omfang enn Sudbø-saken i Norge i 2006.

 

Skriv ny kommentar

Tittel *

Kommentar *

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

 

Universitetsavisa ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

På forsiden nå

300 nye ingeniører

Ingeniørmangelen: NTNU kan utdanne 300 flere sivilingeniører enn i dag, slår prorektor Johan E. Hustad (bildet) fast. Det kan skje uten å be regjeringen om én eneste krone ekstra.

 

- UiB brøt loven

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener UiB brøt loven da en ph.d.-kandidat ble utestengt forrige uke. Nå anbefaler han kandidaten å ta saken til Sivilombudsmannen.

 

Norges raskeste studenter

Hvem raser gjennom studiene? Ferske tall forteller hvem som er de mest effektive studentene i landet. Les om NTNUs "raskeste" og "langsomste" fakultet.

 

Fellesløft etter brøkmetoden

I alt 28 prosjekter fra NTNU knivet om ekstramidlene i Fellesløftet for mer fri grunnforskning. At bare ni prosjekter fra NTNU passerte nåløyet, mens Universitetet i Oslo fikk 35 prosjekter gjennom, har med brøkregning å gjøre.

Normalstudentuka

Jobber studentene livet av seg, og har sivilingeniørstudentene ei arbeidsbelastning på 48 timer i uka slik Studenttinget hevder? Nei, sier dekan og FUS-leder Mads Nygård. Han tror fasiten ligger på rundt 40 timer. 3