Backbencherne om falske nyheter

Henrik Kierulf (H) vil gjerne inn på Stortinget. Jorodd Asphjell (AP) vil gjerne bli gjenvalgt. Begge sliter med å «komme på» i medier. Frister det å ty til fake news?
Henrik Kierulf(t.v.) og Jorodd Asphjell under mandagens diskusjon om falske nyheter.
(Foto: Tore Oksholen)

Henrik Kierulf(t.v.) og Jorodd Asphjell under mandagens diskusjon om falske nyheter. Foto: Tore Oksholen

- Det hender jeg har vært irritert, innrømte Asphjell.

- Ja, det kan oppleves som krevende å få gjennomslag i avisa, kommenterte Kierulf.

Stedet var Trondheim Folkebibliotek, temaet var fenomenet «Fake News» – falske nyheter – og innleder var NTNUs medieforsker Jens Barland. Førsteamanuensen har blant annet bakgrunn som vaktsjef i Dagbladet og redaktør i Stavanger Aftenblad, og var for anledningen hyret inn som innleder over oppgitt emne, samt moderator med politikerne Kierulf og Asphjell i panelet.

Ingen av de to politikerne tilhører sine respektive partiers mest profilerte politikere, og de opplever det som tidvis temmelig krevende å få den oppmerksomheten i mediene som så sårt trengs. Men begge understrekte at man ikke kommer noen vei om man ikke er sannferdig.

- Om man ikke lykkes med å få medienes oppmerksomhet om eget utspill er det bare å prøve igjen, vinkle om – samt å bruke egne kanaler, ikke minst gjennom sosiale medier, sa Kierulf.

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.

Å stemple sannhet som løgn

Og nettopp sosiale medier spiller hovedrollen når det gjelder spredning av falske nyheter. Ikke bare det allmenne publikum, men også journalister i regulære medier, kan ha til dels store problemer med å skjelne på hva som er hva.

Barland redegjorde for flere former for falske nyheter: Satiren, den rene, konspiratoriske løgnen, den delvise usannheten – som da SVs Audun Lysbakken påsto at regjeringen hadde tatt skolefrukten fra skolebarna og brukt samme pengesummen til å øke taxfree-kvoten så de voksne skulle få mer billig alkohol – og det å gi ekte nyheter en egen vri slik at man får noe som ikke er sant. Det siste kan skje gjennom at man lenker opp til en ekte artikkel i en nettavis, og gi den en innpakning som vrir innholdet i artikkelen.

Så har fenomenet falske nyheter også den varianten at man bruker begrepet til å stemple ekte nyheter som man ikke liker, som da justisminister Per-Willy Amundsen beskyldte politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys for å spre falske nyheter.

Om pissprat

Produsenter av falske nyheter antas å kjenne sannheten – de vil bare ikke at andre skal vite om den, derfor foretrekker de å servere en usannhet, fortrinnsvis av opportunistiske grunner.

Men det fins en annen variant. I en amerikansk vitenskapelig artikkel fra 2005, med tittelen «On Bullshit», redegjør filosofen Harry Frankfurt ved Princeton University for en særlig underkategori av spredere av usannheter: De som ikke bryr seg om det de sier er sant eller usant, så lenge historiene de serverer har en effekt på mottakeren.

Slike «bullshittere» kan gjerne være politikere. På spørsmål fra UA om Asphjell og Kierulf opplever det som et problem at norske politikere sprer «bullshitt» – pissprat på norsk –  svarte Kierulf slik:

- Det fins helt sikkert norske politikere som driver med pissprat. Derfor er det viktig med en kritisk presse – og et kritisk publikum. Det synes jeg vi har i Norge.

Barland spurte panelet om hvilke råd de har til unge politikerspirer. Asphjell:

- Vær åpen og ærlig. Stå for det du står for, ikke prøv å være en annen enn den du er.

De ti mediebud

Så hvordan skal en stakkars avisleser forstå at den «nyheten» hun sitter og leser på skjermen er løgn og fanteri?

Her listet Barland opp 10 gode råd som Medietilsynet og Faktisk.no har fått utarbeidet:

1. Vær skeptisk til overskrifter. Falske nyheter har ofte fengende overskrifter med bare store bokstaver og utropstegn. Hvis overskriften har sjokkerende påstander som virker utrolige, er de sannsynligvis det.

2. Se nøye på URL-adressen. URL-adresser som oppleves som de er forfalsket eller ikke ser ut som de pleier, kan være et tegn på falske nyheter. Mange nettsteder som produserer falske nyheter, imiterer autentiske nyhetskilder ved å gjøre små endringer i URL-adressen. Du kan gå til nettstedet og sammenligne URL-adressen med etablerte kilder.

3. Undersøk kilden. Forsikre deg om at nyheten er skrevet av en kilde du stoler på, og som har rykte på seg for å være korrekt. Hvis nyheten kommer fra en ukjent organisasjon, kan du sjekke Om-delen på Facebook-siden deres for å finne ut mer.

4. Vær oppmerksom på uvanlig formatering. Mange nettsteder som produserer falske nyheter, har stavefeil eller klønete layout. Hvis du ser disse faresignalene, bør du være skeptisk til det du leser.

5. Vurder bildene. Falske nyheter bruker ofte manipulerte bilder eller videoer. Noen ganger kan bildet være ekte, men tatt ut av sin sammenheng. Du kan søke på bildet for å sjekke hvor det kommer fra.

6. Sjekk datoene. Falske nyheter kan inneholde tidslinjer som ikke gir mening, eller datoer for hendelser kan ha blitt endret.

7. Dobbeltsjekk bevisene. Sjekk forfatterens kilder for å bekrefte at de er riktige. Hvis nyheten mangler bevis eller bruker ikke-navngitte eksperter, kan det bety at det er en falsk nyhet.

8. Se på andre rapporter. Hvis ingen andre nyhetskilder rapporterer noe om nyheten, kan det tyde på at den er falsk. Hvis nyheten rapporteres av flere kilder du stoler på, er det mer sannsynlig at den er sann.

9. Er nyheten en spøk? Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom falske nyheter og humor eller satire. Sjekk om kilden er kjent for å lage parodier, og om detaljene og stilen til nyheten tyder på at den bare er ment som en spøk.

10. Noen nyheter er falske med hensikt. Vær kritisk til nyhetene du leser, og del bare nyheter som du vet er troverdige.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nå kommer robotene som kan skrive forskningsartikler

Et amerikansk selskap har utviklet en programvare som sies å kunne skrive forskningsartikler. 

NTNUs handlingsplan for likestilling:

Nevner ikke seksuell trakassering

NTNUs kommende handlingsplan for likestilling inneholder ikke ett ord om seksuell trakassering.

Ønsker mer nordisk samarbeid i UH-sektoren

Foreslår flere tiltak for å få til et bedre samarbeid og et felles nordisk utdannings- og arbeidsmarked.

Bare tre kjente tilfeller med professorer som er sparket

Å gå til avskjedssak av professorer er noe som skjer svært sjeldent, og kun ved grove pliktbrudd.