Foreslår eget departement for lavutslipp

Klimateknologien er der, men norske utslipp fortsetter å øke. Nils Røkke lanserer et forslag han tror kan sende Klima-Norge ut av dødvannet.
Opprett egen minister for lavutslipp som første skritt mot lavutslippssamfunnet, foreslår Nils A. Røkke.
(Foto: Ned Alley/NTB)

Opprett egen minister for lavutslipp som første skritt mot lavutslippssamfunnet, foreslår Nils A. Røkke. Foto: Ned Alley/NTB

Mister Klimateknologi personlig, Nils A. Røkke, går til jobben som leder for den europeiske energiforskningsalliansen EERA. Fra høsten av  skal han dele tida likt mellom Trondheim og Brussel. Det første han sa til NTB, som meldte om overgangen, var at transportsektoren må se på hvordan man kan få ned utslippene. Fra norske veier kan Sintef Energis Direktør for bærekraft (hans offisielle tittel) berette om gode erfaringer.

- Elektromobilitet er et område hvor norske politikere har oppnådd tydelige resultater, sier Røkke til UA, og viser blant annet til den langvarige og omfattende satsingen på ZEV – zero emission vehicles.

 Men på de fleste andre områder har framgangen vært betydelig mer moderat. Røkke berømmer satsingen på klimatiltak langt borte, gjennom kanaler som Regnskogfondet og Det grønne klimafondet som ble opprettet etter København 2009 – men når det kommer til tiltak som monner nærmere Norge skorter det.

- Det vi har fått til på hjemmebane står ikke i forhold til anstrengelsene på bortebane. Det er ikke snakk om å velge: Et slags enten-eller, at enten tar vi kuttene hjemme eller så gjør vi det borte. Det er både-og som må gjelde, oppfordrer Røkke.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Industrien lengst framme

CO2-utslipp i Norge skjer på fire hovedområder: Landbruk, transport, olje/gass og industrien.

- Industrien har faktisk vært lengst framme i å ta nye miljøteknologier i bruk. Her har både NTNU og Sintef arbeidet tett med industrien i mange år for å øke effektiviteten og redusere klima og miljøavtrykket. Når det gjelder transport har elektrifiseringen med ZEV-er bidratt merkbart, her er det mye å hente når det gjelder for eksempel elektrifisering av ferjetransport og tyngre transport hvor Røkke også tror hydrogen vil bety en forskjell - også maritimt.. Innen landbruk, som utgjør de minste utslippene av disse fire områdene, svever man foreløpig i villrede om hvordan dette bør gjøres, sier Røkke.

Desidert mest er det å hente i petroleumsnæringen.

- Innen olje- og gassproduksjon er mye ugjort, sier Sintefs direktør for bærekraft.

- I første omgang handler det om effektivisering og elektrifisering/avkarbonisering av plattformene og CO2-deponering i petroleumsfelt og dypt under havbunnen i såkalte akviferer.

Politikerne kjenner ikke at det haster

Nils Røkke forteller at om man går gjennom sektor etter sektor ser man at det fins tilgjengelige teknologier og systemer som har potensial i seg til å redusere CO2-utslipp så det monner. Likevel holder totale norske utslipp seg på samme nivå, faktisk ser man fremdeles en svak økning.

- Tallene forteller for eksempel at norske utslipp av CO2 økte med 2 millioner tonn i perioden 1990-2015. Det sier vel sitt.

- Hvorfor er det slik?

- Jeg mener å spore en manglende «sense of urgency» blant politikere – man tror åpenbart at man fremdeles har god tid på å gjøre noe. Det har man ikke. Vi snakker om noen tiår til å gjennomføre betydelige kutt slik at jorda blir et bedre sted, bedre helse for folk, konkurransedyktig industri og økonomi og et anstendig generasjonsregnskap.

- Så hva mener du bør gjøres?

- Jeg tror vi må få til en fundamental endring i vår måte å tenke på omkring energi og klima, svarer Røkke.

Tregradersmålet også utsatt

Konkret slår ham frampå å opprette et eget «lavutslippsdepartement».

- Vi har allerede et klima- og miljødepartement?

- Men det departementet har ansvar for alt fra CO2-utslipp til skyting eller ikke skyting av ulv. Jeg mener et strukturelt problem er at ansvaret for utslippsreduksjoner er spredd ut på departementene og på virkemiddel med ulikt eierskap, sier Røkke.

Denne spredningen medfører en fragmentering som hindrer en samlet innsats, tror han.

Om man hadde et lavutslippsdepartement som fikk samme status som finansdepartementet, og kan «bevilge» utslipp slik Finansdepartementet bevilger penger, tror Røkke man vil få et langt mer kraftig styringsredskap på øverste nivå.

Dette kan gjøres trinnvis, ved at man i første omgang oppretter en lavutslippsminister uten portefølje, med sete ved Statsministerens kontor, med sikte på å utstyre vedkommende med et departement etter hvert.

For Nils Røkke er dette et forsøk på å tenke utenfor boksen.

- Håpet om å holde oss under 1,5 graders temperaturøkning er i praksis forlatt. Det samme er i ferd med å skje for 2-graderen. Se bare på de siste dataene rundt issmelting og breer i Antarktis, vi snakker nå om mm/måned i stedet for mm/år. Det neste er tregradersgrensen, som også står i fare for å ryke om ingenting skjer ganske raskt, konstaterer bærekraftsdirektør og påtroppende EERA-sjef Nils A. Røkke.

- Fortjener ros for å tenke utenfor boksen

Hilde Opoku er vararodfører for Miljøpartiet de Grønne i Trondheim.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Hilde Opoku er vararodfører for Miljøpartiet de Grønne i Trondheim. Foto: KRISTOFFER FURBERG

- Røkke skal ha ros for sin vilje til å tenke utenfor boksen, og jeg er helt enig i at vi nå må rigge systemene våre slik at vi faktisk når målene vi har forpliktet oss til sier varaordfører fra Miljøpartiet De Grønne i Trondheim, Hilde Opoku.

Opoku er utdannet statsviter ved NTNU med industriell økologi som spesiale.

- Det er riktig tenkt: Hvordan koordinere og organisere tiltakene slik at alvoret i situasjonen blir tatt på alvor, fortsetter hun.

Men en egen lavutslippsminister uten departement har MDG-politikeren mindre sans for.

- Vi har allerede klima- og miljøminister Vidar Helgesen som en Johan uten land i regjeringen. Slike ministre blir mer til regjeringspynt enn til praktisk nytte.

Opoku har mer tro på en egen koordinerende minister med sete ved Statsministerens kontor, eventuelt hos finansministeren, utstyrt med mandat og virkemidler som gir gjennomslagskraft.

- Forrige regjering hadde Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ved SMK, selv om akkurat han var mer en høyutslippsminister.

Klimatiltak i Trondheim

Varaordfører Opoku er opptatt av at forpliktende nasjonale klimatiltak også er avgjørende for å nå målene på lokalt plan. Derfor har hun tatt initiativ til nye mål for klimaplan for Trondheim kommune. Til tiltaksplanen, som legges fram for Bystyret 18. mai, foreslår Opoku nettopp å opprette en egen klimakoordinatorstilling forankret i den administrative ledelsen som skal ha oversikt over mål, tiltak og virkemidler og se til at alle kommunens enheter, samarbeidspartnere og statlige etater sørger for at målene i planen følges opp. Det er tross alt framtida vår som står på spill.

- Målet er å få en samlet oversikt på alt som angår energi - og klimatiltak i Trondheim kommune, for slik å bidra til at Trondheim innfrir sin andel av Parisavtalen og at Norge som nasjon når klimamålene mot 2030, sier Hilde Opoku.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

KD slår fast at NTNU brøt loven da de krevde egenbetaling for studieturer

Samtidig åpner departementet for å diskutere hvor linjene skal trekkes, og har bedt om tilbakemeldinger fra sektoren.

Studenter tar opp forbrukslån for å dekke månedlige utgifter

6 prosent av unge mellom 18 og 29 år tar opp kreditt- eller forbrukslån for å forsørge seg selv, viser en undersøkelse. 

Tøffere kamp om studentboligene

Mindre enn 15 prosent av studentene i Norge vil kunne bo i studentbolig i år, ifølge Norsk studentorganisasjon (NSO).

Titusenvis får ønsket studieplass, men ikke alle utdanninger leverer

Når om lag 55.000 nye studenter møter opp ved høyskoler og universiteter i høst, kan ikke kunnskapsministeren garantere at alle vil få god nok undervisning.