OSLO: Skillet mellom universiteter og høgskoler har vært grunnfestet i norsk akademia. Universitetene bedriver den fremragende forskningen og huser disiplinfagene, mens høgskolenes oppgave har vært å drive profesjonsutdanning.

Men slik er det ikke lenger, og nå mener stadig flere det er på tide å oppdatere kartet slik at det stemmer overens med terrenget.

- Parodisk skille

- Jeg synes dagens system begynner å bli parodisk, sier Arbeiderpartiets forskningspolitiske talsperson Marianne Aasen. Hun leder et utvalg partiet hennes nedsetter i disse dager for å se på rammevilkårene for UH-sektoren, og hvorvidt dette skillet bør fjernes er ett av forholdene de vil ta opp til diskusjon.

LES OGSÅ Utenlandsopphold kan bli obligatorisk

Aasen selv heller til at skillet har gått ut på dato.

- Den siste spikeren i kista får vi nå med den pågående fusjonsprosessen, som blant annet fører til at de minste og svakeste høgskolene kan henge universitetsskiltet utenfor døra, mens landets største høgskole – HiOA – ikke får lov, trass i at institusjonen produserer mange og gode publiseringer, har mange forskere med professortittel og tilfredsstiller kravene slik de var tidligere da tidligere høyskoler ble universitet. Dessuten får HiOA får lov til å kalle seg universitet i utlandet, men altså ikke på norsk jord.

Aasen presiserer at det følger fullmakter med tittelen, som gjør den til mer enn et navn.

- Denne formen for kvalitetssikring kan man fortsatt ha, men organisert på en litt annen måte. Man kan for eksempel kreve at alle, også universitetene, som ønsker å opprette studier på nye fagområder de ikke har fra før, må søke godkjenning. Det vil være og oppleves som mer faglig likebehandling, uavhengig av hvilken institusjon man er på, sier Marianne Aasen.

Disiplin vs. profesjon? – Nice try

I Pilestredet i Oslo sitter en mann og hilser signalene fra Aasen velkommen. Rektor ved Høgskolen i Oslo  og Akershus, Curt Rice, er klar på at skillet mellom høgskoler og universiteter er blitt meningsløst, og at det eneste riktige dermed er å fjerne det.

- Om du ser på situasjonen i Oslo, er det ingen tvil om at UiO er betydelig mer forskningstung enn HiOA. Men om du sammenlikner universiteter som gruppe med høgskoler som gruppe, vil du ikke være i stand til å definere hva skillet skulle være.

- Et forsøk: Universiteter er mer disiplintunge mens høgskoler er profesjonsrettede?

- Nice try. Jeg synes du skal si det til NTNU-rektor Gunnar Bovim, som reiser land og strand rundt og framhever Nye NTNU som landets største profesjonstunge universitet.

- Men om det ikke er noen forskjell om man heter det ene eller det andre, hvorfor bry seg med det?

- Men det er en forskjell! Det handler bare ikke om kvaliteten på innholdet. Forskjellen er at å hete universitet bringer med seg noen fordeler: Man får lettere adgang til enkelte konsortier som finansierer forskning, og det vil heve forskningskvaliteten. Det blir dessuten lettere å tiltrekke seg dyktige forskere fra utlandet. Og, ikke minst: Man blir mer interessant for potensielle studenter, sier HiOA-rektoren.

Nokut-sjef: - Skillet viskes ut

- Det begynner å bli vanskelig å si hva som skiller universiteter fra høgskoler. Mange regner det som ”finere” å være universitet, men skillet er i ferd med å viskes ut, konstaterer Nokut-direktør Terje Mørland.

LES OGSÅ - NTNU valgte den mest krevende fusjonen

Spørsmålet om hvorvidt det bør bli lettere for høgskolene å få universitetsstatus er i seg selv i ferd med å miste betydning, ifølge Mørland.

- Tradisjonelt har det vært volum og kvalitet på forskning og forskerutdanning som har skilt universitetene fra høyskolene. Nå er det blitt så store forskjeller både universitetene imellom og høgskolene imellom at det er vanskelig å forklare forskjellen på en enkel måte. Heldigvis er institusjonskategoriene ikke spesielt avgjørende for kvaliteten på studieprogrammene, framholder Mørland.