"Et liberalt samfunn må godta niqab"

En foreleser kan ikke nekte studenter å bære nikab på sine forelesninger under henvisning til egne rettigheter, mener filosofiprofessor Lars Johan Materstvedt.
- I den grad vi blander juss og moral, og innfører forbud på moralsk grunnlag, opptrer vi som moralpoliti, argumenterer Lars Johan Materstvedt.
(Foto: Thor Nielsen)

- I den grad vi blander juss og moral, og innfører forbud på moralsk grunnlag, opptrer vi som moralpoliti, argumenterer Lars Johan Materstvedt. Foto: Thor Nielsen

Tre av fire nordmenn støtter forbud mot å bære niqab på skoler og høyere læresteder. Regjeringen vurderer et slikt forbud, som kan komme i løpet av inneværende år.

I et innlegg i UA argumenterer professor og Islamekspert Ulrika Mårtensson sterkt mot et forbud mot å bruke niqab i det offentlige rom. Mårtensson oppfatter et slikt forbud som et trinn på veien mot et mindre demokratisk samfunn. ”om retten til å bære niqab innskrenkes, vil andre rettigheter følge etter”, skriver hun.

En intens og engasjert debatt fulgte i innleggets kommentarfelt, hvor hun får både sterkt med- og mothold. Samtidig følger Senterpartiet opp med en tilslutning til tanken om forbud mot det tildekkende hodeplagget i offentlige bygninger.

Ved NTNU konstaterer amanuensis Trond Andresen at han vil nekte å fortsette forelesningen dersom studenter dukker opp iført niqab.

Handler spørsmålet om forbud mot niqab i deler av det offentlige rom om politikk? Om juss? Privatetikk? Hva med ytringsfrihet, kvinners rettigheter, menneskeretter? Hva er kjernen i problemet?

UA interpellerte filosofiprofessoren om dette. Resonnementet er som følger:

Skille lov og moral

Aller først - å avvise spørsmålet fordi man ser svært få kvinner iført heldekkende hodeplagg her til lands, verken ved universiteter eller i bybildet ellers, er ikke argument for ikke å diskutere det, slår Materstvedt fast. Niqab brukes av mange i europeiske metropoler, bruken av hodeplagget er definitivt kommet på dagsordenen.

Problemet ser sånn ut: Noen bruker et plagg som andre reagerer sterkt på. Hvem skal få bestemme? Eller slik filosofiprofessoren formulerer spørsmålet: Hvor langt går retten til å bestemme over eget liv?

I det liberale samfunn skiller vi mellom juss og moral, framholder Materstvedt, som her støtter seg til Immanuel Kant, som argumenterer mot en ”moralisering av retten”. Når moral og lovverk blir identiske størrelser havner man i et førmoderne, ”talibanistisk” samfunn. Mot dette stiller han Kants universelle rettsprinsipp, som også er fundamentalt i Grunnloven: Du kan gjøre hva du vil så lenge du ikke kommer i konflikt med andres rett til å gjøre hva de vil.

- Mine rettigheter stopper der dine begynner, altså likhet i rettigheter. Det er essensen i dette prinsippet, slår Materstvedt fast.

Må tolerere de intolerante

Et samfunn som ikke skiller mellom lov og moral, er ufritt. Det tar bort menneskets rett til å bestemme over seg selv.

- Her kommer også skillet mellom ytring og handling inn, sier han.

- Et liberalt samfunn må, for å fortjene navnet, tolerere ytringer fra dem som ønsker å innskrenke individers frihet. Ja, demokratiet må til og med tolerere at det i befolkningen fins individer som ønsker å fjerne demokratiet. Det er når slike ytringer forsøkes omsatt i praksis, ved at man aktivt prøver å innskrenke andre menneskers frihet, at staten har rett til å anvende det Max Weber kalte dens legitime voldsmonopol – politiet – for å stanse dem, sier filosofiprofessoren, og viser til eksempelet med massemorderen fra Utøya.

- Det er én ting å legge et antiliberalt og antidemokratisk manifest på nettet, og noe ganske annet å dra til en øy og massakrere ungdommer for å realisere manifestets innhold. Det første er en ytring, det andre en handling - som nettopp bryter Kants universelle rettsprinsipp.

Greit. Hvordan kan disse prinsippene anvendes når det gjelder dette hodeplagget?

Religionsfrihet

Materstvedt svarer gjennom å sammenlikne niqab med to andre plagg som også anvendes til å skjule hode og ansikt – balaklava og KKK-hetten (Ku Klux Klan).

KKK-hetten tilkjennegir et politisk standpunkt av rasistisk art. Balaklava er i utgangspunktet nøytralt, men har en praktisk funksjon – beskyttelse mot kulde, eventuelt at man ganske enkelt vil skjule ansiktet sitt.

- Av disse to plaggene er KKK-hetten greit å forholde seg til, mener Materstvedt, i og med at aktiv, åpen rasisme er forbudt etter norsk lov.

- Dermed kan man også forby dette plagget. Balaklava er i en mer diffus posisjon – om man går rundt med finlandshette over hodet uten at det er kaldt, er det berettiget å stille spørsmål ved motivet for å gjøre det. Når det gjelder niqab, derimot, er det slik at den som bruker det synliggjør egen kulturelle tilknytning og religiøsitet, noe som ytres nettopp ved at man bærer dette klesplagget, og i Norge hersker både ytrings- og religionsfrihet, påpeker Materstvedt.

Så da så.

- Opptrer som moralpoliti

- Men kan man ikke innvende at om én person i en liten gruppe mennesker skjuler ansiktet sitt, skapes en ulikevekt i samtalen? En åpen og fri samtale forutsetter at man bokstavelig talt viser ansikt – dersom den som snakker med meg fritt kan lese min mimikk og tolke mine reaksjoner, samtidig som man skjuler sine egne, svekkes vel mulighetene for en fri og likeverdig samtale?

- Det har du rett i. Men det er ikke påbudt ved lov å delta i en åpen og fri samtale. Ethvert individ har rett til ikke å delta i denne samtalen. Vi har ytringsfrihet, ikke ytringsplikt.

- Betyr det at om du som foreleser får studenter i auditoriet som er iført niqab, så har du ingen rett til å kreve hodeplagget fjernet, eventuelt at personen som bærer det, forlater lokalet, under henvisning til at dine rettigheter er krenket?

- Det stemmer. Man må gjerne bli moralsk forarget over at noen beveger seg i ens nærhet iført niqab, med alt det den signaliserer av kvinnesyn, religion og levesett. Til det er det å si: I den grad vi blander juss og moral, og innfører forbud på moralsk grunnlag, opptrer vi som moralpoliti. Da gir vi det liberale samfunnet på båten, og slår oss selv på munnen: Vi blir selv intolerante og illiberale, og kaster vrak på våre egne demokratiske grunnverdier. I stedet burde vi være stolte over at vi lever i en liberal rettsstat som klarer å håndtere kompliserte verdispørsmål på en ryddig og respektfull måte, sier filosofiprofessor Lars Johan Materstvedt.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Ferdig omorganisert, hvor går veien videre?

«Reorganisering og kutt i administrasjonen har gjort at mange uttaler at arbeidspresset er større nå enn før fusjonen», skriver Thomas Ferstad i dette leserinnlegget.

Ytring:

Effektivisering på ville veier

Et nytt hurtigarbeidende utvalg skal nedsettes for å identifisere ytterligere administrative effektiviseringstiltak, og antall administrative årsverk skal igjen tas ned. Men er dette den rette veien å gå?, spør Kjersti Møller i dette leserinnlegget.

KD snur – også kvinner kan bli ny rektor ved HiMolde

Det opplyser statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet.

Senterparti-landsmøtet sa nei til skolepenger for utenlandske studenter

Landsmøtet i Senterpartiet vil fortsatt la utenlandske studenter slippe å betale for å studier i Norge.