Bovim mener March for Science er et nederlag

Lørdag holder Gunnar Bovim appell for March for Science. Men: «Det er et nederlag at marsjen er nødvendig.»
Donald Trumps angrep på klimaforskere fikk det amerikanske vitenskapssamfunnet til å reagere. Lørdag 22. april arrangeres vitenskapsmarsjer over hele verden som reaksjon på det man opffatter som et netativt vitenskapsyn i den nye amerikanske administrasjonen.
(Foto: AP)

Donald Trumps angrep på klimaforskere fikk det amerikanske vitenskapssamfunnet til å reagere. Lørdag 22. april arrangeres vitenskapsmarsjer over hele verden som reaksjon på det man opffatter som et netativt vitenskapsyn i den nye amerikanske administrasjonen. Foto: AP

Gunnar Bovim har lite til overs for Donald Trumps vitenskapssyn. Likevel vil NTNU-rektoren helst unngå å «blåse i trompeten» når han tar egne forskere i forsvar mot urettmessige angrep fra politikere.

March for Science arrangeres i en rad norske byer lørdag ettermiddag, deriblant Trondheim. Arrangørene lokalt inviterte Bovim til å holde appell. Rektoren var først negativ, men takket siden ja. I dette intervjuet forteller han hvorfor.

Kinesiske tilstander

Universiteter verden rundt opplever urolige tider. I Ungarn vil myndighetene nedlegge et universitet. I Tyrkia har mange forskere og universitetsledere fått sparken. I Kina strammes den statlige kontrollen ytterligere til. I USA har man fått en president som mistror vitenskapen i allmennhet.

Hvordan ser situasjonen ut sett fra en norsk universitetsleders kontorvindu? NTNU-rektor Gunnar Bovim har tre kriterier han anvender for å fortolke denne situasjonen. Forskningskvalitet, forskningsressurser og forskningsfrihet. Det er ikke nødvendigvis tett sammenheng mellom disse tre faktorene.

- Det bedrives mye god forskning rundt om i verden, også i samfunn hvor de politiske frihetsgradene ikke er imponerende. Jeg var i Kina nylig. Vi ønsker ikke den politiske situasjonen kinesiske universiteter opererer under, men de bedriver mye god forskning. Myndighetene er opptatte av å stimulere til en kunnskapsbasert utvikling av landet. Samtidig som ytringsfriheten har trange kår. Så er spørsmålet naturligvis i hvilken grad de har frihet til å publisere sin forskning.

Tyrkia og Ungarn

Bovim ser med særlig bekymring på enkelte regimers aktive styring av akademia. Dette gjelder spesielt Ungarn og Tyrkia akkurat nå.

- Vi bekymrer oss selvfølgelig for kollegers skjebne - dette er også synd for landene selv, ettersom de går glipp av et akademia som kommer med originale ideer, innovasjon, nyvinnende tenkning. Det er å gjøre egne befolkninger en bjørnetjeneste.

- Ser vi en økning i slik regimeinitiert undertrykking av akademia rundt om i verden?

- Det er jeg ikke sikker på. Om du går litt tilbake i tid, til for eksempel mellomkrigstida, var jo ikke akademisk frihet akkurat dominerende i enkelte europeiske land. Men i disse tider ser vi bekymringsfulle tilstander i enkelte land rundt omkring.

- Trump gjør verden en bjørnetjeneste

Bovim peker på en vesensforskjell mellom før og nå når det gjelder samspillet mellom akademia og samfunnet.

- Akademia er så mye mer omfattende i dag. Det er svært mange flere forskere, som er i langt tettere inngrep med samfunnet omkring. Forskerne satt dessuten lengre fra verden omkring – elfenbenstårnene var høyere og hadde tykkere vegger før. Kunnskapsproduksjonen er vesentlig større, diskusjonsmulighetene som forskningen bereder grunnlaget for, er også betydelig mer omfattende.

- Dermed er kontaktflaten mellom politikere og forskere også mye større enn før. Med dette som bakteppe: Hvor bekymret er du for det som foregår i USA akkurat nå?

- Jeg liker overhodet ikke måten Trump-administrasjonen ordlegger seg overfor forskerverdenen. Jeg synes han bedriver en retorikk som reduserer tyngden av kunnskap, og det er å gjøre både sitt land og verden en bjørnetjeneste. Men det er et faktum at Donald Trump er lovlig valgt. Demokratiet har talt.

- Men er det ikke legitimt å protestere mot et lovlig valgt regime, eventuelt gripe til sivil ulydighet?

- Absolutt! Men man kan ikke si annet enn at det er fri debatt i USA. Det amerikanske samfunnet framstår fremdeles som åpent. Om du snur resonnementet ditt så er det jo også denne demokratisk valgte presidentens rett til å ytre hva han mener.

Ingen March against Trump

- Du skal snakke undere March for Science-arrangementet i morgen lørdag. Hvor legitimt er det for universiteter å være aktører i den politiske debatten?

- Jeg mener universiteter skal være forsiktige med å fremme spesielle synspunkter, være forsiktige med å bli politiske aktører. Samtidig er det visse universelle rettigheter man må hegne om. Ytringsfrihet er grunnleggende for universiteters funksjon, og er noe man må stå opp for. Men jeg får ganske mange henvendelser om saker med etiske og partipolitiske problemstillinger innbakt, hvor det ytres ønske om at jeg skal gå ut og ta stilling, hvor jeg er svært tilbakeholden, sier Bovim.

Litt senere i intervjuet nevner han blant annet Nei til atomvåpen.

- Når det gjelder March for Science så oppfattet jeg først det som en March against Trump, og det vil ikke jeg være med på. Jeg kan ha misforstått dette i starten, men min vurdering er at initiativet har endret seg underveis fra å være en protest mot han og mot valget til å bli en markering av ytringsfrihet. Dette er ikke bare uproblematisk, men også en meget god ting å støtte.

Prippen rektor?

- Greit. Dette kan være en fornuftig og edruelig holdning, i normale tider. Men NTNU under din ledelse har tatt mål av seg å være en global aktør. Verden er utvilsomt blitt et mer urolig sted, også for Akademia. Kan din holdning her framstå som litt prippen – nå er det, som svenskene sier, «skarpt läge» for forskere og universiteter rundt om, og da holder det vel ikke å være så tilbakeholden  som du har vært?

- Men det er forskjell på hva vi som institusjon skal være og hva våre forskere kan gjøre. Nå for eksempel Trump sier at klima ikke er en sentral problemstilling, og våre forskere sitter på data som sier at det er en kjempeviktig problemstilling  som vi må agere på, så skal våre forskere kunne gå ut og si det.

En telefon til Per

- Temaet «fake news» – begrepet har en dobbel side, ved at det produseres falske nyheter – samtidig som ekte nyheter brennemerkes som falske bare fordi man ikke liker hva disse nyhetene forteller. Nå ser vi tendenser til at begrepet «fake science» inntar den samme, doble posisjonen. I den sammenheng: Når du som norsk universitetsleder opplever at dine forskere angripes av norske statsråder som ikke liker forskningen deres: Har ikke du da et ansvar for å gå ut og slå fast at dette er uakseptabelt?

- Ja, jeg har et ansvar for å gjøre det klart at sånt er uakseptabelt. Det er imidlertid ikke alltid at avisene er rette sted å si det.

- I tilfellet med Per Sandbergs angrep på NTNU-forskere, foretok du en slik klargjøring?

- Det gjorde jeg. Det er legitimt for politikere å stille spørsmål ved forskning vi kommer med, men det er ikke legitimt å forlange at forskerne skal være enige med politikerne. Det har vi meddelt.

- Er ikke du i overkant engstelig for å havne i offentlig polemikk med politiske aktører, statsråder og andre?

- Det kan hende. Jeg har også fått beskyldninger som går andre veien. Her er det ulike oppfatninger. Det er ikke alltid trompetmetoden som er mest effektiv. Men Rektor skal stå last og brast med forskernes frihet til å ytre seg.

- Men når du synes en politiker har gått over streken så foretrekker du heller å ta en telefon enn å ytre deg i avisa?

- Ja.

- Kan det tenkes at det offentlige ordskiftet har godt av en universitetsleder som gir en politiker som har gått over streken en smekk over fingrene – i full offentlighet?

- Det kan godt hende. Det er en avveining. Det er ikke alltid slike samtaler tjener på å bli polarisert, for da blir diskusjonen raskt politisert. Det er ikke demokratifremmende.

- Du er invitert til å holde appell i morgen. Hva vil du ha sagt?

- At det er et nederlag for oss som storsamfunn at man må holde en slik marsj. Det burde ikke være nødvendig, men dessverre er det slik.

March for Science
  • Går av stablenen «Earth day» 22. april over hele verden.
  • Oppsto etter hva man oppfatter som Trump-administrasjonens fiendtlige holdning til vitenskap.
  • Marsjene organiseres lokalt i hver by, hvor de ulike initiativtakerne arbeider uavhengig av hverandre. March for Science Washington tok initativete, og «eier» konseptet.
  • Motto: «Science, not Silence.»
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Linjeforeningene:

- Alle inntekter går tilbake til studentene

Linjeforeningene mener det er normalt å ta betalt for bedriftspresentasjoner og annonsering, og viser til at det de gjør både kommer næringslivet og studentene til gode.

Cern-topp på NTNU for å knytte tettere bånd

Cern-toppen Roberto Losito besøker NTNU torsdag og fredag for å se hva som kan friste til videre samarbeid. Viserektor Jørn Wroldsen tror på omfattende utveksling av forskere og studenter.

Ottersen blir rektor på Karolinska

Den svenske regjeringen har besluttet å ansette Ole Petter Ottersen som ny rektor ved Karolinska.

Ytring:

Uheldig polarisering mellom fag og pedagogikk

Lærarar treng både fagleg fordjuping og pedagogisk kompetanse.