De elsker å undervise, men har ulikt syn på hva slags belønning de bør få

Er økt lønn og fin tittel rette måten å belønne gode undervisere på, undrer NTNU i Gjøvik. – Økt lønn motiverer ikke meg, sier topp ti-foreleser Johannes Skaar.
Gro K. Dæhlin er utdanningsleder ved NTNU i Gjøvik. Deres tilbakemelding etter å ha sett på forslaget til nytt meritteringssystem for undervisning er: Ta en ny runde for å se på alternative former for belønning. Johannes Skaar, Bassam Hussein, Jonas Persson og Bjørn Otto Braaten er gjerne med på en slik runde - i UA. (Foto: Maria Lillemoen)

Gro K. Dæhlin er utdanningsleder ved NTNU i Gjøvik. Deres tilbakemelding etter å ha sett på forslaget til nytt meritteringssystem for undervisning er: Ta en ny runde for å se på alternative former for belønning. Johannes Skaar, Bassam Hussein, Jonas Persson og Bjørn Otto Braaten er gjerne med på en slik runde - i UA. Foto: Maria Lillemoen

- Er høyere lønnstrinn og titler de viktigste motivasjonsfaktorene for at de vitenskapelige ansatte utvikler seg som undervisere i akademia? Det er vi ikke så sikre på, sier utdanningsleder Gro K. Dæhlin ved NTNU i Gjøvik.

Dette er spørsmål NTNU i Gjøvik er opptatt av i sitt høringsinnspill til det nye meritteringssystemet for undervisning. NTNU og Universitetet i Tromsø har i fellesskap utarbeidet en rapport som blant annet skisserer hvordan gode undervisere bør belønnes:

Den som får innvilget status som «merittert underviser» skal få økt lønn i form av tre lønnstrinn. Samtidig skal instituttet der søkeren kommer fra, få et engangsbeløp på 30 000 kroner. Meritterte undervisere og eventuelt andre bør kunne søke fakultetene om å få innvilget utdanningstermin, slik at de kan utføre større utrednings- og utviklingsoppgaver.

LES OGSÅ: Pedagogiske talenter fortjener høyere lønn

LES OGSÅ: Nytt system for merittering ute på høring

Penger er ikke alt - eller?

NTNU i Gjøvik etterlyser en dypere analyse av hva som motiverer undervisere til å legge ned ekstra innsats i sin undervisning, og hva det er som gjør at de kontinuerlig ønsker å videreutvikle seg som undervisere.

I høringsuttalelsen peker de på at lønn og titler er ytre motivasjonsfaktorer. De synes det er synd at arbeidsgruppa ikke har gått mer inn på hva som kan være indre motivasjonsfaktorer for undervisere.

- Det hadde vært interessant å sammenlikne med forskere. Er du forsker og får tilslag på et stort forskningsprosjekt, så er det en driver. I motsetning til direkte lønn er publikasjonspoeng og siteringer et resultat av fagfellevurdering og av anerkjennelse fra fagfeller, forklarer utdanningsleder Dæhlin.

Hun kan ellers ikke få gitt nok ros til rapporten, som hun mener er gjennomarbeidet og har mange gode forslag.

Hva sier de gode underviserne selv? De som ivrer etter å prøve ut nye undervisningsmetoder, de som er høyt elsket av studentene og de som år ut og år inn pønsker ut måter å gjøre stoffet så interessant og begripelig som mulig på?

LES OGSÅ: Høgskolene får æren for at det satses mer på undervisning

LES OGSÅ: Prorektor Berit Kjeldstad: Vi har manglet metoder

Dette motiverer Johannes Skaar:

Professor Johannes Skaar havnet nylig på Morgenbladets topp ti-liste over Norges mest fantastiske forelesere. Han har satt seg godt inn i hva forslaget til nytt meritteringssystem går ut på.

Mye motiverer ham, men det som ikke ville gjøre det, er:

- Økt lønn.

- Byråkratiske ordninger, følelse av kontroll (mistillit), mangel på frihet.

- En ordning der formelle krav (om pedagogikk-kurs, deltakelse på pedagogikk-konferanser osv.) er viktigere enn hva studentene faktisk lærer i undervisningen.

Lista over hva som motiverer ham personlig er dobbelt så lang:

- At jeg brenner for faget, at jeg synes det er så moro og interessant at jeg må få andre til å forstå innholdet!

- At noen kan si «Og ja, NÅ skjønte jeg det!»

- Personlig kontakt med studenter.

- Å få anerkjennelse fra studentene.

- Å ville være en godt likt faglærer/ha et godt rykte.

- At instituttledelsen stoler på meg og gir meg frihet.

- At ledelsen klart kommuniserer hvor viktig undervisningen er.

Studentenes rolle

Professoren ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon er ikke helt fornøyd med kriteriene i systemet, som han mener er lite opptatt av studentene. Han ser en fare for at kriteriene vil få faglærer til å dreie fokus fra fag og studenter til beskrivelse av egen virksomhet i henhold til de formelle kravene i en «pedagogisk mappe».

Førsteamanuensis Bassam Hussein kan også titulere seg som en «fantastisk foreleser» etter å ha kommet blant de ti beste på Morgenbladets kåring. Han er enig med Johannes Skaar i at meritteringssystemet slik det er foreslått, legger for liten vekt på studentenes opplevelse av undervisning. Slik han ser det legger et slikt system mest vekt på hva man har gjennomført, og lite vekt på nytteverdi (effekt) overfor studentene.

Dermed har kanskje både Skaar og Hussein en annen oppfatning av dette enn  prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad. Hun uttalte til UA at hvem som gir god undervisning handler om noe mer enn studentenes tilbakemelding, og at universitetene ikke har hatt metoder for å slå fast hva god undervisning er.

Dette motiverer Bassam Hussein:

- Personlig ønske om å gjøre en reell og genuin forskjell. Jeg har ikke lyst til å være som alle de andre, jeg vil være annerledes…

- Jeg ønsker å presentere fagstoffet på en interessant og engasjerende måte for at studentene skal engasjere seg og lære noe nyttig.

- Å få tilbakemelding fra studentene på at de setter pris på min innsats og at de liker mine forelesninger.

- Anerkjennelse fra ledelse/instituttet i form av økonomiske insentiver, støtte til faglige reiser – som bekreftelse på at de setter pris på min innsats.

Dette ville ikke motivere førsteamanuensen ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk:

- En ordning eller et system som ikke har studentenes opplevelse i sentrum.

- En ledelse som er opptatt av å telle og måle undervisning i antall forelesningstimer uten å forstå at undervisningsbelastning er ulik. God undervisning tar tid og man legger sin sjel i det.

Også Johannes Skaar synes det er interessant å se betydningen av en instituttledelse som verdsetter undervisningen. Selv forteller han at de på hans institutt i mange år hatt en instituttleder som er veldig opptatt av undervisning. Undervisning og undervisningskvalitet har vært tema på de aller fleste faglærermøter og seminarer. Også i hverdagen merker de at undervisning er noe av det viktigste de gjør. Over tid har dette ført til at faglærere prioriterer annerledes.

Dette motiverer Jonas Persson

Jonas Persson leder det innovative prosjektet «Video for kvalitet og fleksibilitet». Førsteamanuensen ved Program for lærerutdanning har i mange år interessert seg for pedagogikk, læringsutbytte og ulike måter å undervise på.

Han tror det er vanskelig, kanskje umulig, å finne en eller noen få måter å belønne gode undervisere på som vil passe for alle. Er den indre motivasjonen selve drivkrafta, så vil ikke høyere lønn fungere, i motsetning til ytre motivasjon. For sistnevnte vil priser, lønn og tittel være viktig.

Hvis den indre motivasjonen handler om å gi studentene så godt utbytte som mulig, kan penger for å kjøpe inn lab-utstyr og lignende fungere, særlig hvis dette ikke forekommer i den daglige drifta.

Men, poengterer han, den indre motivasjonen kan også være drevet av en lidenskap for faget. Han viser til årets nobelprisvinner i fysikk, F. Duncan Haldane. Han lå og sov da telefonen ringte klokka 04.30. en tirsdag i oktober. I den andre enden fikk han vite at han var tildelt prisen.

Dette fikk ham ikke ut av fatning. Han gjorde det han alltid gjør på tirsdager. Han kledde på seg og dro til Princeton University. Klokka 11.00 stod han foran tavla og foreleste for studentene i elektromagnetisme.

LES OGSÅ: Celebrates Nobel Prize win by returning to the classroom

Jonas Persson forteller at for ham har den største belønningen kommet fra tidligere studenter som flere år senere fortalte at han bidro til at de forsto eller endret sitt liv.

Tre alternative former for belønning

NTNU i Gjøvik foreslår i høringsinnspillet tre alternative belønninger de mener kan være mer motiverende enn lønn og titler:

- Rett til sabbatsemester for medlemmer av et akademi for fremragende undervisere, for utprøving og utvikling av nye undervisningsformer.

- Tilgang til akademiets egen MOOC eller nettsted, der man får presentere sin undervisningsfilosofi og -metoder til andre undervisere og studenter.

- En pris for å kjøpe inn utstyr til bruk i undervisningen for å gjennomføre et utviklingsprosjekt til det beste for sine studenter og lignende.

NTNU i Gjøvik anbefaler at man tar en runde til for å se på alternative former for belønning. Denne runden mener de bør involvere flere gode undervisere fra ulike campus og ulike fakulteter.

LES OGSÅ: Her er alle høringssvar

LES OGSÅ: Og her er selve rapporten: Innsats for kvalitet

- Dette handler om status

Bjørn Otto Braaten er førsteamanuensis ved Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning. Han er opptatt av transformativ læring og sentral i TransARK, som er ett av NTNUs innovative utdanningsprosjekter.

Braaten synes alle de foreslåtte tiltakene fra NTNU i Gjøvik er gode, men mener alle disse allerede er mulige innenfor dagens rammer. For øvrig er han enig i at en undersøkelse om hva som motiverer folk til godt arbeid og god undervisning, vil være interessant.

Å se bort fra betydningen av lønn og tittel mener han er feil. Hvorfor skulle i så fall lønn og tittel være mer motiverende for forskningsaktivitet? spør han.

Alt i alt mener Braaten at dette ikke handler primært om enkeltpersoners motivasjon eller egeninteresse, men om undervisningens betydning og status i et universitetsmiljø. 

Johannes Skaar: At instituttledelsen stoler på meg og gir meg frihet motiverer meg. (Foto: NTNU)

Johannes Skaar: At instituttledelsen stoler på meg og gir meg frihet motiverer meg. Foto: NTNU

Bassam Hussein: Å få tilbakemelding fra studentene på at de setter pris på min innsats og liker min forelesning, motiverer meg. (Foto: Kristoffer Furberg)

Bassam Hussein: Å få tilbakemelding fra studentene på at de setter pris på min innsats og liker min forelesning, motiverer meg. Foto: Kristoffer Furberg

Jonas Persson: Den største belønningen er når tidligere studenter flere år etterpå sier at jeg bidro til at de forsto eller endret sitt liv. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Jonas Persson: Den største belønningen er når tidligere studenter flere år etterpå sier at jeg bidro til at de forsto eller endret sitt liv. Foto: Solveig Mikkelsen

Bjørn Otto Braaten: Dette handler ikke om enkeltpersoners motivasjon eller egeninteresse, men om undervisningens betydning og status. (Foto: NTNU/Åslaug Mostad)

Bjørn Otto Braaten: Dette handler ikke om enkeltpersoners motivasjon eller egeninteresse, men om undervisningens betydning og status. Foto: NTNU/Åslaug Mostad

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Solberg erkjenner nederlag om lærernorm

Statsminister Erna Solberg (H) innrømmer at budsjettenigheten om en lærernorm betyr at regjeringen har akseptert et tiltak den ikke mener er det beste.

Flere voksne innvandrere deltar på norskopplæring

I 2016 deltok 41.600 personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Det er en økning på 12 prosent fra året før. 

Håper på byggestart om to år:

Trenger 50 millioner til utbygging av Samfundet

Studentersamfundet trenger mer plass, og ønsker byggestart i andre halvdel av 2019. Men først må de få inn 50 millioner kroner for å finansiere utbyggingen.

Nå kommer robotene som kan skrive forskningsartikler

Et amerikansk selskap har utviklet en programvare som sies å kunne skrive forskningsartikler.