Ny lov for ansatte ved universiteter og høyskoler:

Fagforening mener særregler vil føre til at loven ikke får ønsket effekt

Loven som skal føre til færre midlertidige ansatte i staten møter kritikk fra fagforeningene.
Teknas president, professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU, Lise L. Randeberg. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Teknas president, professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU, Lise L. Randeberg. Foto: Sølvi W. Normannsen

- Det er positivt at regjeringen vil innføre en treårsregel for midlertidighet, slik man har i arbeidsmiljøloven. Samtidig opprettholdes muligheten for å forskjellsbehandle eksternfinansierte stillinger i universitets- og høgskolesektoren, og det er ikke like positivt. Det er i denne sektoren våre medlemmer opplever dårligst stillingsvern, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i fagforeningen Tekna og professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU.

Onsdag la Regjeringen frem lovforslaget som skal gjøre det vanskeligere for staten å bruke midlertidige ansatte, og med det også enklere å få seg jobb i for eksempel universitets- og høgskolesektoren. Men fagforeningene er ikke helt med på at det vil være resultatet av lovverket.

LES OGSÅ: - Det å være midlertidig ansatt påvirker det jeg gjør i mange sammenhenger

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

- Lovendringen uthules

- I statlig sektor som sådan vil nok lovforslaget kunne medføre færre midlertidige stillinger, men når det gjelder universitets- og høgskolesektoren vil ikke effekten bli den samme ettersom man lager særregler for eksternfinansierte stillinger.

Også sentralt i Forskerforbundet er det skepsis til effekten av det nye lovforslaget.

– Regjeringen sa at regelverket i staten skulle bli mer som i Arbeidsmiljøloven, hvor bare arbeid av midlertidig karakter gir grunnlag for midlertidige ansettelser. Men i lovforslaget uthules denne lovendringen med unntak og tolkningsrom knyttet til det de kaller statens særpreg. Slik kan loven gi institusjonene fortsatt handlingsrom til å ansette midlertidig. Det er ikke akseptabelt, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Han mener Stortinget nå må gjøre sitt for å sikre en lov som faktisk gir mindre midlertidig arbeid.

– Sanner og Isaksen var helt tydelige på at målet var lavere midlertidighet i UH-sektoren da de presenterte lovendringen forrige uke. Med dette lovforslaget vil de slite med å nå det målet. Nå må Stortinget tette smutthullene slik at forskere får samme rett til fast stilling som ellers i arbeidslivet, sier han.

Her kan du lese Ytringen «De «midlertidig faste» - hva betyr fast ansettelse ved NTNU?».

Kan svekke uavhengigheten

Og skespsien til den nye loven kan også høres i gangene til hovedkontorene til de andre fagforeningene. I Norsk Tjenestemannslag mener de at det nye lovforslaget vil svekke oppsigelsesvernet, og gjøre de ansatte sårbare for vilkårlighet og utenforliggende hensyn. Nestleder Kjersti Barsok mener det ser ut som om forslaget vil svekke ansattes muligheter til å ta oppsigelser til rettsapparatet.

- Utvidelse av adgangen til oppsigelse vil kunne svekke tjenestemennenes faglige og politiske uavhengighet, sier hun.

I tillegg er NTL også kritiske til at rådene i ansettelsesprosesser skal bort.

- Det hjelper lite å stramme inn på reglene om midlertidige ansettelser når det er praktiseringen av reglene som er problemet. Dette vil gi mindre trygge arbeidsforhold, og ikke gjøre staten til en mer attraktiv arbeidsplass.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tapte søksmålet mot NTNU

Hilde Skeie saksøkte NTNU etter å ha blitt tvunget ut av lederjobben ved Internasjonal seksjon. NTNU ble frifunnet av Sør-Trøndelag tingrett.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

Én NTNU-forsker blant de fjorten nye i akademi for yngre forskere

Akademiet for yngre forskere har plukket ut 14 nye medlemmer. Guro Busterud fra NTNU er en av dem.

Erfaringer etter en måneds kamp mellom de ulike bærekraftsmålene

NTNU er interessert, her er det forståelse for at Afrika er det neste viktige kontinentet, skriver er vår gjestekommentator, som har permisjon fra varaordførerjobben i Trondheim for å jobbe med bærekraft for regjeringen i Ghana.