Nasser Karami ble fengslet på grunn av forskningen sin. Nå jobber han på NTNU

Karami blir nektet å jobbe med forskning av regjeringen i Iran. Ordningen «Scholars at risk» (SAR) ble redningen.
Nasser Karami har jobbet for NTNU i syv måneder. Før den tid jobbet han to år ved universitetet i Bergen.
(Foto: mats krokstrand)

Nasser Karami har jobbet for NTNU i syv måneder. Før den tid jobbet han to år ved universitetet i Bergen. Foto: mats krokstrand

- Akademisk frihet i totalitære system er umulig, fastslår Nasser Karami, førsteamanuensis ved Institutt for geografi.

Karami har jobbet for NTNU i syv måneder. Før den tid jobbet han to år i Bergen. Iraneren startet sitt virke ved universitetet i Tehran, hvor han jobbet han i over 20 år og var en anerkjent klimaforsker. Slik situasjonen er nå kan han ikke jobbe i hjemlandet sitt. Den iranske akademikeren er en «Scholar at risk» (SAR).

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Ble fengslet

I Iran var Karami en av de største miljørforkjemperne i landet. I tillegg til å være forsker, hadde han også en egen spalte i en av Irans største aviser, og har publisert flere bøker. Karami fikk sparken fra universitetet og fra avisa. Bøkene hans ble forbudt.

I 2012 ble han arrestert og puttet i fengsel. Årsaken var et intervju med BBC der han snakket om Urmiasjøen, Irans største innsjø, og faktorer som fører til den tørker inn, forklarer iraneren.

- Mens jeg var fengslet fikk jeg tilbud om å få jobben min tilbake ved universitetet. Men jeg fikk kun lov til å skrive om enkelte temaer som var godkjent av regjeringen. Det takket jeg nei til, sier Karami.

Han ble senere sluppet ut av fengsel, men måtte skrive under på en avtale som hindret ham fra å jobbe som forsker, skrive artikler og snakke med utenlandsk media.

Redningen ble en utenlandsk venn, som fikk Karami inn i programmet SAR-programmet.

- Jeg hadde foretrukket å jobbe hjemme i Iran, men det er ikke mulig. Nå, mens jeg er så heldig å jobbe i et fritt land, vil jeg bruke muligheten til å forske mer på Irans miljøproblemer, sier Karami.

LES OGSÅ: - Akademisk fridom må med på rankinglistene

Til byr midlertidig beskyttelse

SAR er en ordning som tilbyr midertidig beskyttelse av akademikere. Deretter blir det tatt en vurdering om vedkommende kan få jobbe ved et av universitetene og forskningsinstittutene som er medlem av SAR. I Norge er om lag 20 akademiske institusjoner medlemmer av SAR, og NTNU er én av dem. Forskerne som trenger beskyttelse søker til SARs hovedkontor i New York, og deretter er det en kommunikasjon med et nasjonalt SAR kontor, for eksempel SAR Norge, som prøver å finne en institusjon som passer.

- Vi ser på personens faglige bakgrunn, situasjon i hjemlandet og familiesituasjonen til vedkommende. Så prøver vi å se om søkeren passer inn faglig hos våre medlemmer, sier Marianne Haugh, SAIHs representant i SAR Norges styringsgruppe.

Akkurat nå er det seks personer som jobber her i landet under SAR-ordningen. Karami er den eneste ved NTNU.

Ifølge På Høyden har SAR mottatt over 2000 søknader på åtte år, og hvert år får mellom 40 og 50 forskere hjelp gjennom organisasjonen globalt. Haugh sier at de siste to årene har særlig to land pekt seg ut.

- SAR New York får flest søkere fra Syria og Tyrkia som søker om beskyttelse. Spesielt fra sistnevnte har søkertallet eksplodert, sier hun.

Personene som får jobb gjennom SAR-ordningen blir tilbudt kontrakter på ett eller to år. Karami har fem måneder igjen av sin kontrakt med NTNU. Hva som skjer videre med Karami er fortsatt uvisst.

- Det er en utfordring hva de skal gjøre etter kontrakten går ut. Det er litt opp til personen selv, men vi har også en SAR-koordinator ved hvert enkelt som skal være til støtte, sier Haugh.

LES OGSÅ: – Den akademiske friheten er blitt dårligere

Har søkt jobb

Karami har begynt å tenke fremover, men akkurat nå har han andre ting han prioriterer høyest.

- Jeg har søkt jobb ved en del skoler i Norge og USA, men akkurat nå er jeg mest fokusert på jobben min, sier Karami, og forteller at han jobber med to forskningsoppgaver og én bok.

Karami fortalte sin historie under et lunsjseminar på Dragvoll i mars. Seminaret ble arrangert av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) lokallag i Trondheim, som samarbeider med SAR.

- Vi er et lokallag med 20 aktive medlemmer, forteller Julie Kristine Wood, leder for SAIH Trondheim.

- Vi arrangerte seminaret for å se hvordan vi i SAIH og SAR kan samarbeide bedre med akademikerne, legger hun til.

Haugh sier at hun ønsker seg at NTNU og de andre medlemsuniversitetene kunne ta imot flere som Karami, men hun har også et annet ønske.

- Vi har også en ordning som heter «Students at risk», som gjør det samme for studenter i fare. for øyeblikket er det bare en midlertidig ordning, jeg vil svært gjerne få den permanent, sier Haugh.

LES OGSÅ: Tredoblar innsatsen for truga forskarar

 

Scholars at risk (SAR)
  • Scholars at Risk (SAR) er et internasjonalt nettverk av universiteter som jobber for å beskytte prinsippet om den akademiske friheten i alle land og kjempe mot trusler og angrep på forskere.
  • SAR knytter forfulgte akademikere med vertsinstitusjoner i andre land for midlertidige opphold som forskere.
  • Nettverket består av flere enn 200 medlemmer.
  • Ble opprettet ved universitetet i Chicago i 1999.
  • Siden 2003 har sekretariatet vært basert i New York.
  • Norges første «Scholar at risk» kom til NGU i Trondheim fra en tilværelse som rektor ved et universitet i Den demokratiske republikken Kongo.
  • KILDER: pahoyden.no og scholarsatrisk.org
Fra venstre: Julie Kristine Wood, leder for SAIH Trondheim, og Marianne Haugh, SAIH sin representant i SAR Norges styringsgruppe.
(Foto: mats krokstrand)

Fra venstre: Julie Kristine Wood, leder for SAIH Trondheim, og Marianne Haugh, SAIH sin representant i SAR Norges styringsgruppe. Foto: mats krokstrand

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Starmus:

Her kan du se bilder av det som skjedde femte dag av festivalen

Bruk piltastene eller sveip for å bla i bildeserien.

Starmus:

- Mer informasjon fører til mer klimaskepsisme

Den kanadiske forskeren Katherine Hayhoe mener vitenskapsfolk må bli flinkere til å snakke med hjertet i stedet for hodet.

Starmus-diskusjon:

Slik vil ekspertene at barn skal læres opp og inspireres

Et stjernespekket panel på Starmusfestivalen var helt enige om at barn må inspireres til utforskning og læres opp i kritisk tenking fra svært ung alder.

Kraftige reaksjoner mot nobelprisvinner på Starmus

Chris Pissarides sa han stoler mer på en mannlig stemme, enn en kvinnelig.