Mannlige medisinere ved UiO fikk store lønnshopp

En professor i medisin fikk 200 000 kroner i lønnsøkning etter Akademikernes lokale lønnsforhandlinger på UiO.

Uniforum skriver torsdag at Det medisinske fakultet dominerer listen over hvem som fikk mest i oppgjøret som Akademikerne på UiO avsluttet noen uker før jul. Denne gangen forhandlet de uten de andre organisasjonene, et resultat av fjorårets lønnsoppgjør i staten, der Akademikerne inngikk en egen avtale.

Mot et mindre sentralt tillegg for sine medlemmer fikk de til gjengjeld større potter til lokal fordeling. Dette er i tråd med Akademikernes politikk, som sier at det er den enkelte virksomhet som best kjenner egne behov.

Uniforums gjennomgang av forhandlingsprotokollen viser at Akademikerne-UiO mener behovet for høyere lønn er størst hos vitenskapelige ansatte ved Det medisinske fakultet.

Aller mest fikk to mannlige medisinprofessorer. De fikk henholdsvis om lag 200 000 kroner og 170 000 kroner. Blant de 20 heltidsansatte som fikk høyest tillegg, er åtte mannlige professorer ved Det medisinske fakultet. De øvrige er vitenskapelige ansatte ved JUS (2), MatNat (3), SV (2), OD (2) og tre administrative ansatte fra LOS, HF, og NHM. Fire kvinner og 16 menn.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Linjeforeninger samlet seg for fokus på mental helse

Linjeforeninger ved Gløshaugen arrangerte «En psykt vanlig uke» for å skape en bedre hverdag for alle studenter.

UH-delegasjon i Kina:

Svein Stølen i Kina: - Relasjonsbygger, ikke politiker

Beijing: UiO-rektor Svein Stølen har hatt møter med lederne i 4 av Kinas 6 beste universiteter. Det er han godt fornøyd med. Politikken overlater han til KD.

Varsler studentopprør mot ny styringsmodell

Streik og studentopprør venter om foretaksmodellen får gjennomslag som styringsform for universitetene, ifølge Håkon Randgaard Mikalsen.

Én av fire studenter i Norge er over 30 år

Norges studenter er blant de eldste i Europa. Professor mener det er samfunnsøkonomisk uheldig at mange studenter kommer sent ut i arbeidslivet.