- Uheldige signaler, mener Kristian Steinnes, Forskerforbundets leder ved NTNU, om kommentarer fra flere eksterne medlemmer da styret diskuterte administrativ organisering og nye sparekrav mandag.

Brandtzæg viste til kutt i Hydro

NTNUs styreleder Svein Richard Brandtzæg, konsernsjef i Hydro, fortalte at konsernet hadde kuttet administrasjonkostnader i to runder, hver gang med 30 prosent innsparing. På den bakgrunn mente Brandtzæg at for NTNU burde 5 prosent være et minimum. Også  Nina Refseth og  Nils Kristian Nakstad mente kravene var meget forsiktige og at 5 prosent virket som et lett tilgjengelig mål.

- NTNU er ikke privat bedrift. Vi er i en omstillingsfase, samtidig som vi har et samfunnsoppdrag. Når Hydro kutter, så gjør de det i arbeidsoppgaver, eller skiller ut deler av virksomheten. Jeg har ikke hørt ledelsen ved NTNU nevne en eneste arbeidsoppgave vi skal legge vekk. Når vi kutter her, betyr det at noen andre må gjøre mye mer. Hvem det er, og hvordan, er et stort spørsmål for meg, sier Øystein Risa, leder for Tekna ved NTNU, og tidligere hovedtillitsvalgt i fusjonsprosjektet.

Som å sammenlikne epler og pærer

- Jeg synes dette blir som å sammenlikne epler og pærer. Det blir feil å sammenlikne virksomheten i Hydro med et universitet. Brandtzægs utsagn forsterker unektelig inntrykket av at det tenkes i termer av New Public Management, sier Forskerforbundets Kristian Steinnes.

- Universiteter er ikke konsern eller produksjonsbedrifter, men intellektuelle kunnskapsmiljøer med en helt spesiell rolle i samfunnet. I så måte er dette usammenlignbare størrelser og signalene uheldige, sier han.

"Tar det på største alvor"

I en epost til UA skriver Svein Richard Brandtzæg at han, uten å sammenlikne, refererte til den pågående forbedringsprosessen i Hydro. Kostnadene er redusert kraftig, samtidig som både nivået og kvaliteten i administrative funksjoner er opprettholdt.

- Vi søker langsiktige forbedringer som står seg over tid framfor mer kortsiktige spareprogrammer. Vår erfaring er at dette perspektivet på kontinuerlig forbedring er relevant for oss alle, selv om det er forskjeller på privat og offentlig sektor, poengterer Brandtzæg.

Han erkjenner at det er en svært omfattende fusjonsprosess og omlegging som nå skjer i nye NTNU, og at flere aspekter ved denne kan skape usikkerhet. Det tar man på største alvor, forsikrer han.

Reduksjon ved naturlig avgang

I følge styrelederen har man avklart at en eventuell bemanningsreduksjon vil være begrenset, og komme som følge av naturlig avgang. Dette mener han bidrar til trygget og forutsigbarhet i en krevende prosess.

- Departementet forventer kostnadsreduksjoner og i styremøtet ble det også diskutert når kutt bør tas. Her er det ulike svar, men etter min mening er det vanskeligere å ta dette etter at organiseringen av oppgavene er falt på plass enn å ta dette som en naturlig del av denne prosessen, skriver Brandtzæg, som minner om at det aldri har vært snakk om kostnadskutt i den størrelsesorden man av og til må ta i konkurranseutsatt sektor.

- Hvis NTNU lykkes med de ambisjonene som administrasjonen viste til på styremøtet, vil dette bli håndtert med naturlig avgang, fremholder NTNUs styreleder.

Kjelsberg og Søpstad hardt ut

Også de tillitsvalgte i NTL, Ronny Kjelsberg og Sturla Søpstad, har gått hardt ut, og ment at det lokale innsparingskravet endrer forutsetningene for omorganiseringen ganske dramatisk.

LES MER: "Vi får det ikke til å henge sammen"

LES MER: "Ingen sparereform sa rektor, nå må vi spare likevel"

Gry Eva Sinkaberg Alterskjær, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU, mener det er irrelevant å høre om hvilke prosentvise nedskjæringer andre har vært igjennom når utgangspunktet er ukjent og antagelig ikke det samme.

Endringene i organisering etter at fire fusjonspartnere blir Norges største universitet, skal på kort sikt gi innsparing på 5 prosent i administrativ kapasitet på kort sikt. Deretter skal det tas 5 prosent over 3 år ved at det skal jobbes mer effektivt.

Slik skal lønnsutgifter ved NTNU spares inn, uten å måtte gå til oppsigelser:

*Midlertidig tilsatte som slutter (195) = 53 mill.

*Alderspensjonering kommende tre år (43) = 29 mill.

*Turnover kommende tre år (ca. 200) = 120 - 140 mill.

 

Etter at organisasjonsdirektør Ida Munkeby presenterte disse tallene mandag, sa styremedlem Helge Holden:

- Men man må jo tro at disse har jobbet med noe før de forsvinner ut. Det er ikke beskrevet noe om dette i det hele tatt.

Alterskjær reagerer på at kutt vektlegges mest

Alterskjær sier de foreslåtte innsparingene er bekymringsfulle.

- Jeg støtter også uttalelsen fra styrerepresentant Kjersti Møller om at trykket mot de administrativt ansatte kan bli for høyt, sier Alterskjær, som selv har sittet i arbeidsgruppa for administrativ organisering.

Hun reagerer på at av alt gruppa har vektlagt, er det effektivisering som trekkes tydeligst fram for styret.

- Vi har trukket fram både kvalitet, fagnærhet og modernisering som viktige mål av omorganiseringen. Å fokusere så mye på å ta ut effektivisering nå, samtidig som folk er midt i en stor omstilling, er krevende. Det er vanskelig å se for seg hvordan det skal la seg gjøre – i alle fall på kort sikt.  På litt lengre sikt er bildet annerledes, sier hun.

- Det blir enda strammere framover

- Det er vanskelig å se for seg hvordan vi skal spare inn ytterligere. I forrige uke kom også produktivitetskommisjonen sin rapport, som viser at det blir enda strammere framover, sier Tekna-leder Risa.

Han sier fagforeningene har forståelse for at det strammes inn. Men Risa mener politikerne må forstå at det er dårlig timing å komme med massive sparekrav, samtidig som man skal få til en vellykket fusjon og ivareta samfunnsoppdraget.

- 2016 er ikke året for innsparinger, mener han.

"Skal ikke løpe fortere, men smartere"

I likhet med flere andre peker Risa på at kutt i administrasjon fort velter  flere oppgaver på de vitenskapelig ansatte.  Det blir tøft å opprettholde forskningsaktiviteten, mener Teknas leder.

- Årene som kommer blir beintøffe, men hva skal vi gjøre mindre av? Gunnar Bovim sier at vi ikke skal springe fortere, men smartere. Svaret på hvordan er blant annet sentralisering og digitalisering. Du skal virkelig ha et bra digitaliseringsverktøy for å hente ut gevinster vi her snakker om.

Hvor lenge er forskerne fredet?

Øystein Risa påpeker at ledelsen har gjort det klart at primærvirksomheten skal opprettholdes, og sier:

- Jeg våger nesten ikke å spørre, men hvor lenge er primærvirksomheten fredet? Jeg stiller meg faktisk spørsmålet om det er mulig, med de sparekravene vi nå står overfor.

I likhet med de tillitsvalgte i NTL, mener Risa at den viktigste retorikken fra 2015 ikke ser ut til å gjelde lenger. Da sa man at man ikke fusjonerte for å spare penger, men for å bedre kvaliteten og levere mer og bedre i forhold til samfunnsoppdraget.

- Det har forandret seg dramatisk. Nå trekker de plutselig opp av hatten at administrativ omorganisering er en god mulighet til å spare. Innsparing er plutselig blitt veldig viktig. Det er en stor utfordring, sier Øystein Risa.

- Flere ledere må opptre mer støttende

Gry Eva Sinkaberg Alterskjær sier de tillitsvalgte får tydelige tilbakemeldinger fra ansatte om at ledere ikke er så tilstedeværende som de bør være akkurat nå.

- Det kan nesten ikke sies sterkt nok. Dette er en utrolig krevende tid. Mye av dette står og faller på at vi har ledere som er fokusert, tilstedeværende og støttende. De må se, og ivareta sine ansatte, og ha god gjennomføringsevne, sier den tillitsvalgte, som klart ser at dette er et savn flere steder.

- Det blir for mye fokus på det instrumentelle og for lite på menneskene som skal gjøre jobben, mener hun.

Forskerforbundets stressmestringskurs er raskt blitt fulltegnet og hatt lange ventelister. I april kommer det to nye kurs.

- På et av de siste kursene i høst fikk vi til dels kraftige tilbakemeldinger på at folk var svært stresset med fusjonsarbeid. Mange scoret høyt mot utbrenthet. Vi står foran en ny kursrunde, men jeg forventer ikke at dette har gått ned, sier Alterskjær.  

Tusenvis må gå i Danmark og Finland

Kristian Steinnes tror effektivisering er mulig, men mener det er vanskelig å tallfeste før man vet hvordan administrasjonen i nye NTNU skal se ut.

- I Danmark og Finland, fører kutt i bevilgningene til at universitetene nå må kvitte seg med tusenvis av ansatte. Har man egentlig noe å bråke om hjemme i Norge?

- Det er et politisk spørsmål hvor stor universitetssektoren skal være. Jeg mener imidlertid at den er en særdeles viktig samfunnsaktør, og ikke mindre viktig i økonomisk dårligere tider. Universitetene er unike premissleverandører for de fleste samfunnsområder.

- I dårligere tider blir det press på alle sektorer. Da er det de politiske prioriteringene som gjelder.

LES MER: Finske universiteter sier opp tusenvis av ansatte

LES MER: Over 500 jobber blir borte ved Københavns Universitet

Den finske studentpolitikeren Annu Komulainen sa til UA tirsdag at studentene blir rammet av nedskjæringene på flere måter. Når ansatte mister jobben, må faglærerne i større grad ta seg av de administrative oppgavene. Det mener hun går utover utdanningskvaliteten.