Ny instituttstruktur:

"Nå er vi veldig avhengige av at NTNUs rektor og styret virkelig hører på innsigelsene fra Gjøvik og Ålesund"

Det medisinske fakultet i Trondheim ønsker minst mulig endringer, men går for en løsning som vil skape store omveltninger ved helsefagene i Gjøvik og Ålesund.
Spente. Tore Karlsen, førstelektor Siv Nordhagen (i midten) og førsteamanuensis Sigrid Wangensteen ved Seksjon for sykepleie har merket seg høringsuttalelsen fra moderfakultetet Trondheim. Nå håper de styret lytter til innsigelsene fra satelittcampusene.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Spente. Tore Karlsen, førstelektor Siv Nordhagen (i midten) og førsteamanuensis Sigrid Wangensteen ved Seksjon for sykepleie har merket seg høringsuttalelsen fra moderfakultetet Trondheim. Nå håper de styret lytter til innsigelsene fra satelittcampusene. Foto: Sølvi W. Normannsen

- Nå er vi veldig avhengige av at NTNUs rektor og styret virkelig hører på innsigelsene fra Gjøvik og Ålesund, sier Tore Karlsen, universitetslektor og hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved NTNU i Gjøvik.

Moderfakultetet vil stykke opp

Det er en drøy uke til styret skal behandle første del av den store saken om instituttstruktur ved nye NTNU, og ansatte ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie er svært spente på utfallet. Tore Karlsen, førsteamanuensis Sigrid Wangensteen og førstelektor Siv Nordhagen ved seksjon for sykepleie har merket seg høringsuttalelsen fra det mektige moderfakultetet Trondheim:

Fakultet for medisin og helsevitenskap (Fakultet E) har utgangspunkt i at det “ikke skal gjennomføres større endringer enn nødvendig”, og de ønsker ikke en organisering i egne profesjonsinstitutter.

Fakultet Es forslag er en modell med 6 institutter, pluss Kavliinstituttet, som bygger på dagens tverrfaglige struktur ved DMF. Dette betyr at de tre store profesjonsutdanningene ved de tidligere høgskolene stykkes opp i flere enheter på nivå 4 (seksjoner) og fordeles på instituttene.

Vil være eget institutt

- Det virker underlig at de har som utgangspunkt at det bør være minst mulig endring. De får inn et stort antall nye studenter, nye studieprogram, nye faggrupper på undervisning og forskning fra tre høgskoler. Det vil da være rart om ikke dette skal medføre endringer, sier Wangensteen.

Bare i Gjøvik er det 115 ansatte og rundt 1 200 studenter. Her har viserektor, dekan og fagmiljø gått inn for å bevare avdelingen som et eget Institutt for helsevitenskap, med instituttleder plassert lokalt. Også i Ålesund er det sterke ønsker om å være eget institutt med stedlig ledelse.

LES OGSÅ: Slaget står om selvstendighet
LES MER: «Vi kan ikke hente folk fra Trondheim når det skal tas kjappe beslutninger her nede»
LES MER: Enige om å slå seg sammen, uenige om hvem som skal ha instituttlederen

Kan justeres over tid

De tre ansatte er samstemte.

- Bekymringen her har vært om vi får en faglig ledelse på Gjøvik, med mulighet til å påvirke, sier Nordhagen.

- Og som har makt og myndighet til å ta beslutninger, sier Wangensteen.

- Da må vi ha en leder på nivå 3 her, sier Karlsen.

Wangensteen sier at man om 10 år neppe vil sitte med den organiseringen som skal vedtas nå. Hun ser for seg at justeringer kan gjøres underveis, når miljøene er blitt mer kjent, når man har fått bedre oversikt og sett hva som fungerer og ikke.

Også dekan Heidi Vifladt ved Avdeling for helse, omsorg og sykepleie har gått for en stegvis tilpasning.

- Vi synes det er vanskelig å vedta en endelig instituttstruktur før vi kjenner hverandre. Derfor spiller vi inn at vi vil være selvstendige, men at vi er åpne for at dette ikke trenger være en varig løsning, sa hun til UA i forrige uke.

Fakultet Es høringsgruppe mener “etappevis reorganisering og midlertidige organisatoriske løsninger er uheldig”.

For de tre sykepleierne handler det nå om å få innpass og tilføre et bredere perspektiv til dekanen i Trondheim sin ledergruppe.

- Det er viktig for oss. Vi har mye å bidra med, sier de.

LES MER: Avdelingene på Gjøvik ender trolig opp med ulike modeller

Visedekan en hybridløsning

Wangensteen mener at slik Fakultet E tenker nå, vil det fortsette slik som i dag.

- Da mener vi at man samtidig legger noen muligheter vekk, sier hun.

- Jeg er enig. Det vil bety en kjempemulighet å få profesjonsfaglig kompetanse inn ved dekanens bord, sier Nordhagen.

I høringsrunden skulle alle instanser foreslå to modeller. Fakultet E går alternativt for å samle store helseprofesjonsutdanninger i et eget institutt for sykepleie og helsevitenskap, slik sykepleieutdanningene går inn for.

Det er også foreslått en løsning med en visedekan for fakultet E i Gjøvik. Denne skal ivareta rollen som stedlig leder for miljøene som eventuelt stykkes opp og havner på det lite attraktive nivå 4, uten makt og beslutningsmyndighet.  Et annet motargument er at NTNUs medisinmiljø er delt inn i en medisinsk organstruktur, som profesjonsutdannerne ikke kjenner seg hjemme i.

- En visedekan er en merkelig hybridløsning, det er det samme som en konge uten land, mener Wangensteen.

Selv om de stritter i mot moderfakultetets foreslåtte oppsplitting, understreker de tre ansatte at de ser store muligheter med fusjonen og at kontakten med fag- og forskningsmiljø på tvers av campus er positiv, inspirerende og løfterik.

- Utfordringen nå er å få til en struktur på det hele som nyttiggjør de mulighetene vi nå ser for samspill, sier de.

Har tøff konkurranse, trenger beslutningsmyndighet

- Miljøene ved tidligere NTNU og HIST har nok tenkt rent faglig og ikke tatt hensyn til geografi og regionale behov i sin uttalelse. Det gjør de ut fra sitt ståsted. Vi må tenke ut fra vårt ståsted som er 40 mil unna fakultetsledelsen og med en egen region å betjene, i tillegg til nasjonale og internasjonale behov, sier Karlsen.

Nordhagen, som også er praksiskoordinator for sykepleiestudiet, mener de er helt avhengige av å ha en faglig leder i Gjøvik. De har to store helsefagutdanninger som de samarbeider - og konkurrerer om markedsandeler med, ved høgskolene i Lillehammer og Hedmark. Disse to drives i dag som selvstendige enheter og er i dialog for sammenslåing. De kan raskt ta de grep de ønsker når de mener det trengs.

- Om ikke vi har beslutningsmyndighet her, kan tog gå før vi kommer oss på, sier hun.

Bekymret for lederflukt

De tre medgir at de er mer enn gjennomsnittlig engasjert i prosessene som nå pågår i nye NTNU. I likhet med en rekke andre UA har møtt gjennom det siste året, både i Gjøvik og Ålesund, medgir de at de kjenner på slitasjen.

Det blir mange prosesser, arbeidsgrupper, utvalg og høringer. Satelittcampusene har færre å fordele engasjementet på når medvirkning skal sikres. En ekstra bekymring nå, er om beslutninger om administrativ organisering og instituttstruktur faller slik ut at ledere i Gjøvik vil finned et mindre attraktivt å jobbe lokalt.

- Vi er bekymret for våre faglig dyktige ledere. Vi er redde for at de kan komme til å ønske seg vekk, sier Nordhagen.

- Det er ikke veldig mange som ønsker å jobbe med ledelse i akademia. De som gjør det, er gull verdt, legger hun til.

NTNU taper om lokale ledere forsvinner

Wangensteen føyer til at det også er et varsko I fall styret vedtar at Gjøvik bare skal ha ledelse på nivå 4.

- Da risikerer vi at lederne våre fort søker seg til andre steder. Det taper NTNU på, mener hun.

Tore Karlsen mener mange svar kommer ut over høsten. Jobber lyses ut, omstruktureringen kommer tettere på alle.

- Da tror jeg den enkelte vil kjenne på endringene, og om hvorvidt dette blir slik de ønsker, sier han.

- Og nettopp i en slik periode er det viktig med kontinuitet blant lederne, som kjenner oss, og som kjenner systemet. Vi er grådig glade i lederne våre på Gjøvik, sier Wangensteen.



Vi må tenke ut fra vårt ståsted som er 40 mil unna fakultetsledelsen og med en egen region å betjene,  i tillegg til nasjonale og internasjonale behov.

Tore Karlsen, førstelektor og hovedtillitsvalgt
Relaterte artikler

Ny instituttstruktur:

Slaget står om selvstendighet

GJØVIK: De tre avdelingene ved NTNU i Gjøvik deler det samme sterke ønsket som fagmiljøene i Ålesund: Å få være selvstendige institutter som ledes fra egen campus.

“Frustrasjon er vanskelig å unngå i en omstillingsprosess”

Dekan Geir Øien ved IME-fakultetet er ikke enig i at prosessen rundt instituttstruktur har vært uryddig.

Ny instituttstruktur:

Mener ledelsen sier én ting, og foretar seg noe annet

NTNU i Gjøvik anbefaler å ha instituttleder i Gjøvik. Det får fagmiljøet på Gløshaugen til å reagere.

Tips oss
Send oss en mail på
tips@universitetsavisa.no

Ny instituttstruktur

Enige om å slå seg sammen, uenige om hvem som skal ha instituttlederen

GJØVIK: NisLab på Gjøvik og Institutt for telematikk på Gløshaugen vil gjerne slå seg sammen til et nytt Institutt med kortnavnet Infokom. Der stopper enigheten, fordi begge vil ha instituttlederen på sin campus.

Ny instituttstruktur:

Avdelingene på Gjøvik ender trolig opp med ulike modeller

Teknologene, økonomene og helsefag-ansatte vil helst fortsette som samlede institutter under ett fakultet. Informatikerne vil dele seg i to institutt og tre faggrupper på to ulike fakultet.

Tillitsvalgte er lei av å snakke til veggen

- For oss i Ålesund er det grunnleggende viktig med stedlig ledelse, sier Gunnhild N. Furnes og Terje Tvedt

Ansatte frykter at Ålesund blir en filial av Trondheim

- En degradering av dimensjoner hvis Ålesund ikke får egne institutter.

Foreslår nytt institutt for psykisk helse

DRAGVOLL/ÅLESUND: Det foreslås å etablere et eget institutt for psykisk helse. Instituttet skal ha ansvar for blant annet vernepleierutdanningen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2017:

- Overraskende små forskjeller når vi sammenligner med 2014

Oppdal: Oppslutningen om arbeidsmiljøundersøkelsen er lavere enn den i 2014.

Når staben med forskere er mer likestilt blir forskningen bedre

Ny studie av medisinsk forskning viser at mangfold i forskergrupper gir bedre og mer konkret kunnskap.

Annenhver student frykter arbeidsledighet

Selv om arbeidsledigheten i Norge er på 4 prosent, frykter hele 50 prosent av norske studenter å stå uten jobb etter fullførte studier.

Sosiolog mener akademia er på ville veier

Sosiolog Svein Hammer mener antall publikasjoner er det eneste kriteriet for å kvalifisere seg til fast ansettelse i universitetssektoren: - Vi ser en arroganse i akademia.