SU-fakultetet feiret oppstart:

«Carl I. Hagen er den mest kyniske politikeren i Norge»

Kristin Halvorsen kom med denne salven under åpningen av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.
Kristin Halvorsen var invitert til SU-fakultetets oppstartkonferanse i egenskap som direktør for Cicero. Hun slapp SV-politikeren til under sitt innlegg, hvor hun var innom Trump og Hagen så vel som forskningens kår i dagens verden.
(Foto: Tore Oksholen)

Kristin Halvorsen var invitert til SU-fakultetets oppstartkonferanse i egenskap som direktør for Cicero. Hun slapp SV-politikeren til under sitt innlegg, hvor hun var innom Trump og Hagen så vel som forskningens kår i dagens verden. Foto: Tore Oksholen

- Carl I. Hagen er den mest kyniske politikeren som Norge har sett. Han bryr seg ikke om påstandene han viser til er basert på vitenskap, sa Kristin Halvorsen fra talerstolen da hun gav til beste sine refleksjoner over glimtene fra forskningen som foregår ved det nyetablerte SU-fakultetet.

Direktør Kristin Halvorsen ved Cicero – senter for klimaforskning - slapp SV-politikeren i seg fram da hun koplet den samfunnsvitenskapelige forskningen ved NTNU til dagens politiske virkelighet. Sider ved denne virkeligheten gir grunn til dyp bekymring, mener hun.

- Det har skjedd fundamentale endringer i løpet av få år. Folk forholder seg på en annen måte til vitenskap i dag enn for bare få år siden. Vi har nå ikke én, men en rad parallelle virkeligheter, hvor man går gjennom livet uten å endre oppfatning. Dette utgjør en ekstrem stor utfordring globalt sett. Verdien av vitenskap står i fare for å bli kraftig redusert om utviklingen får fortsette, sa hun.

Skifte i samfunnsdebatten

Til UA utdyper Halvorsen dette slik:

- Hagens utspill på feltet er i så måte et symptom på et skifte i samfunnsdebatten, hvor man ikke behøver å basere seg på vitenskapelig innsikt, men kan ytre seg basert på egne fortolkninger.

Halvorsen viser til en amerikansk studie som er under utarbeidelse, som indikerer at de såkalte klimaskeptikerne ikke er mindre oppfatt av forskning enn andre: skillet går på at de i mye større grad bruker egne verdier som fundament og filter for hva de ytrer.

Dette henger nøye sammen med den endrede mediesituasjonen. Fra talerstolen kommenterte den tidligere SV-lederen at hun som politiker fikk et temmelig ødelagt forhold til medier: Hun kunne bla gjennom avisene og fortviles over alt det gale som sto der.

Nå har også Kristin Halvorsen sagt opp papirabonnementet på Aftenposten. Selv om hun fortsatt leser den elektronisk, har noe fundamentalt endret seg.

- Medieverdenen er blitt ekstremt fragmentert, sier hun til UA.

Vanskeligere å være politiker

- Er det vanskeligere å være politiker nå?

- Ja, jeg tror det. Det er ikke mer enn fire år siden jeg gav meg, men mye har endret seg på kort tid.

- Hva kan forskerne gjøre med dette?

- Først og fremst holde fast ved det som er vitenskap.

- Fra talerstolen sa du at det er ikke på teknologisiden klimaskepsisen best bekjempes – problemet er hva som befinner seg mellom folks ører, altså er det samfunnsvitenskapen som må ta den utfordringen?

- Ja. Jeg mener utfordringen framfor alt ligger i skjæringsfeltet mellom disse vitenskapskulturene.

90 faglige bidrag

Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap ble offisielt startet opp torsdag.

Det var et tettpakket program det nye fakultetets dekan kunne presentere denne morgenen, med en lang rekke bidrag gruppert omkring tre overskrifter: Oppvekst og skole, globale samfunns- og klimautfordringer og teknologiendring i samfunnsperspektiv. I tillegg hadde man en egen speedposter-sesjon med tilhørende posterutstillere. Til sammen utgjorde dette 90 faglige bidrag.

Målet med oppstartskonferansen var ifølge dekan Reitan at forskere skal bli mest mulig kjent med hverandres forskningsprosjekter som grunnlag for å utvikle nye faglige forbindelser og mulig prosjektutvikling.

Vesten i fritt fall

Før Halvorsen gikk på talerstolen straks innen lunsj, hadde blant annet Toril Aalberg snakket om Populistisk politisk kommunikasjon, og Torbjørn L Knutsen gitt en kjapp oversikt over det globale politiske landskapet.

Aalberg analyserte populisme som strategisk kommunikasjon, delt inn i høyre, venstre- og midtpopulisme. Hun redegjorde for ”tom” populisme, om antielitisme og om ekskludering av grupper av mennesker.

Knutsen gikk et par tiår tilbake, til overgangen fra  det ganske så fredfulle 1990-tallet til et mye mer urolig 2000-tall – en overgang som dermed ble verdens store tragedie, ifølge statsvitenskapsprofessoren. - Endringene er så dramatiske at mange snakker om at Vesten er i fritt fall, sa han.

- Politikerne har tapt tillit. Vi utdanner politikere med liten praktisk innsikt. Vi har politikere med liten teknisk innsikt, og teknokrater med dårlig politisk gangsyn. Her kan NTNUs forskere bøte på begge forhold, avsluttet Knutsen, til stor applaus fra salen.

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Vil fjerne skoleeksamen

Jonas Persson mener debatten om automatisk begrunnelse dreier seg om å behandle symptomer heller enn sykdommen selv. Han etterlyser en debatt om vurderingsformer.

Full utrykning på NTNU etter eksplosjon på laboratorium

Ingen skal være skadd etter et uhell med salpetersyre ved Institutt for materialteknologi.

Mørke personligheter trekkes til disse fagene

Personer med ”mørkere” og ”lysere” personlighetsdrag trekkes til ulkes studier, konkluderer en dansk undersøkelse.

– Vanskeligere å jukse på digital eksamen

Informatikkstudent reagerer på sikkerhetshull i digitaleksamen. Men flere ved NTNU mener papireksamen ikke nødvendigvis er sikrere enn digital eksamen.