Skrev Europas nest beste lærebok

- Vi har prøvd å unngå tungt og krøkkete språk og fantasiløse gjenfortellinger av etablerte lærebokmodeller, sier professor Knut Dørum.
- Det er særlig gledelig at vi fra historiefaget vinner en slik pris, sier Knut Dørum.
(Foto: Saara Ojanen, UiA)

- Det er særlig gledelig at vi fra historiefaget vinner en slik pris, sier Knut Dørum. Foto: Saara Ojanen, UiA

Han har skrevet læreboka «I ettertid» sammen med Synnøve Hellerud (lektor og forfatter), Ketil Knutsen (førsteamanuensis ved UiS) og Magne Njåstad (professor ved NTNU). De har fått sølv i det Universitetet i Agder omtaler som «lærebokforfatternes Oscar» for boka.

Prisen for beste europeiske lærebok deles ut i konkurranse med lærebøker fra alle typer fag og disipliner. Det er Belma (Best European Learning Materials Awards) som står bak.

– Det er helt vilt, dette var en utrolig gledelig overraskelse. Det er særlig gledelig at vi fra historiefaget vinner en slik pris. Historie dreier seg jo i bunn og grunn om å kunne fortelle en god historie som fanger leseren eller tilhøreren, og å variere de litterære virkemidlene. Dette var jo opprinnelig historiefagets varemerke, noe mange historikere har glemt, sier UiA-professor Knut Dørum i en omtale på universitetets nettsider.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Frykter færre vil skrive norske lærebøker

Tar utgangspunkt i personer og hendelser

«I ettertid» er en lærebok i historie for VG2 og VG3. Den presenterer norges- og verdenshistorie fra antikken og fram til våre dager. Nå skal boka trolig oversettes til engelsk og andre europeiske språk.

Ifølge UiA er forfatternes hovedgrep at de har tatt utgangspunkt i personer og dramatiske hendelser for å gjøre historien mer håndgripelig og engasjerende.

– Vi tar utgangspunkt i enkeltmenneskets opplevelser av hendelsene og setter denne historien i en større sammenheng. Ofte analyserer vi årsaker og virkninger til viktige samfunnsendringer som renessansen og de store oppdagelsene cirka 1400-1600, handelsrevolusjonen på 1600- og 1700-tallet, demokratiseringen på 1800-tallet og verdenskrigene på 1900-tallet. Vi utnytter diktningens måte å skrive på, men uten at vi dikter. Vi bruker historiske personer og faktiske hendelser som en inngang til historien, sier Dørum.

- Har prøvd å unngå tungt og krøkkete språk

I juryens begrunnelse går det frem at den bærende ideen i læreboka er at elevene ikke bare skal lese om historie, men være aktive og arbeide med historie. Hvert kapittel starter med en motiverende oppgave for å engasjere elevene og en presentasjon av konkrete personer, hendelser og/eller situasjoner som gir elevene en dypere og bredere historisk kontekst. Utvalget av emner er relevant og hensiktsmessig, og både internasjonale og nasjonale hendelser er utgangspunkt, ifølge juryen. De mener denne løsningen kan engasjere elevene på en bedre måte enn en overfladisk presentasjon av «alt».

Boka begynner med et relevant kapittel for å introdusere elevene til historiske metoder og kildegransking. Etter hvert underkapittel i de 25 kapitlene, er det refleksjons- og diskusjonsspørsmål, ifølge juryens begrunnelse. Juryen roser også forfatterne for å ha laget et variert utvalg av oppgaver med ulik grad av kompleksitet, både for å finne historiske fakta og for videre arbeid.

– Intensjonen har vært å gjøre læreboka leselig. Vi har ønsket å skrive uten enorme mengder detaljer: Vi har prøvd å unngå tungt og krøkkete språk og fantasiløse gjenfortellinger av etablerte lærebokmodeller. Målet har vært å forenkle for å få fram det spennende og fasinerende i historien, sier Dørum.

LES OGSÅ: Faglærere tjener lite på å skrive fagbøker
LES OGSÅ: Studentene krever lav fastpris på pensum

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.