Elgeseter gate:

Uenighet om hva som skal skje med bilistene

- Uten at vi reduserer biltrafikken i Elgeseter gate, kan man drømme om alt mulig og det vil ikke skje, sier arkitekt Markus Schwai.
Markus Schwai, førsteamanuensis ved Institutt for byforming og planlegging ved NTNU er ikke i tvil om hva som skal til for å få mer liv og røre i Elgeseter gate: Flere hindringer for bilismen.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Markus Schwai, førsteamanuensis ved Institutt for byforming og planlegging ved NTNU er ikke i tvil om hva som skal til for å få mer liv og røre i Elgeseter gate: Flere hindringer for bilismen. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Førsteamanuensen ved Institutt for byforming og planlegging ved NTNU følger interessert med på de store planene som er på gang i regi av Trondheim kommune, Miljøpakken og NTNU: Elgeseter gate skal forvandles fra å være ei nitrist, støyende innfartsåre til ei attraktiv bygate med folkeliv og møteplasser.  

I slutten av juni vedtok formannskapet at reguleringsarbeidet skal settes i gang. I vedtaket slås det fast at tunnel ikke lenger er aktuelt.

- Så bra! utbryter Schwai, som lenge har argumentert for at tunnel er en dårlig løsning for Elgeseter gate. Han mener den vil fremme bilisme.

Vil ikke hindre bilistene

NTNU ønsket opprinnelig en lang tunnel for å unngå at biltrafikken blir en barriere mellom Gløshaugen og Øya. Dessuten ville det være en måte å unngå gjennomgangstrafikk på gateplan. Nå har NTNU  lagt denne ballen død. Deres holdning er at tunnel ikke er så viktig lenger:

«Det viktigste er at Elgeseter gate ikke blir en barriere for transportflyt internt i bycampus. En vellykket campusutvikling forutsetter at gata framstår som en levende bygate», skriver de i et brev til Miljøpakken i april.

Og her er NTNU, Miljøpakken og de fleste politikerne enige: Gata skal bli et attraktivt byrom og ei levende bygate. Men hvordan få til det – og er det ønskelig?

- Jeg er ganske sikker på at flere partier mener Elgeseter fortsatt skal være ei innfartsåre, og for FrPs del er det ikke aktuelt å endre mye på gata for at den skal bli mindre tilgjengelig for bilistene, sier kommunalråd Elin Marie Andreassen.

LES OGSÅ: NTNU i strid med hverandre om tunnel
LES OGSÅ: Skuffet over NTNUs tunnelsyn

Duger som innfartsåre

Fremskrittspartiet var det eneste partiet som hadde alternative forslag da formannskapet behandlet saken. Partiet ønsker seg løsninger som ikke krever en fullstendig ombygging av gata, blant annet fordi kostnadene blir så høye. Derfor vil de at bussene skal gå på yttersida av veien, mens formannskapet også ønsker å utrede midtstilt bussløsning.

- Elgeseter er ingen vakker gate i dag. Den fungerer godt for å avvikle trafikken. Det er ikke sikkert at det er denne gata som skal være oppholdssone, men å gjøre den triveligere er noe jeg også ønsker, sier Andreassen.

Måter å få til dette på, kan være rekker av tre for å gjøre gata grønnere, parkeringsplasser i tilknytning til trerekkene slik at folk kan stoppe og handle i butikker, og økt skille mellom myke trafikanter og bilister.

- Bilen hindrer utvikling

Arkitekt Markus Schwai, derimot, ønsker å begrense biltrafikken i Elgeseter gate. Uten slike tiltak mener han visjonene om ei levende bygata blir helt urealistiske:

- Bilen er et hinder for utvikling. Samfunnet utvikler seg i en retning der bilen kanskje ikke trengs lenger i byene. Bilbegrensning er første forutsetning for å lykkes med Elgeseter gate, sier han.

NTNU-arkitekten mener en kombinasjon av forbud og tilbud er veien å gå. For eksempel kan én løsning være å forby at man kjører alene i bilen når man skal inn til byen.

- Men bare forbud går ikke. Folk må komme seg inn til bysentra, så de må samtidig få tilbud om bedre kollektivtransport. Planene om superbuss vil sikkert hjelpe, sier han.

Schwai mener det er mulig å omgjøre Elgeseter gate til noe annet enn ei innfartsåre. Barcelona, for eksempel, hadde en omkjøringsvei mellom byen og stranda. En skikkelig trafikkmaskin. Arkitektoniske tiltak gjorde at folk kunne gå under og over veien for å komme til stranda, i tillegg til at bilene kjørte langsommere.

Ikke lett å skape levende gater

- Når det gjelder å skape attraktive byrom i Elgeseter gate, er det ikke bare bare. Noen forestiller seg aktivitet døgnet rundt. Det har jeg ingen tro på, sier arkitekten.

Slik han ser det er det ikke kundegrunnlag for butikker langsetter gata. Markedet er allerede mettet. Det kan også være vanskelig å få etablert kaféer der. Men oppskrifta hans for å få mer liv og røre i gata inneholder flere ingredienser:

- Aktivitet har å gjøre med attraktivitet. Folk er gjerne der andre folk er. Det krever varierte byrom. Steder å slå seg ned, lekeplasser, variert bebyggelse, bygninger som er høye og lave. Det kan også hende det er marked for nisjebutikker. I tillegg til aktiviteter som studentene skaper.

Han har tro på studentene. Han ledet ei studentgruppe i regi av Eksperter i Team, som jobbet med Elgeseter gate. Disse studentene foreslo at linjeforeningene kan flyttes til Elgeseter gate. Slike forslag fra studenter kan være gull verdt framover:

- Nå når tunnelløsningen er lagt død, vil det bli mer relevant for arkitektstudentene å jobbe med Elgeseter gate. De utfordringene vi står overfor er så komplekse at vi trenger all hjernekapasitet vi kan oppdrive, slår han fast.

- Jugendgården må ikke rives

Scwai har tidligere protestert mot å rive den verneverdige jugendgården i Elgeseter 30B. Kommunen ønsker å rive bygningen for å få ei bredere gate. Nå har han et håp om at den blir stående likevel:

- Jeg har ikke vært så opptatt av det bygningshistoriske, men hva som bidrar til variasjon i byrommet. River man jugendgården gjør man det motsatte av å skape et attraktiv byrom, hevder han.

Nå er han glad for at tida går og ingenting skjer. Det gir håp om at det kan være mulig å berge bygården.

Tviler på yrende folkeliv i Elgeseter gate

Frps kommunalråd Elin Marie Andreassen er også positiv til attraktive byrom, men spør seg om Elgeseter gate er rette stedet:

- Jeg ser det som mer sannsynlig at vi heller vil få oppholdssoner imellom bygg og foran fasader vendt vekk fra Elgeseter gate. Det er mulig å få til kaféer og butikker i Elgeseter gate også, men jeg tror ikke det er her de sentrale sonene for opphold vil være, sier hun.  

Heidi Fossland, leder i Miljøpakken, skrev i Adresseavisen i sommer at NTNUs campusledelse og Miljøpakken ser på Elgeseter gate som et laboratorium, der ulike løsninger for å skape et bymiljø og gode transportløsninger skal testes ut.

I slutten av september inviterer de derfor til en idédugnad, der transportforskere, byutviklere og framtidstenkere deltar.  

-Jeg er ganske sikker på at flere partier mener Elgeseter fortsatt skal være ei innfartsåre, og for FrPs del er det ikke aktuelt å endre mye på gata for at den skal bli mindre tilgjengelig for bilistene

Elin Marie Andreassen, kommunalråd
Planene for Elgeseter gate

I slutten av juni vedtok formannskapet i Trondheim kommune  hvilke føringer som skal ligge til grunn for reguleringsarbeidet. Der slås det blant annet fast at det ikke er aktuelt med tunnel.

I sommer la også NTNUs arbeidsgruppe fram sitt forslag til hvor de nye bygningene skal ligge for å få til en samlet campus. Forslaget er at NTNU bygger ut mot Elgeseter og Øya.

I formannskapets trepunkts-vedtak heter det:

  • 1) Reguleringsplanen skal ta utgangspunkt i løsning i dagen, tunnel utredes ikke videre.
  • 2) Reguleringsarbeidet skal holde muligheten åpen for både sidestilt og midstilt buss. Endelig avklaring av dette skal sees i forhold til byliv og gående i gata, løsning for superbuss i det overordnede nettet, samt resultatet av samarbeidet med campusplanleggingen.
  • 3) Forskjellige midlertidige løsninger (living lab/by lab) testes ut som en del av konsekvensutredningen og kunnskapsgrunnlaget for endelig løsning. De midlertidige løsningene skal utarbeides i samarbeid med NTNU og Campusprosjektet, og skal ha som overordnet mål å bedre situasjonen for gata som attraktivt byrom og forholdene for gående langsetter og på tvers av gata.
  • NTNU har sagt at de ønsker ei bygate som gående lett kan krysse over. De ser for seg kryssløsninger ved Prof.Brochs gate - Hesthagen og Elgeseter gate 10 - Studentersamfundet.
  • FrP stemte mot punkt 1 og 2 i vedtaket, og foreslo heller: 1) Dagens veiprofil og bredde, samt løsning i dagen, skal ligge til grunn for reguleringsplanen. Tunnel utredes ikke videre. 2) Reguleringsarbeidet skal legge sidestilt løsning for buss til grunn, tilrettelegge for byliv og gående og gi god fremkommelighet for alle trafikantgrupper.
Elin Marie Andreassen, kommunalråd for Fremskrittspartiet.

Elin Marie Andreassen, kommunalråd for Fremskrittspartiet.

Busstraseer i de ytterste kjørefeltene er ett av alternativene.
(Foto: Asplan Viak/Miljøpakken)

Busstraseer i de ytterste kjørefeltene er ett av alternativene. Foto: Asplan Viak/Miljøpakken

Bussfelt i midten av veien kan også være et alternativ.
(Foto: Asplan Viak/Miljøpakken)

Bussfelt i midten av veien kan også være et alternativ. Foto: Asplan Viak/Miljøpakken

Relaterte artikler

Ny utredning:

Løpet kan være kjørt for tunnel

Løpet kan være kjørt for tilhengerne av tunnel under Elgeseter gate. En ny utredning konkluderer med at en tunnel vil gjøre livet surere for trafikantene i området.  

"Vår evne til å planlegge blir den begrensende faktoren"

Om valget står mellom et NTNU samlet i én campus og en variant integrert i byen, foretrekker Gunnar Bovim det første. Men han er villig til å lytte til de som måtte mene noe annet.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er kjempe, kjempe, kjempeglad!

- Dette har vært en veldig viktig sak for instituttet, sier instituttleder Jørgen Langdalen ved Institutt for musikk.

NTNUs unike samling av teaterhistorie

«Teatersamlingen» ved Gunnerusbiblioteket er en spennende kilde til Trondheims teaterhistorie.

Statsråd Iselin Nybø varsler at fokuset nå blir på kvalitet

Oppdal: - Strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren er gjennomført. Det som gjelder nå, er å jobbe med kvaliteten i alt det sektoren leverer, sier ministeren for forskning og høyere utdanning.

Hykleri i offentlig sektor - og hvorfor små endringer er bedre enn de store

Noen ganger må offentlige virksomheter være hyklerske for å være legitime. Hvorfor er det slik?