De interne mener kravene er i overkant tøffe for en administrasjon som er tungt belastet fra før. De eksterne, med styreleder og Hydro-sjef  Svein Richard Brandtzæg i spissen, mener innsparingsmålene er for beskjedne.

Effektivisering er et tydelig element

- Effektivisering er et tydelig element i denne saken, sa organisasjonsdirektør Ida Munkeby, som knyttet dette tett opp mot avbyråkratiseringsprosjektet regjeringen nå kjører i statlige sektor.  

NTNU skal spare til sammen 110-150 millioner kroner innen 2018,  men Munkeby fikk mye verbal motbør etter sin presentasjon av tre ulike modeller for innsparing.

LES MER: Om modellene her

I en Ytring i UA i helgen gikk NTL-tillitsvalgte Ronny Kjelsberg og Sturla Søpstad ut og viste sterk frustrasjon mot det de mener framstår som en sparereform.

- Vi får det ikke til å henge sammen, sa Søpstad i et intervju med UA om samme sak.

På mandagens styremøte ytret særlig de ansatte skepsis til forslaget, som skal gi 5 prosent innsparing på kort sikt i administrativ kapasitet, samt ytterligere 5 prosent i løpet av 3 år. Rammene for primærvirksomheten forskning, undervisning, innovasjon og formidling søkes bevart.

Mener det handler om å kutte administrative hoder

Kjersti Møller mente man ikke har klart for seg hva man ønsker å oppnå.

- Jeg ser ikke hvilken retning denne tilrådingen går, annet enn at det dreier seg om å kutte administrative hoder. Jeg synes trykket på administrasjonen blir for høyt sa Møller, som sammen med Marit Grønning Moe og Bjarne Foss havnet i klart mindretall da forslaget ble vedtatt.

Dårligere forankret prosess

Møller sammenlignet også denne prosessen med den som har vært kjørt for faglig organisering, og sa at denne virker langt mindre forankret i organisasjonen.

- Det skal vi være oppmerksomme på. Det er et lite varsko her, sa hun.

Kristin Melum Eide slo fast:

- Det er ganske dramatisk om de teknisk administrativt ansatte opplever at denne prosessen ikke er like godt forankret som den faglige organiseringen.

Krav om sparing uten å si hvordan

- Denne saken er vanskelig, sa Helge Holden.

- Den er lagt fram med et sparekrav uten at man sier hvordan man kommer dit. Samtidig står vi midt oppe i en stor omorganisering, fortsatte han.

Holden kommenterte at Munkeby viste til store besparelser på at folk går av for aldersgrensen, og at tallet på midlertidige skal ned.

- Men man må jo tro at disse har jobbet med noe før de forsvinner ut. Det er ikke beskrevet noe om dette i det hele tatt. Vi skal ta vår del av avbyråkratiseringen, men dette minner bare om en vanlig nedskjæring, sa matematikkprofessoren som ikke fikk regnestykkene til rektor til å gå opp.

Administrativt ansatte betaler allerede dyrt

Marit Grønning-Moe pekte på at de administrativt ansatte allerede betaler en høy pris i forhold til omstillingen som pågår.

- Vi som jobber her må få rom til å serve de som skal sørge for primærvirksomheten. Dette forslaget vil velte mer arbeid på dem. Administrativt ansatte føler seg nå som en salderingspost. Det er ganske alvorlig, sa Grønning-Moe.

Bjarne Foss hadde også problemer med forslaget og regnemåter, og ikke minst med hvordan sparekravene kan forenes med tydelige krav fra ledelsen om at NTNU skal øke andelen tilslag på EU-prosjekter.

Mener NTNU bør vise følger av tallene

Heller ikke Espen Remme var fornøyd. På den ene siden ser han at det blir feil å tro at man kan fortsette som før når man gjennomfører en av Norges største fusjoner. Samtidig etterlyste Remme mer informasjon om hvordan det hele skal organiseres. Og:

- Må vi nødvendigvis låse dette til tall? Det bør i alle fall foreligge noen konsekvenser av disse tallene. Det er også for lite her om hvordan vi underbygger primærvirksomheten. Det går an å ha en litt mer dynamisk tilnærming til støttefunksjonene enn dette, mente Remme, som er administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal.

Brandtzæg sammenlikner med Hydro

Styreleder og Hydro-sjef Svein Richard Brandtzæg nærmest ristet på hodet av 5 prosenttallene i tilrådingen.

Han viser at selskapet han selv leder på et tidspunkt kuttet 30 prosent av administrasjonskostnadene, og at de ikke lenge etterpå gjorde ytterligere drastiske kutt.

- Så 5 prosent må være et minimum, mente NTNU styreleder.

Nina Refseth, tidligere konserndirektør i Amedia, la seg på samme linje. Hun mente i utgangspunktet at det var feil å vedta å tallfeste innsparingene, men sa at hun uansett mente tallene i tilrådingen var meget forsiktige.

Nils Kristian Nakstad, toppsjefen i energispareselskapet Enova, sa at 5 prosent virket som et lett tilgjengelig mål.

- Og hvorfor framstår avbyråkratisering som et problem? Det må jo være en gledens sak, sa Nakstad.

Endelig forslag om hvilken administrativ modell NTNU skal ha, kommer ikke før til sommeren. I et intervju med UA for kort tid tilbake sa arbeidsgruppas leder, Anne-Kristine Børresen, at folk må tåle å leve med usikkerhet fram til sommeren.