Skjev kjønnsbalanse ved NTNU:

- Det handler ikke om kvinner, det handler om mannskultur

Likestillingspilene peker gal vei på samtlige av NTNUs fakulteter.  - Arbeidet må tilføres mer ressurser, faglige ledere må ta mer ansvar og professorene må på banen,  mener likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir.
Passer på. - Vi må spørre oss om vi virkelig er så gode som vi liker å tro. Utviklingen går i alle fall ikke i riktig retning ved et eneste fakultet på NTNU, påpeker NTNUs likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Passer på. - Vi må spørre oss om vi virkelig er så gode som vi liker å tro. Utviklingen går i alle fall ikke i riktig retning ved et eneste fakultet på NTNU, påpeker NTNUs likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir. Foto: Sølvi W. Normannsen

Etter fusjonen som har tilført NTNU nær 1 400 nye ansatte sitter Benediktsdottir fortsatt alene som likestillingens vaktpost ved NTNU. Etter 15 år erkjenner hun at det fremdeles går i sneglefart. Dette til tross for startpakker, kvalifiseringsstipend, letekomitéer, nettverk, mentorprogrammer og annet som skal få skikk på kjønnsbalansen.

Fersk statistikk viser nemlig at det går gal vei for kvinnene på den akademiske karrierestigen ved NTNU. Ikke bare ved de teknisk-naturvitenskapelige fagene, men også innen humaniora, arkitektur og medisin. Ved det nye fakultet for medisin og helsevitenskap utgjør kvinnene 64 prosent av stipendiatene og 72 prosent av førsteamanuensene. Andelen kvinnelige professorer er på 34 prosent.






 

Tankekors for NTNU- og for Norge

NTNU er nå landets største universitet med 6 700 årsverk. Innen den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen er det 85 prosent mannlige professorer. For universitetet som helhet er andelen menn i akademiske toppstillinger 76 prosent.

- Pilene peker rett ned for kvinnene, og rett opp for mennene. Det er et tankekors, både for NTNU og for Norge, mener Svandis Benediktsdottir.


 

Hun utdyper med at Norge er verdensberømt for sin vekt på likestilling og at vi opererer både som forbilde og eksportør på feltet.

- Men når det kommer til stykket, som her, må vi spørre oss om vi virkelig er så gode som vi liker å tro. Utviklingen går i alle fall ikke i riktig retning ved et eneste fakultet på NTNU, påpeker Benediktsdottir.

- Overrasker det deg?

- Både ja og nei. Ja, fordi jeg har jobbet så tett med dette i så mange år. Nei, fordi dette er så komplekse spørsmål, som fortsatt krever mange gode svar. Vi har tydeligvis ikke knekt kodene som skal til for å snu trenden til kvinners fordel, sier hun.


 

Må ikke tillates at kvinner ikke søker

Nå krever fusjonen ekstra krefter i alle kroker. På en stor konferanse i Trondheim 6. Juni reiser Kif-komitéen spørsmålet om sektoren nå har en gylden mulighet til å sette kjønnsbalanse høyere på dagsorden, eller om likestillingsarbeidet blir satt på vent.

Når NTNU nå skal ansette rundt 60 nye ledere, er Svandis Benediktsdottir klar:

- Det må ikke tillates at kvinner ikke søker. Man må sørge for god kjønnsbalanse i søkergrunnlaget. Har man ikke det, må det settes ekstra ressurser inn. Da må det brukes letekomiteer for å finne potensielle søkere, sier hun.

LES OGSÅ: 60 lederjobber skal utlyses, Bovim kaller på kvinnene

- Kvinner skal innstilles på lik linje med menn, det bør minst være 40 prosent av dem. Og om de faller fra, slik det ofte skjer, må man finne ut hvor i prosessen og hvorfor de faller fra, sier likestillingsrådgiveren, som mener at alt for mange prosesser ender med at kvinner ikke passer inn.

Mener det handler om kulturer

Hun legger til:

- Jeg håper inderlig vi nå kan parkere argumentene om kvinners kvalifikasjoner for godt. Det er ikke kvinners kompetanse, kvalifikasjoner eller kunnskap det skorter på. Dette har med kulturer å gjøre. Alt for lenge har for mange sluppet unna med enkle forklaringer, eksempelvis når kvinner faller ut av ansettelsesprosesser og man sitter igjen med en overvekt av mannlige søkere.






 

Benediktsdottir mener årsaken til frafallet eventuelt må dokumenteres. I årenes løp har hun sett utallige eksempler på at det oftere stilles spørsmål ved kvinners enn ved menns kompetanse. Hun peker på at mye sitter fast i kulturer, eksempelvis når mannlige og kvinnelige søkere presenteres forskjellig – og med ulike ord.

- Menn snakkes opp. Kvinner snakkes ned, sier hun.

Menn og kvinner presenteres ulikt

Et konkret eksempel fra ett institutt er at den mannlige søkeren blir presentert som ”doktor”, og kvinnen som ”søkeren”.  I presentasjonen av kvinnen kommer det ikke fram at hun har doktorgrad, mens det står spesifikt at mannen har det.

Og videre: I beskrivelsen av kvalifikasjoner ramses rene fakta opp på en nøktern måte for den kvinnelige søkeren, mens det legges inn verdivurderinger av den mannlige søkerens kvalifikasjoner. Dette er et tilfelle der den kvinnelige søkeren faktisk har mer pedagogisk utdanning enn den mannlige, men det blir ikke nevnt:

-Han: ”…relativt omfattende undervisning, har gjort en betydelig innsats, mye undervisning (…).

-Hun: ”undervisning av studenter, undervisningen til nå ikke omfattende (…)

-Han: ”Kandidaten har god progresjon og forventes ferdig med sine arbeider i løpet av 1-2 år.

-Hun: ”Fremdriften i prosjektet har foreløpig vært langsom, men forventes å skyte fart…”

Må tilføres ekstra ressurser

I slutten av mai skal Benediktsdottir igjen presentere stoda på likestillingsfronten for NTNUs dekaner. Tendensen bør være godt kjent for alle rundt dekanbordet. Det har gått i gal retning lenge.

Tusenkronersspørsmålet er hva som må til for å snu pilene og kulturene som gjør at menn akkumulerer makt og beveger utviklingen feil vei.


 

NTNUs likestillingsrådgiver ønsker seg større vilje til satsing, mer ressurser til arbeidet, flere som kunne være med, gjerne et ressurssenter som kunne ta en større rolle.

Dessuten:

- Den faglige ledelsen ved instituttene må ta et mye større ansvar for kjønnsbalanse i rekrutteringsprosessene. Og professorene må på banen. De har en unik posisjon. De ser kandidatene, men de er for lite bevisste til å tenke karrierevei for dem. De kan i mye sterkere grad bidra til at vi beholder de dyktigste – av begge kjønn.

NTNUs likestillingsrådgiver gjennom 15 år sier at hver og en må ta ansvar.

- Likestilling handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, hvordan vi omtaler hverandre. Derfor gjelder det oss alle.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Obligatorisk oppmøte uforenelig med lik rett til utdaning

De fleste talerne stilte seg lørdag negative til krav om obligatorisk oppmøte i høyere utdanning.

- Det var et stort sjokk da de leste opp navnet mitt

Vi møtte en sjokkert studentleder minutter etter at valgseieren var offentlig.

Dette er den nye nestlederen i NSO

NSO valgte lørdag ny leder og nestleder.

Ønsker å fjerne alderspoengene

NSO behandlet under landsmøtet et forslag om å fjerne alderspoeng i høyere utdanning. - Ordningen diskriminerer yngre studenter, mener forslagsstillerne.