Seks av ti fullfører bachelorgraden sin på normert tid

Tilstandsrapporten for høyere utdanning legges fram av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i dag tirsdag.
42 prosent av besvarelsene som får sensur av norske utdanningsinstitusjoner får karakterene A eller B.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

42 prosent av besvarelsene som får sensur av norske utdanningsinstitusjoner får karakterene A eller B. Foto: KRISTOFFER FURBERG

I 2016 fikk 42 prosent av besvarelsene som ble bedømt ved norske utdanningsinstitusjoner karakteren A eller B. I den andre enden av skalaen er det 8 prosent av besvarelsene som får stryk. Det viser Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2017.

Der legges det vekt på at høyere utdanning i Norge er et område i vekst, og at antallet studenter i Norge for første gang prasserte en kvart million i fjor. OECD-statistikk viser også at Norge er et av landene hvor flest personer tar høyere utdanning på et eller annet tidspunkt i livet.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

LES OGSÅ: Humaniorameldingen: - Humanistene skal bli mer synlige

LES OGSÅ: Humaniorameldingen: - De leverer på en forbilledlig måte

For få fullfører på normert tid

Det høyere antallet studenter har også ført til en tilsvarende økning i antall avlagte studiepoeng, men rapporten viser til at gjennomføringsgraden på normert tid er «lavere enn ønskelig», i underkant av 40 prosent på bachelornivå og litt høyere på masternivå. Tallet øker betydelig når man legger til et år, med rundt 10 prosentpoeng for bachelornivået og cirka 15 prosent for mastergradsnivået står det i rapporten. En stor andel studenter trenger med andre ord lengre tid enn det som er satt opp for å fullføre studiene.

Rapporten peker også på at det er stor forskjell mellom de forskjellige studiene hva gjelder studentenes tidsbruk på faglige aktiviter. «Mest tid bruker de ved de utøvende kunstutdanningsinstitusjonene og Norges handelshøyskole, samt odontologistudiene. I den andre enden av skalaen finner vi språk, pedagogikk, antropologi og sosiologi» står det i rapporten. «Interessant nok er det der studentene bruker mest tid på studiene, at de vurderer kvaliteten som høyest».

Videre skriver KD at arbeidsledighet ikke er noe stort problem for uteksaminerte kandidater på mastergradsnivå, men at en del har arbeidsoppgaver som ikke krever høyere utdanning. Denne skjevheten mellom utdannelse og arbeidsoppgaver er størst blant uteksamenierte studenter fra humanistiske og estetiske utdanninger.

Det vises også til at måltallene for gjennomføring av doktorgraden ikke er nådd, og dårligst stilt er det innenfor humaniora. Det er ikke det at kandidatene i humanistiske fag bruker lengre tid på studiet som gjør dette, men at de er gjennomgående eldre.

Inntekter som indikator

Tilstandsrapporten viser til eksterne inntekter som en indikator for kvalitet til, og relevansen av, forskningen som gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner, og her har det vært en tydelig økning de siste årene. I 2016 var de samlede inntektene fra Forskningsrådet på tre milliarder kroner for de statlige institusjonene, mens de private fikk omtrent 18 millioner kroner. Hva inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet per faglig årsverk angår, var snittinntektene til de statlige institusjonene i 2016 på 143.800 kroner, mot 120.700 kroner for de private.

I 2016 ble det bevilget 33,5 milliarder korner til universiteter og høyskoler over statsbudsjettet, i tillegg til midler fra blant annet Forskningsrådet, regionale forskningsfond og EU som løpte seg til rundt 3,6 milliarder kroner.

I rapporten kommer det også frem at andelen kvinner i faglige toppstillinger har økt med omtrent et prosentpoeng i året de siste ti årene, og er nå oppe i 28 prosent. Dette er over EU-gjennomsnittet, men «andelen er likevel for lav og burde øke raskere» ifølge rapporten, som også understreker at andelen midlertidig ansatte i sektoren er for høy.

Tilstandsrapporten:

Tilstandsrapporten er utarbeidt av analyseteamet i Universitets- og høgskuleavdelinga, i samarbeid med Avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk (AIK) og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

Datagrunnlaget er i hovudsak frå Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ved Norsk senter for forskingsdata (NSD).

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Rådmannen ønsker å stoppe dette UKA-arrangementet

Tirsdag behandles skjenkebevillingene til arrangementene i Dødens Dal under UKA17 i formannskapet. Der innstiller rådmannen på at alle arrangementer får bevilling, med unntak av ett.

Stang på en fredag:

Utopiske NTNU

Margrethe C. Stang har en ønskeliste for hvordan en samlet campus bør være.

- Fusjon med Volda vil være god match for oss

Ansatte ved Høgskulen i Volda mener de bør fusjonere med NTNU. - Det må være en faglig oppside om det skal være aktuelt, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim. Ifølge førsteamanuensis Jens Barland er det nettopp det.

Automatisk begrunnelse etter eksamen:

Hvordan kan et ønske om å lære være bortkastede ressurser?

Jeg vet ikke om automatisk begrunnelse for alle er en god idé, men jeg skjønner ikke hvorfor man er så motvillig til å prøve.