Stortingsvalget 2017:

Dette er partienes plan for finansiering av UH-sektoren

Fungerer dagens finanseringsmodell? Skal tellekantene fjernes? Det er det delte meninger om blant de største partiene.
Senterpartiet og Rødt er blant partiene som er mest kritiske til dagens finansieringsmodell.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG (Montasje))

Senterpartiet og Rødt er blant partiene som er mest kritiske til dagens finansieringsmodell. Foto: KRISTOFFER FURBERG (Montasje)

Politikken for universitets- og høyskolesektoren er ikke den heteste poteten i valgkampen. Hva mener egentlig partiene? Det har UA forsøkt å få klarhet i ved å stille tre sentrale spørsmål til de ni største partiene.

I denne første artikkelen svarer de på følgende spørsmål:

* Er det noe ved dagens finansieringsmodell dere ønsker å endre på?

Dette svarer de:

Arbeiderpartiet – Marianne Aasen

Stortingsrepresentant

Vi har støttet hoveddelene i nytt finansieringssystem i Stortinget, men har tro på at utviklingsavtaler skal brukes mer aktivt for alle institusjoner. Det resultatbaserte systemet har både positive og negative sider. Det har økt publiseringene kraftig, men samtidig hatt liten effekt på studentfrafall og studiekvalitet, derfor er vi åpne for andre og mer treffsikre måter å finansiere sektoren på. Om det viser seg å være vellykket, er mer bruk av utviklingsavtaler som erstatning for resultatbaserte finansiering noe vi vil vurdere. Vi vil også gjennomgå finansieringen av livslang læring, som en del av vår kompetansereform.

Fremskrittspartiet – Hårek Hansen

Politisk rådgiver

FrP vil dreie finansieringsordningene til UH-sektoren, slik at de i større grad brukes til å styre de høyere utdanningsinstitusjonenes kapasitet, for å styrke de utdanningene arbeidslivet i størst grad etterspør: ingeniører og teknologer.

Høyre – Mari Holm Lønseth

2. kandidat i Sør-Trøndelag

Finansieringsmodellen er nylig endret, etter en større gjennomgang av en egen ekspertgruppe. Endringene er behandlet av Stortinget i flere omganger, og har nylig trådt i kraft. Det viktigste noen år fremover der derfor ro om finansieringssystemet. Universiteter og høyskoler har lite glede av et finansieringssystem som stadig endres. Etter noen år får vi erfaring med hvordan endringene har virket. Da kan det være aktuelt å ta opp igjen diskusjonen.

Venstre – Trine Skei Grande

Partileder

Venstre vil styrke den frie grunnforskningen gjennom økte basisbevilgninger. Sektoren behøver et finansieringssystem som gjør det lett for institusjonene å vite hva de kan forvente, men som også er tydelig på forventninger til resultat og kvalitet. Venstre støttet hovedtrekkene i endringene som ble innført i 2017, men sikret gjennom forhandlingene en mer forutsigbar innfasing for de institusjonene som kom dårligere ut. Mer generelt, så vil jeg påpeke to ting om finansiering: For det første at departementene må være mindre detaljstyrende i sin styring av programmene i Norges Forskningsråd. Og for det andre at den store utfordringen for forskningsinnsatsen i Norge ligger i at vi henger etter med næringsrettet forskning. Mens vi er på linje med sammenlignbare land i offentlig bidrag til forskning, så ligger for eksempel våre nordiske naboer langt foran oss når det gjelder næringslivets forskningsinnsats. Dette må vi rette på blant annet ved å forbedre SkatteFUNN-ordningen som gir skatteinsentiver for forskning i næringslivet, og legge bedre til rette for tett samarbeid med forskningsinstitusjoner.

Senterpartiet – Heidi Greni

Stortingsrepresentant

Sp er kritiske til dagens finansieringssystem. Sp er bekymret for konsekvensene av den økte vektingen av resultatkomponenten, «tellekanter» og økt konkurranse på bekostning av grunnfinansiering og forutsigbarhet. Sp vil derfor øke basisfinansieringen til universiteter og høgskoler, inkludert det å utligne de historiske skjevhetene i mellom institusjoner innen samme kategori, og redusere de konkurransebaserte indikatorene i finansieringssystemet.

Kristelig Folkeparti - Knut Arild Hareide

Partileder

KrF støttet store deler av den omleggingen som er gjort, og selv om man gjerne hadde sett noen justeringer tror jeg det fornuftige nå er å få systemet til å virke en tid. KrF er spesielt glad for innføringen av en ny indikator for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), som vil bidra til mer samspill med arbeids- og næringslivet. Et bedre samarbeid mellom UH sektoren, næringsaktører, arbeids- og samfunnsliv vil gi større relevans i utdanningene, øke verdiskapingen og gjøre Norge bedre rustet til å møte store samfunnsutfordringer.  

Sosialistisk venstreparti – Elisabet Dahle

Politisk rådgiver

Vi vil ha faglig sterke forsknings- og utdanningsinstitusjoner med gode rammebetingelser for både ansatte og studenter. Vi mener derfor at grunnbevilgningene må økes og vi vil endre finansieringssystemet slik at det tar høyde for ulikheter i institusjonelle forutsetninger, fagsammensetninger og oppgaver. I vårt alternative budsjett for 2017 foreslo vi å endre H/ Frp-regjeringens opplegg ved å flytte 300 mill. tilbake fra oppdragsforskning til basisfinansiering av universiteter og høgskoler. SV mener at tellekantsystemet for forskning i sin nåværende form bør avvikles. 

Miljøpartiet De Grønne – Ingrid Liland

1. kandidat i Nord-Trøndelag

Miljøpartiet De Grønne vil sikre langsiktig finansiering av forskning, både den som skal svare på samfunnets utfordringer og grunnforskningen, som ikke må svekkes ved universitetene.

Rødt - Marie Sneve

1. nestleder

Rødt ønsker å fjerne de forhatte New Public Management-reformene fra UH-sektoren. Vi vil i utgangspunktet fjerne tellekantene helt. På veien dit vil vi støtte ethvert forslag om å redusere omfanget. I tillegg har vi fått mange tilbakemeldinger fra forskere om det at mye forskningsmidler kjøres gjennom Norges Forskningsråd og ulike EU-programmer fører til at forskere bruker alt for mye tid på å skrive søknader og tilpasse seg byråkratiske systemer - tid som heller burde brukes til å forske. Belønningssystemene forsterker allerede eksisterende problematiske forhold i akademia, og Rødt slutter seg til alle de akademikerne som mener vi må slutte å telle artikler (og siteringer mm.), og heller styrke basisfinansieringen i sektoren, slik at de ansattes vitenskapelige kunnskap i større grad kan styre prioriteringene.

(Svarene er noe forkortet av Universitetsavisa)

I de to neste artiklene om Stortingsvalget 2017 spør vi partiene: Hva er den største utfordringen i UH-sektoren i dag og hvordan ser dere for dere det fremtidige arbeidet med campussamlingen i Trondheim?

Følg UA på  FacebookTwitter  og  Instagram.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Nå kommer robotene som kan skrive forskningsartikler

Et amerikansk selskap har utviklet en programvare som sies å kunne skrive forskningsartikler. 

NTNUs handlingsplan for likestilling:

Nevner ikke seksuell trakassering

NTNUs kommende handlingsplan for likestilling inneholder ikke ett ord om seksuell trakassering.

Ønsker mer nordisk samarbeid i UH-sektoren

Foreslår flere tiltak for å få til et bedre samarbeid og et felles nordisk utdannings- og arbeidsmarked.

Bare tre kjente tilfeller med professorer som er sparket

Å gå til avskjedssak av professorer er noe som skjer svært sjeldent, og kun ved grove pliktbrudd.