- Forskningstid må ikke bli en hellig ku

Dersom NTNU skal bli bedre på å utnytte ressursene sine, må alt på bordet. Også tida reservert for forskning, mener førsteamanuensis Gunnhild Oftedal.
Oftedal gjestet ”fusjonskafeen” i forrige uke. Hun reagerer på hva hun oppfatter som ledelsens forsøk på å skyve effektiviseringstiltakene nedover i organisasjonen.
(Foto: NTNU/Skjermdump fra livesending)

Oftedal gjestet ”fusjonskafeen” i forrige uke. Hun reagerer på hva hun oppfatter som ledelsens forsøk på å skyve effektiviseringstiltakene nedover i organisasjonen. Foto: NTNU/Skjermdump fra livesending

Gunnhild Oftedal er forsknings- og utviklingskoordinator ved Fakultet for teknologi. NTNU-ledelsen har gitt sterke signaler om at behovet for effektivisering og rasjonalisering må tas på stort alvor. Dette har vært tema både på styremøter og under dialogmøter med ansatte.

LES OGSÅ: Trykket på administrativt ansatte blir for høyt

Forskningskoordinator Oftedal ser behovet for mer effektiv drift, men er usikker på om ledelsen går bredt nok til verks. Det holder ikke å be folk nede i organisasjonen effektivisere, og det holder ikke å begrense effektivitetskravene til å gjelde bare for administrasjonen, mener Oftedal.

LES OGSÅ: Kolleger så slitne at de vurderer å slutte

- Lite effektivt misforhold

- For å ta det siste først: Hvordan skal forskerne drive mer effektivt?

- Jeg tenker i første rekke på tida som er satt av til forskning. Jeg synes det er urimelig å ikke se også på dette. Er den fordelt mest mulig hensiktsmessig?

- Tenker du på forskjellen mellom forskere fra ”gamle NTNU” og HiST, hvor de førstnevnte tradisjonelt har hatt 40-45 prosent mens den siste gruppen har hatt om lag 20 prosent?

- Ja. Nå vet jeg at mange bruker forskningstiden svært godt og yter veldig mye, men selv om det bare er en liten andel som ikke bruker den slik det er tenkt, kan det være mye å hente. Samtidig har du en motsatt situasjon ved deler av det som var HiST, med ansatte som ikke får forsket tilnærmelsesvis så mye som de har potensial for og ønsker. Dette misforholdet kan neppe karakteriseres som særlig effektivt. Det bidrar heller ikke til å øke kvaliteten ved NTNU, som var hensikten med fusjonen, mener Oftedal.

LES OGSÅ: Tillitsvalgte reagerer på utsagn om kutt

- Det kan ikke fortsette slik

- Men NTNU-rektor Gunnar Bovim stilte på et tidspunkt en garanti for at ansatte som hadde maksimalt med forskningstid skulle få beholde denne?

- Jeg kan forstå at det ble nødvendig for ham å gjøre det, men på sikt kan det ikke være slik. Selv om NTNU ikke hadde fusjonert med andre, burde de ha grepet fatt i hvordan forskningstiden brukes.

LES OGSÅ: Rektoratet: forskningstida ligger fast

- Men sagt er sagt, og da er det vel ikke noe å gjøre?

- Vel. Jeg kan ikke stilles personlig til ansvar for garantier andre har gitt. Jeg kan bare si hva jeg mener er nødvendig for at NTNU skal bli et bedre universitet.

- Mange som var imot fusjon argumenterte med nettopp dette – at forskningstida deres ville bli ofret på fusjonens alter?

- Slik kan det være. Det er også slik at mange HiST-ansatte var i mot fusjon. Uansett hvor ved NTNU man jobber, og hva man mente om fusjonen før den ble vedtatt, kan man ikke forvente å ikke bli berørt av den, slår Oftedal fast, og legger til:

- I arbeidet for å utnytte forskningsressursene bedre, kan vi ikke ha hellige kyr. Det gjelder også spørsmålet om forskningstid.

- Da kommer sykemeldingene

Oftedal gjestet ”fusjonskafeen” i forrige uke hvor spørsmålene om effektivisering ble tatt opp. Hun reagerer på hva hun oppfatter som ledelsens forsøk på å skyve effektiviseringstiltakene nedover i organisasjonen.

- Trond Singsaas sa på møtet at man vil løse problemene gjennom naturlig avgang. Så skal de som er igjen kompensere for avgangen ved å jobbe smartere. Om det bare skal bli opp til den enkelte medarbeider å jobbe mer effektivt, kan du være sikker på at sykemeldingene kommer, advarer Oftedal.

Hennes resept er å starte effektiviseringen ovenfra.

- NTNU-ledelsen må begynne å tenke på hva man lesser på medarbeiderne. Start med toppen, oppfordrer hun.

- Mener du at man må begynne å si opp folk, for eksempel mellomledere?

- Jeg snakker ikke om oppsigelser, men om å rasjonalisere arbeidsprosessene. Ta et tenkt eksempel: En leder kan bruke 2 minutter til å forfatte og sende en epost til 50 personer, som hver må jobbe 2 timer med oppgavene eposten pålegger dem. Dermed er 100 timer forbrukt. Var det nødvendig? Behøver 10-12 personer lese et dokument som legger grunnlaget for en beslutning, om det holder med 1-2? Jeg tror man kan hente ut mye ledig kapasitet gjennom å redusere omfanget av arbeidsoppgaver og sørge for effektive prosesser på alle nivå i organisasjonen, sier Gunnhild Oftedal.

Frykter oppslitting av HiSTs fagmiljø

- Er det noe som bekymrer deg særlig?

- Jeg frykter oppsplitting av fagmiljøer, som for eksempel at teknologimiljøet fra tidligere HiST blir splittet på fire fakultet. Hvilke på-tvers funksjoner får vi for å ivareta det fruktbare samarbeidet som er i dag? Her er det i særlig grad vi som kommer fra HiST som får utfordringene, tror hun.

- Derfor uroer jeg meg for bachelorutdanningene. Selv var jeg noe skeptisk til fusjonen, og bekymring for bachelorløpene var årsaken. Man må ikke glemme at Norge behøver 2,5 ganger så mange ingeniører som sivilingeniører. Den høye kvaliteten som ingeniørutdanningene tilbyr må ikke gis på båten. Det bekymrer meg.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Kontaktkonferansen 2018:

Utvalg skal se på hvordan samfunnets behov for utdanning skal bli ivaretatt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen opplyste tirsdag at han vil nedsette et utvalg som skal ta for seg dimensjoneringen av høyere utdanning.

NTNU i Gjøvik preget av drapssak

Politiet bekrefter at det var NTNU-student Janne Jemtland som ble funnet død i Glomma lørdag. Saken preger ansatte og studenter ved NTNU i Gjøvik.

Kontaktkonferansen:

Toppene i UH-sektoren møter Torbjørn Røe Isaksen

«Universitet og høgskoler inn i framtida« er tema når kunnskapsministeren i dag inviterer til sin årlige samling.

Gledestårer etter at AP snur om lærerkrav

– Det rimer dårlig med Aps tradisjoner om at folk som har vært i arbeid i mange år, plutselig ikke er gode nok, at erfaring ikke skal telle, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg