NHO frykter at stortingsmelding om humaniora kun blir en lang festtale

- Flere humanistiske fag vil være tjent med å inngå et tettere samarbeid med næringslivet, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO.
Mer samarbeid. NHOs medlemsbedrifter mener å ha minst behov for fagkompetanse innenfor humanistiske og estetiske fag. NHO mener det er humanistene som har en oppgave å gjøre for å bli mer synlige overfor private bedrifter. Bildet er fra Karrieredagen 2013 på Dragvoll, som samlet mye folk.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Mer samarbeid. NHOs medlemsbedrifter mener å ha minst behov for fagkompetanse innenfor humanistiske og estetiske fag. NHO mener det er humanistene som har en oppgave å gjøre for å bli mer synlige overfor private bedrifter. Bildet er fra Karrieredagen 2013 på Dragvoll, som samlet mye folk. Foto: Kristoffer Furberg

Dette er også et sentralt budskap i NHOs høringsinnspill til den kommende stortingsmeldinga om humaniora. Regjeringa tar sikte på å levere en egen melding til Stortinget om humanistisk forskning og utdanning i løpet av 2017 og frist til å sende inn innspill er 20. mai.

I innspillet skriver NHO at de er positive til at de politiske myndighetene for første gang tar initiativ til en slik stortingsmelding, men advarer:

«Det er imidlertid en fare for at en slik melding lett kan bli en lang festtale om humanistiske fags betydning for folk og land. For å unngå dette, er det viktig at humaniora-meldingen kommer med noen konkrete forslag.»

Ett stort fag framfor flere små

Ett av forslagene fra NHO er at flere små fag bør slås sammen, beskrevet slik i innspillet:

«Det synes fornuftig å foreta en nasjonal eller nordisk koordinering av små fag for å sikre tilstrekkelig kvalitet og nødvendig kunnskapsberedskap.»

- Innenfor humaniora er det innslag av små fag som tilbys på ulike steder. Vi mener at en arbeidsdeling vil sikre at vi får fagmiljø av tilstrekkelig størrelse ved at en institusjon får nasjonalt ansvar for dette faget, sier kompetansedirektør Are Turmo i NHO.

- Er det noen spesielle fag du har i tankene som bør slås sammen?

- Det er en stor flora av slike små fag innenfor humaniora, så vi har ingen spesielle i tankene. Men vi er tilhenger av slik arbeidsdeling som prinsipp, sier han.

Dette var kunnskapsministeren selv inne på da han i desember i fjor varslet at det for første gang vil komme en stortingsmelding om humaniora.

- Kanskje er ressursene spredt for tynt, og kanskje er det noen ting vi også kan fordele mellom nordiske institusjoner, sa Torbjørn Røe Eriksen.

LES OGSÅ: Nå kommer den første stortingsmelding om humaniora

LES OGSÅ: Stjerneforsker Thorsen ba Torbjørn på kulturfestival

«Meget passive humanistiske miljø»

I høringsinnspillet skriver NHO at svaret er gjennomgående nei på spørsmålet om humanioras samfunnsrelevans er synlig nok.  De viser til en NHOs kompetansebarometer der bedriftene blir spurt om hvilken fagkompetanse de vil ha behov for de neste fem årene. De oppgir at de har minst behov for fagkompetanse innenfor humanistiske og estetiske fag.

- Humaniora har mye å hente ved å samarbeide tettere med næringslivet, og humanistene har en oppgave å gjøre for å bli mer synlige overfor private bedrifter, sier Turmo.

I innspillet skriver NHO at det bør bli et tettere samarbeid mellom næringslivet og humanistiske fag når det gjelder utdanningstilbud, hospitering av studenter, skriving av masteroppgave og forskningsoppdrag.

I uttalelsen står det:

«Flere humanistiske miljø synes å være meget passive når det gjelder samarbeid med bedrifter. Av og til har vi hørt humanister påstå at næringslivet ikke skjønner sitt eget beste når de ikke ansetter humanister. I så fall må det være de humanistiske fagmiljøenes oppgave å selge seg inn til bedriftene.»

- At de er passive, skyldes nok historiske årsaker. Tradisjonelt har de humanistiske fagene i hovedsak levert kandidater til offentlig sektor, for eksempel til skoleverket, mens de ikke har orientert seg tilsvarende mot privat sektor, sier Turmo.

LES OGSÅ: Advarer mot seigpining av humaniora

Tysk språk og kultur

Kompetansedirektøren forteller at de har hatt et godt samarbeid med ledelsen ved Det humanistiske fakultet i Oslo for å styrke tysk språk og kultur i samfunnet.

- De har vært offensive og vi har samarbeidet godt. Den typen initiativ skulle jeg gjerne sett mer av, sier han.

NHO har i mange år pekt på behovet for fremmedspråk utover engelsk. Ikke minst har det vakt bekymring at så få velger tysk i en situasjon der Tyskland er Norges viktigste handelspartner.

- Tysk er jo et småfag ved de norske universitene med få søkere. Er tysk et fag du ser for deg kan slått sammen og bli tilbudt ved ett universitet?

- Akkurat det har vi ikke gått inn på, men dette er noe institusjonene bør diskutere seg imellom. Det er noe man bør tenke på når miljøene er små, og som kan løses ved at man for eksempel tilbyr digitale plattformer og moocs, sier Turmo.

LES OGSÅ: Flere er interessert i å studere i Tyskland

LES OGSÅ: - Tysk åpner dører

- Vi vil utfordre humaniora

- Innspillet fra NHO er preget av karakteristikker som «ikke synlig nok», «meget passive», «mye å gå på for å bli mer relevant for næringslivet»: Det oser ikke akkurat begeistring for humaniora i uttalelsen deres?

- Det kan sikkert leses sånn, men vi ønsker å utfordre humaniora. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Humanistisk forskning har viktige formål utover det å skaffe kandidater til private bedrifter, men vi tror humanistene har mer å gå på når det gjelder å synliggjøre sin relevans overfor næringslivet, og det vil vi utfordre dem på.

Programvare, læremidler, dataspill

I forrige uke skrev rektorene ved Universitetet i Oslo og Bergen en kronikk i Aftenposten, der de peker på humanioras betydning i samfunnet. UA spør Are Turmo hvordan han stiller seg til følgende argumentasjon fra rektorene:

«Humanistisk forskning gir kunnskap på områder som er grunnleggende for samfunnet vårt: De lange tidslinjene i vår historie, religion, språk, kunst, filosofi og normative verdier. Humanistisk forskning stiller samfunnsdiagnoser og utdyper de store spørsmålene om samfunnets retning, om livets verdi og om hva et menneske er. Et samfunn som kun interesserer seg for øyeblikket, nåtiden, økonomisk nytte og akutt problemløsning er ikke levedyktig. Å kjenne historien og ha et kritisk forhold til den er vesentlig for samfunnsutviklingen

- Det er veldig godt skrevet og er et viktig formål med humaniora. Dette er en helt legitim begrunnelse for fagområdet og vi er helt for at denne biten styrkes. Men det som er vårt supplement, er at vi peker på at humaniora har mer å tjene på å orientere seg tydeligere mot næringslivet, sier han.

I høringsinnspillet peker de også på de mulighetene kreative næringene gir – som i mange år har vært vekstbransjer. Humanistiske fag bør derfor være langt mer pågående for å bidra til digital innholdsproduksjon: programvare, læremidler til skoleverket, dataspill osv.

NHO mener myndighetene også bør vurdere en nasjonal satsing for slik digital innholdsproduksjon, for eksempel i form av et senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI. Da må koblinga mellom humaniora, IKT og næringsmessig vekst stå sentralt, heter det i høringsinnspillet.

Hør også UAs podcast: Skal humanistene sivilisere teknologene?




Av og til har vi hørt humanister påstå at næringslivet ikke skjønner sitt eget beste når de ikke ansetter humanister. I så fall må det være de humanistiske fagmiljøenes oppgave å selge seg inn til bedriftene.

NHOs høringsinnspill om humaniora
Kompetansedirektør Are Turmo i NHO: - Vi vil utfordre humanistene.
(Foto: Moment studio)

Kompetansedirektør Are Turmo i NHO: - Vi vil utfordre humanistene. Foto: Moment studio

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUs ledersamling:

Gir råd om hvordan strategien får effekt

NTNUs nye strategi blir presentert på ledersamlingen på Oppdal. Sosiologiprofessor Per Morten Schiefloe er hyret inn for å snakke om hvordan sørger for at strategien blir noe annet enn en ren papirøvelse.

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.

Når staben med forskere er mer likestilt blir forskningen bedre

Ny studie av medisinsk forskning viser at mangfold i forskergrupper gir bedre og mer konkret kunnskap.

Annenhver student frykter arbeidsledighet

Selv om arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, frykter hele 50 prosent av norske studenter å stå uten jobb etter fullførte studier.