Erna Solberg:

«Forskerne bør få tydeligere bestillinger»

Det er fullt mulig å kombinere velstand med grønn vekst, sier statsminister Erna Solberg.
Erna Solberg og Alexandra Bech Gjørv i engasjert samtale. Under sin innledning oppfordret Sintefs konsernsjef regjeringen til å øke basisbevilgningen til forskningsinstituttene. Det er ikke statsministeren negativ til. Det kan være at instituttsektoren da kan bære litt mer langsiktige utviklingsprosjekter, kommenterte Solberg.
(Foto: TORE OKSHOLEN)

Erna Solberg og Alexandra Bech Gjørv i engasjert samtale. Under sin innledning oppfordret Sintefs konsernsjef regjeringen til å øke basisbevilgningen til forskningsinstituttene. Det er ikke statsministeren negativ til. Det kan være at instituttsektoren da kan bære litt mer langsiktige utviklingsprosjekter, kommenterte Solberg. Foto: TORE OKSHOLEN

Universitetsavisa intervjuet henne etter at hun oppsummerte toppkonferansen blant annet ved å si at forskerne bør få «tydeligere bestillinger».

- Du deltok selv i en av diskusjonsgruppene – eller kanskje man kan kalle dem kollokviegrupper – hvor din statsråd Torbjørn Røe Isaksen forordnet et spekter av problemstillinger. Hva har du lært?

- I diskusjonen ved bordet jeg satt ved snakket vi særlig om de små og mellomstore bedriftene som utsettes for strukturelle utfordringer og som skal omstille seg og være mer forskningsorienterte, og som opplever å møte en universitets- og høgskolesektor som kanskje er noe innadvendte i måten de jobber. Det handler om måter å møte denne mismatchen på.

- Hvor butter det imot?

- Det er en blanding av en litt svak etterspørsel fra næringslivets side og et forskningssystem som kanskje er styrt mye av forskernes egne prioriteringer, som ikke alltid samsvarer med næringslivets behov.

Grønn vekst og velstand er mulig

- Under din oppsummering i sted sa du blant annet at kanskje man skal bli tydeligere i sine bestillinger til forskerne?

- På en del områder skal vi nok bli mer tydelige. Om det for eksempel er nullutslippsløsninger vi er ute etter, må vi ha en langsiktig horisont for forskning som leverer på det. Da holder det ikke bare å si at vi vil ha bærekraftige løsninger, eller tilsvarende vide formuleringer.

- Du snakker om grønn vekst og velstand. Er det mulig?

- Ja, det er mulig. Det er blant annet spørsmål om rett teknologisk innovasjon. Koplingen mellom energibruk og vekst er løst opp i vestlige land senere år, noe som har skjedd gjennom utvikling av nye løsninger for gjenbruk og gjenvinning og mer til. For tretti år siden trodde man nullvekst ikke var mulig, der er vi ikke nå.

Sverige har måttet være innovativ

- Jeg hørte på den svenske nærings- og innovasjonsministeren Michael Damberg nylig, hvor han redegjorde for hvordan man gjør Sverige om til en forsøksrigg for innovative løsninger. I Norge kom meldingen i går om at oljefondet leverer et utbytte på 447 milliarder kroner. Slike tall gir ingen sterke incentiver for forskningsgenerert omstilling?

- Svært store deler av ressursene har historisk gått til den oljerelaterte delen av økonomien. Det har gitt oss høy lønnsomhet og mye velferd. Sverige har vært gjennom vanskelige år med høy arbeidsledighet og har måttet være innovative på ikke-grunnrentebaserte næringer (naturressurser). Det har gjort at de har hatt et stort fokus på innovasjon og nyskaping gjennom mange år. Dette er noe denne regjeringen er opptatt av. Derfor har vi løftet midlene til forskning og innovasjon. Vi har ikke hatt de samme behovene. Jeg mener at tidligere regjeringer heller ikke har kjent behov for å få på plass en slik politikk. De har ment at det å bli mindre oljeavhengig dreier seg om oljepengebruk. Det gjør det ikke. Det dreier seg om å bygge andre vekstfaktorer, sier statsminister Erna Solberg.

Om kvalitet og relevans

Også Solbergs kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gikk ut av toppmøtets kollokviegruppe med ny kunnskap

- Jeg har lært, ikke én enkelt ting, men mye forskjellig. Vi hadde en lang diskusjon om kvalitet og relevans. Så har vi luftet flere konkrete forslag, for eksempel hvordan kan staten bidra til innovasjon gjennom noe så enkelt som statlige innkjøp. Så synes jeg diskusjonen om instituttsektorens rolle er interessant og nyttig. I dag sørver disse særlig næringer som har kapital til å betale for forskningen. Hva med de som ikke har så god råd men har stort forskningsbehov – kan instituttsektoren spille en større rolle her?

- Det virker som om de fleste som har tatt ordet her i dag sier at koplingen mellom forskning og næringsliv må bli bedre om man skal få satt fart på innovasjon, også når det gjelder det grønne skiftet?

- Det var et tema også ved vårt bord. Det har vært et kultur- og mentalitetsskifte i norsk høyere utdanning de siste 10-15 årene: Hvordan bidra inn i nærings- og arbeidsliv for å få ting til å skje, uten å gå på akkord med akademisk integritet. Men noe av problemet er at store deler av næringslivet ikke kjenner UH-sektoren særlig godt. Derfor er slike møter som dette viktige.

- Må være konkrete

Men luftige ideer er ikke nok.

- Jeg presser på for å få konkrete forslag. Det er det som er vanskelig – vi har ulike råd for samarbeid med arbeidslivet ved alle institusjoner. Vi har utviklet indikatorer som blant annet belønner samarbeid med næringslivet. Så har jeg også stor tro på økt samarbeid mellom universitetene og instituttsektoren i allmennhet.

Isaksen poengterer imidlertid at det ikke akkurat er en nyhet at man er opptatt av økt samarbeid mellom universiteter og nærings- og arbeidsliv, også i forbindelse med grønt skifte.

- Dette har vi snakket om om i 10 år, og vi kommer sikkert til å snakke om det i 10 år til. Det er noe hele sektoren er opptatt av.

- Tematisk satsing behøves

- Hva med forholdet mellom vitenskapelig kvalitet og relevans? Produktivitetkommisjonen har fått kritikk fra Sintefs Alexandra Bech Gjørv for å være ensidig opptatt av kvalitet?

- Det var lett å forstå kommisjonen dit hen at det eneste man var opptatt av var kvalitet – som om man så på all forskningstildeling som et eneste stort Fripro, hvor tematiske satsingsprogrammer blir overflødige. Det står rimelig klart for meg at tematiske satsingsområder behøves. Vi trenger anvendt forskning og vi trenger næringslivsrettet forskning. Så er spørsmålet hvordan man hever kvaliteten innen de tematiske programmene. De må gjøres bredest mulig. Men vi går ikke i den ene eller andre grøfta.

- Men det er ikke til å komme bort fra at det er en reell motsetning mellom kvalitet og relevans?

- Det er helt klart en spenning der. Vi vil diskutere disse avveiningene videre framover, i regjeringen og andre steder, sier statsråd Torbjørn Røe Isaksen.

NSO-leder: Studentene må få møte arbeidslivet

I den topptunge forsamlingen av næringslivsledere, politikere og universitetsrektorer fant vi også en student: Lederen for Norsk studentorganisasjon, NSO, Marianne Andenæs. NSO-lederen er glad for at flere som tok ordet under toppkonferansen nevnte spesielt hvor viktig det er at samarbeid med nærings- og arbeidsliv også må omfatte studentene.

Samtale. Finansminister Siv Jensen og NSO-leder Marianne Andenæs. Andenæs satte pris på at mange fremhevet hvor viktig det er at studentene får god kjennskap til arbeids- og næringsliv.
(Foto: Tore Oksholen)

Samtale. Finansminister Siv Jensen og NSO-leder Marianne Andenæs. Andenæs satte pris på at mange fremhevet hvor viktig det er at studentene får god kjennskap til arbeids- og næringsliv. Foto: Tore Oksholen

 

- Det er åpenbart at også studentene må ha mulighet til å møte arbeidslivet. Dette var noe som ble løftet fram i Kvalitetsmeldingen, viktigheten av at studieprogrammene utformes i samarbeid med arbeidslivet, sier Andenæs.

- Flere studenter må få muligheten til for eksempel å skrive bachelor- og masteroppgaver som egentlig er en problemstilling hentet direkte fra arbeidslivet. Men ikke bare studentene, men også underviserne, bør få mulighet til å ta praksisopphold av opp til et års lengde, hvor man får mulighet til å oppdatere seg. Dette er noe som vil komme studentene deres til gode. Jeg, som er statsvitenskapsstudent, hadde for eksempel stor glede av at en av min foreleser hadde jobbet i et konsulentselskap og hadde praktisk kunnskap om hvordan man gjennomfører evalueringer i praksis, sier Marianne Andenæs.

Toppmøtet
  • Toppmøtet om forskning og høyere utdanning er blitt arrangert årlig siden regjeringen Solberg overtok.
  • Hensikten er å samle "noen av de viktigste beslutningstakerne og klokeste hodene innen akademia, samfunns- og næringsliv for å få nye innspill til politikken," heter det i innledningen.
  • I år er tema grønn omstilling: Hvordan kan satsing på forskning og høyere utdanning berede grunnen for nye arbeidsplasser og økt produktivitet i næringslivet?
Samtale. Finansminister Siv Jensen og NSO-leder Marianne Andenæs. Andenæs satte pris på at mange fremhevet hvor viktig det er at studentene får god kjennskap til arbeids- og næringsliv.
(Foto: Tore Oksholen)

Samtale. Finansminister Siv Jensen og NSO-leder Marianne Andenæs. Andenæs satte pris på at mange fremhevet hvor viktig det er at studentene får god kjennskap til arbeids- og næringsliv. Foto: Tore Oksholen

Samtale. Olje- og energiminister Terje Søviknes og NMBU-rektor MAri Sundli Tveit. - Vårt universitet er skreddersydd for det grønne skiftet, slo Tveit fast under sitt innlegg.
(Foto: Tore Oksholen)

Samtale. Olje- og energiminister Terje Søviknes og NMBU-rektor MAri Sundli Tveit. - Vårt universitet er skreddersydd for det grønne skiftet, slo Tveit fast under sitt innlegg. Foto: Tore Oksholen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hovedopptaket:

Disse studiene er det vanskeligst å komme inn på

Årets hovedopptak er klart. NTNU har mer enn tre søkere per studieplass.

Professoren som sendte kvinnelige studenter grove meldinger legger seg flat

Skriver i en sms at han innser at meldingene var upassende.

NTNU-student fikk sølv i internasjonal konkurranse

21-åringen fra Mandal skrev forskningsrapport om værballonger på Mars allerede i sitt første år som NTNU-student.

Årets opptak sto lenge i fare grunnet uenighet om overtid

Partene signerte kontrakten som gjør jobben gjennomførbar først på torsdag.